Paris unga muslimer söker sig inåt

21 02 2009

Via dn.se.

Samtidigt kämpar Frankrikes unga muslimer med frågan om vad det innebär att vara fransk muslim i dag. En mycket liten minoritet lockas av maningar till heligt krig. En annan liten minoritet lockas av den ortodoxa salafiströrelsen och isolerar sig från det franska samhället i strikt men fredligt religionsliv.

En stor grupp väljer att manifestera sin identitet genom en ny muslimsk konsumtionskultur med varumärken som Mecca Cola eller joggingkläder från Dawah Wear.

Samtidigt är alla som DN talar med, imamer såväl som forskare och gräsrötter, påfallande eniga om att det finns en ny religiositet bland Frankrikes unga muslimer, intensiv och inåtvänd men inte organiserad.





Poff

20 02 2009

Luften går resolutt ut av ballongen idet imam Ahmed Esmaili fra Islamsk Råds Imamfaglig komité åpner munnen.

Moderate muslimer, dere er nødt til å rope ut og ta større plass — .





Innvandrere tjener like mye

22 01 2009

Ny forskning viser at innvandrere tjener like mye som nordmenn med med samme utdannings- og arbeidslivserfaring i Norge.

Det er mye som ikke sies i denne undersøkelsen. Man har ikke regnet med innvandrere som ikke er på arbeidsmarkedet, og dermed sies ikke noe om innvandreres økonomi generelt. Man tar heller ikke hensyn til innvandreres eventuelle vansker med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, eller hvorvidt innvandrere generelt jobber mer enn nordmenn. Men undersøkelsen viser at innvandrere som lykkes med å komme seg inn på markedet, har muligheter til å tjene like mye som nordmenn.

Og det gir et lite håp.

PS, Legg merke til hvordan «Innvandrere tjener like mye» hos SSB har blitt til «Innvandrere tjener ofte mer» hos Aftenposten.





Voldtekt og tall, del 3: Til deg som søker informasjon

28 10 2008

Det er ganske mange som lander her etter å ha søkt informasjon om seksualkriminalitet og/eller seksualkriminalitet og innvandring, derfor vil jeg gjerne gi en liten oversikt over den statistikken jeg har kommet over.

Jeg anbefaler alle som er interessert i dette temaet å lese selve statistikken, eventuelt bare statistikkenes konklusjoner og de tallene du behøver. De er ganske lettleste, og gir mye mer eksakt og nyansert informasjon enn nettavisene.

Her finner du Oslo-politiets rapporter om voldtekter i Oslo 2000-2007:

Voldtekt i Oslo 2004
Voldtekt i Oslo 2007

Masse ulike statistikker finner man hos SSB, jeg anbefaler disse:
Innvandrere og nordmenn som gjerningsmenn og offer (SSB, 2000)
Innvandrere i Norge — hvem er de og hvordan går det med dem? (SSB, 2004)

Hvis man søker svensk statistikk vil jeg anbefale BRÅ (Brottsförebyggande rådet), og spesielt disse rapportene:
Brottslighet bland personer födda i Sverige och i utlandet (BRÅ, 2005)
Våldtäkt mot personer 15 år eller äldre, Utvecklingen under åren 1995-2006 (BRÅ, 2008)
Statistik om gruppvåldtäkter (BRÅ, 2000)
Våldtäkt — en kartläggning av polisanmälda våldtäkter (BRÅ, 2005)

Mine tidligere poster om temaet finner du her:
Voldtekt og tall, del 1: Var det noen som sa voldtektsbølge?
Voldtekt og tall, del 2: Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse





Rasismebegrepet — kast eller gjenbruk?

13 10 2008

Rasismebegrepet er blitt utvannet, har vi fått høre en stund. Påstanden kommer oftest fra folk som er blitt kalt rasister, som mener at siden de blir kalt rasister har ordet blitt misbrukt. For vanlige mennesker er jo ikke rasister; det er bare skinheads og muligens en og annen FrP’er som fortjener den merkelappen.

