Man kan ikke varsle om kjønnsdiskriminering

En sak som gikk meg hus forbi i høstens studiestyr og etterjulens flyttestyr var utfallet av Simula-saken, der en kvinnelig IT-forsker gikk til sak mot forskningsinstituttet Simula etter å ha varslet om diskriminering og blitt utsatt for hevnaksjoner etter dette. Ettersom Simula er en mulig fremtidig arbeidsgiver både for meg og damer jeg bryr meg om, er saken ekstra interessant. Og på bakgrunn av hva jeg har lest om saken, er jeg bekymret.

Bente Anda var den første fast ansatte kvinnelige forskeren på Simula, og hun var lenge også den eneste. Etter å ha opplevd diskriminering, trakassering og generelt vanskelige arbeidsforhold, tok Anda saken opp med både Simula, Arbeidstilsynet og Forskningsrådet. At forholdene ved Simula var ytterst kritikkverdige ble ytterligere dokumentert gjennom at kvinnelige stipendiater som jobbet ved Simula i samme periode, vitnet om sine erfaringer i rettssaken, og også om hvilken respons (eller mangel på den) de møtte da de tok opp problemene med sine overordnede. Jentenes historier burde ikke levne noen tvil om at det var grunn til at Andas klager, og som eneste fast ansatte kvinne (og dermed den kvinnen med mest faglig og jobbmessig tyngde) var det også naturlig at hun forsøkte å ta opp situasjonen.

Disse jentenes vitnemål ble hysterisk nok brukt mot Anda, med det argument at den trakasseringen de ble utsatt for er irrelevant for Andas sak.

Full seier for Simula, kan vi lese i Aftenposten. Mon det. Retten har nemlig ikke kommet fram til at det ikke har skjedd trakassering ved Simula. Den har bare konkludert med at trakassering og diskriminering av kvinnelige arbeidstakere ikke er alvorlig nok til at å melde fra om det kan klassifiseres som varsling. Og dermed er det også helt lovlig å hevne seg på “varsleren” gjennom økonomiske, faglige og sosiale represalier. Det er unødvendig å sjekke om represaliene har funnet sted, ettersom varslingen – etter rettens skjønn – ikke var en varsling.

Simulas reaksjon tidligere i høst var benektelse. “Og det sier seg selv at så gode resultater oppnår man ikke uten et godt arbeidsmiljø” var holdningen da, og jeg har ikke sett noe som har lignet en beklagelse siden. Hvis jeg skal ta en eventuell arbeidsgiver seriøst, bør den arbeidsgiveren også ta denne typen beskyldninger alvorlig. Jeg aksepterer at det vil finnes mannlige idioter på en mannsdominert arbeidsplass, all den tid det finnes idioter rimelig jevnt fordelt over begge kjønn. Men jeg aksepterer ikke at de får spillerom til å trakassere sårbare medarbeidere.

Det virker åpenbart at det har vært barskt å være kvinne ved Simula – da burde Simula legge seg veldig flate og kikke i rutinene. Ikke si “det tror vi ikke på”.

Hva lærer vi så av dette?

• Ikke klag på diskriminering hvis det ikke er deg som blir diskriminert.
• Ikke klag på diskriminering med mindre du har jævlig gode beviser.
• Tenk deg godt om før du – som kvinne – satser på en karriere ved Simula.

Det er en trist lærdom å ta med seg.

Seier?

Jeg tror ikke på noen full seier for Simula, for jeg tror de mister talenter, enten ved å nedvurdere dem eller regelrett skremme dem bort. Jeg søker i hvert fall jobb andre steder først. Jeg er ikke den eneste.

PS:

Forholdene illustreres i denne debattartikkelen, der 15 kvinner som arbeider ved Simula forteller om hvordan arbeidsmiljøet er godt, også for kvinner. Høres bra ut, ikke sant? Merk bare at 8 av dem er administrative medarbidere. Av de 7 vitenskapelig ansatte er 4 PhD-studenter, 2 er post doc (tidsbegrenset forskerstilling etter doktorgrad) og en eneste er Research Scientist, som kan være fast ansatt. Bare 1 ut av disse 15 har faktisk bakgrunn for å si noe om hvordan det er for en kvinne å stige i gradene, og bare 7 av dem har bakgrunn for å si noe om hvordan arbeidsmiljøet er for kvinnelige vitenskapelige ansatte. At man forsøker å vri tallene ved å ta med regnskapsmedarbeidere gjør ikke mitt inntrykk bedre.