Diskusjonen er atter aktuell sett i lys av den oppblomstrede diskusjonen rundt ambulansesaken, senest i etterkant av Ali Farahs kronikk i Ny Tid. Etter å ha lest en VG-nett-style diskusjon borte hos «Gud» ble vaarloek så opprørt at hun ikke kunne ti stille, og nå er jeg altså selv blitt bitt av samme loppa.

Utseendet er en del av førsteinntrykket man får av et menneske, og det gjelder også den delen av utseendet som forteller om etnisitet. Den første gangen jeg så en festende japaner ble jeg overrasket, for i mitt hode satt de hjemme og pugget lekser hele natta. Det er bare ett eksempel; vi kan nok finne fler, alle sammen. Men vi er nødt til å være på vakt overfor hvordan vi forholder oss til det førsteinntrykket, spesielt i profesjonelle situasjoner, som var tilfelle i Farah-saken.

En del synes å mene at hvis man baserer fordommene sine på kultur og statistikk i stedet for på biologiske raseteorier, kan oppfatningene ikke lenger klassifiseres som rasisme. Eksempel: Somaliske innvandrere er mer kvinneundertrykkende og kriminelle, og går oftere på sosialen, enn etniske nordmenn. Altså har jeg rett når jeg sier at somaliere er kriminelle, konebankende døgenikter. Men så lenge saken går ut på å tillegge folk av en bestemt etnisitet egenskaper de fleste av dem ikke har, og diskriminere dem deretter, så er det revnende likegyldig om argumentasjonen handler om biologi. Det er rasisme.

Blir rasistiske holdninger mindre feil fordi mange uttrykker dem høyt? Et av argumentene mot bruken av ordet «rasisme» er at det brukes om personer som ikke fremstår som spesielt ekstreme, og uttrykket rasisme burde reserveres for grove overtramp. Men den jevne nordmanns hverdagsrasisme kan få store konsekvenser, den også. Jeg mener det er den viktigste sannheten som har kommet fram i ambulansesaken, men den er blitt viet overraskende lite oppmerksomhet. For jeg tror ikke at de to ambulansesjåførene stakk hodene sammen og hvisket

-Du, vi driter i det, det er bare en svarting, og jeg har ikke fått formiddagskaffen min enda.

Ja, jeg så en kaffebar nedpå hjørnet der, vi stikker!

Jeg tror ikke de bevisst rakk å tenke rasistiske tanker, men synet av en blodig somalier midt i en stor gjeng «alternative» mennesker av diverse etnisiteter fikk dem til å trekke konklusjoner som var fatalt feil. Men ærlig talt, hvor mange av dere nordmenn hadde ikke trukket samme konklusjoner? Jeg har forlengst gitt opp å tro at dere (eller jeg selv, for den del) er fordomsfrie. Jeg vil gå litt lenger; jeg mistenker at en del av årsaken til at presset mot ambulansesjåførene ble så sterkt, var at mange kjente seg littegrann igjen i situasjonen, og følte behov for å markere avstand gjennom å markere avsky.

Samtidig som ordet «rasisme» blir forsøkt fratatt sin gyldighet, er politisk korrekthet blitt harry — at man ikke bør si det man mener dersom det strider mot vedtatte sannheter som «innvandrere er like gode som nordmenn» eller «kvinner er like gode som menn». Hvis man ikke sier det man mener fordi andre synes det er urimelig, er man feig, og for virkelig å markere sitt mot, tramper man heller ekstra hardt på tærne til den man kritiserer — for virkelig å understreke at man våget å mene noe annet.

Men hvor modig er det egentlig å trakassere svake grupperinger? Der politisk korrekthet er normen, blir man nødt til å uttrykke seg velgjennomtenkt og respektfullt når man skal kritisere — jeg har vanskelig for å se hvorfor dette er en ulempe.





Soningsforhold avhengig av etnisitet?

25 09 2008

Justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, vil kjøpe private fengselsplasser i utlandet. Til NRK sier han videre:

For oss vil det selvfølgelig være primært at dette gjelder kriminelle som er dømt i Norge, men som ikke er etniske nordmenn.

Merk det. Han sier ikke utenlandske statsborgere. Han sier «som ikke er etniske nordmenn».

De vil med andre ord ha ulike soningsforhold basert for ulike etniske grupper.





Naive, røde, feminister?

17 09 2008

Da jeg gjesteblogget hos Minneapolise, kom et spørsmål fra Martin som jeg lovet å svare på, og tiden er inne og vel så det.

«På samme tid er det en del ting jeg stiller spørsmålstegn ved når det gjelder røde feminister. […,] jeg undrer meg SPESIELT over at de kan kritisere kvinneundertrykkingen i muslimske land, men på samme tid være stokk naiv i forhold til vår egen innvandrings- og ingegreringspolitikk.»

Selv om posten kommentaren kom på handlet om hvorvidt jeg vil kalle meg feminist, så tilhører jeg definitivt gruppen Martin sikter til, og spørsmålet er interessant, til tross for at jeg setter liten pris på å bli kalt stokk naiv.

Jeg kunne gått inn på at det er flere problemer knyttet til innvandring enn likestilling — for eksempel vold, som for det meste rammer menn — og at jeg finner det høyst merkelig at kvinner som likevel støtter innvandring, er stokk naive, mens innvandringsvennlige menn ikke får noen tilsvarende merkelapp. Den diskusjonen tar vi senere; i dag vil jeg snakke om likestilling og innvandring.

Følgende er for meg åpenbare og udiskutable sannheter:

  • Kvinneundertrykking er slavehold, og vi har en moralsk og juridisk plikt til å gjøre hva vi kan for å bli kvitt den. Jeg kommer til å engasjere meg i saken så lenge jeg lever.
  • Vi har en moralsk og juridisk plikt til å ta imot mennesker som er i fare.

Problemene oppstår når disse opptrer i konflikt med hverandre. Det Martin peker på, er at de aller fleste utlendinger vi slipper inn, kommer til å ha et kvinnesyn jeg setter svært liten pris på.

Jeg tror de aller fleste kvinner, røde feminister inkludert, er fullstendig klar over problemet.

Jeg er livredd for at innvandring skal få konsekvenser for likestillingen. Men i motsetning til Martin, tror jeg ikke at problemet utelukkende ligger i muslimske land, og jeg tror virkelig ikke ikke at løsningen er å stenge grensa og demonisere de utlendingene som allerede er her.

Norge er et av de aller mest likestilte landene i verden, slått av Sverige men ikke åpenbart slått av noen andre. Vi har noe å tape i møte med nesten alle land, og det er ikke bare muslimske kulturer som frontkolliderer med vår. Ta for eksempel Italia, der likestilling er et fremmedord og rettsystemets holdning til seksuelle forbrytelser fullstendig bisarr. Der er det ikke Islam som holder tilbake, men katolisismen — kristendommen.

Den viktigste grunnen til at innvandringsfiendtlighet ikke er løsningen, er likevel den at vi er en del av en større verden. Likestilling i Norge er ikke mye verdt hvis vi ikke klarer å spre trenden. Vi må kjempe for kvinner som har det verre enn oss, både for deres skyld og vår, både der og her.

Vi er lite troverdige hvis vi nekter å slippe inn undertrykte kvinnelige innvandrere fordi mennene deres undertrykker dem, samtidig som vi ojer oss over hvor synd det er på de samme kvinnene.

Vi har tidenes mulighet til å påvirke de innvandrerne som kommer til oss, men i stedet for å gå over til naboen og ta en prat, roper vi etter at staten skal komme og integrere utlendingene. Som om staten alene kan gjøre det. Du og jeg kan gjøre en liten bit av jobben i dag. Hvorfor gjør vi det ikke?