kamikazes julemysterium, del 4. Dagens rett: Grillet Al

Se også:
Del 1: Mord på matematisk institutt
Del 2: Victor vs Al
Del 3: Lin og Victor, Victor og Lin

Seminarrommet er halvfullt når Victor kommer inn. Det er ledige seter lengst fram, men han setter seg på bakerste rekke likevel. Professor Origo pleier å stønne høylydt hvis de beste plassene er opptatt når han kommer inn — fem minutter for sent, selvfølgelig, viktige professorer har ikke tid å sløse bort på å høre banale innledninger.

En annen fordel med å sitte bakerst er at man har full oversikt over alle de andre i rommet. Victor ser halvsenile gamle professor D. I. Vergens sende sms under  bordet, han ser at postdoktor Flux er i ferd med å sovne så hodet sklir sakte ned mot nabomannens skulder, og han ser to nyforelskede doktorander sitte asymptotisk nær hverandre og tafse når de tror at ingen ser.

Lin kommer inn gjennom døren; hun smiler når hun får øye på Victor og setter seg ved siden av ham.

Husker du den gamle krangelen mellom Graf og Xi? hvisker hun.

Ingen kan vel glemme den, svarer Victor; ufreden har delt instituttet i to i flere år.

Tenk om det er Xi som har tatt livet av Graf, hvisker Lin tilbake. Det passer så bra — han hatet Graf, han er alltid på jobb i helgene, og Graf ble drept søndag kveld.

Politiet har vel sjekket ham ut, svarer Victor, og kjenner at det rykker nervøst i benet. Han kikker bort på professor Xi; som den velstriglede kineseren han er, er han er den eneste i rommet med dress. Disse nordmennene kler seg virkelig usmakelig, tenker Victor, til og med i England har man skjorte på jobb — og genser utenpå hvis man ikke har strøket skjorten. Foran Victor sitter en langhåret fyr med skitne jeans og en T-skjorte hvor det står «chicks dig linux». Lin ser hvor blikket hans går, og nikker smilende.

Al står lengst fremme med hendene i bukselommene og titter på publikummet sitt med et fornøyd glis.

Se den boka, hvisker Lin og peker på en koloss av en bok som ligger på bordet foran Al. Det ser ut som om den er på russisk?

Kan Al russisk? utbryter Victor, jeg trodde ikke amerikanere drev med sånt.

Tja, norsken hans er faktisk helt ok, svarer Lin, og Victor kjenner et stikk av misunnelse og dårlig samvittighet — det er en måned siden han møtte opp på norskundervisningen for utenlandske forskere. Hvorfor kan ikke alle bare snakke engelsk? Eller vent, de kan jo det, så hvorfor gjør de det ikke?

Tre kvarter senere er det en gjeng oppspilte matematikere som kaster seg over Al med kritiske spørsmål og øyne som lyser av både beundring og vantro. Den amerikanske jyplingen har presentert svaret på en av århundrets største matematiske gåter. Victor rekker hånden i været.

Den differensialligningen der, du sier ingenting om hvordan den løses, du gir bare svaret. Hvordan gjorde du det?

Al kikker opp på Victor med stiv maske, uten å si noe. Victor stirrer tilbake.

Beviset er rimelig standard, sier Al litt mer forsiktig enn han burde for å virke selvsikker.

Og hva med den gruppen der, hvordan vet du at den er en Liegruppe, egentlig?

Jeg husker ikke helt, men jeg kan komme tilbake til deg, stammer Al, mens han ser vekk og begynner å samle tingene sine sammen med rykkende bevegelser. Uten å svare på fler spørsmål eller vente på andre runde med applaus går han ut av rommet og forsvinner.

Gikk han bare? Lin kikker på Victor med hevede øyenbryn. Det var da pokker så merkelig.

Han skal vel avsted og løse differensialligninger, svarer Victor med et skjevt smil.

kamikazes julemysterium, del 3: Lin og Victor, Victor og Lin

Se også:
Del 1: Mord på matematisk institutt
Del 2: Victor vs Al

Hei Victor, har du tid til en kaffe?

I Victors hjerne snurrer faseportretter, folieringer og transverse mangfoldigheter rundt i en karusell og plutselig dukker kaffe opp midt i det hele. Kaffe, tenker Victor, så rart, hva har det med kontinuerlige vektorfelter å gjøre, og omtrent samtidig som hjertet hopper over et slag hører han ekkoet av en lys stemme som sier kaffe og innser at Lin står i døra. Rødmende kikker han opp og stammer at æh, ja, selvfølgelig har han tid til kaffe.

Victor har ikke tid til kaffe. Han har ikke hatt tid til kaffe på flere måneder, men likevel drikker han mer av den enn noensinne, og det er Lins feil. Derfor går de over til kantinen, enda en gang.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Lin mens hun stirrer ned i kaffekoppen. Jeg har jo ingen veileder mer. Hun har mørke ringer under øynene; drapet på Graf har holdt henne våken hele uken.

Du kunne jo arbeide med professor Xi, foreslår Victor, og Lin skjærer en grimase.

For det første tror han at jenter er dumme, svarer hun. På en forelesning gikk han fra jente til jente i salen og spurte om de hang med — og selvfølgelig spurte han ikke en eneste av gutta. Det er sikkert en kinesergreie. Og så blir jeg nødt til å jobbe med Al.

Al er vel ok, han? spør Victor, selv om han slett ikke synes Al er ok.

Han er skikkelig sleip. Lin skjærer flere grimaser. En kveld jeg jobbet sent kom han og forsøkte å be meg ut, stilte seg foran døra i kopirommet så jeg ikke kom ut og sa at jeg var pen, og så var den hårete brystkassen hans overalt.

Hva mener du, brystkasse overalt?

Han hadde halvåpen skjorte som en eller annen tyrefekter, og han er jo så lang så brystkassen hans var rett foran øynene mine, og han er jo ganske bred også da, så det gikk ikke å se vekk uten å få whiplash. Heldigvis kom professor Graf for å hente noe, så jeg slapp unna. Jeg har ikke lyst til å jobbe med Al.

Victor jubler innvendig men sier ikke noe.

Har du hørt noe mer fra politiet, eller? Lin bytter samtaleemne, de har snakket nok om hårete menn.

Nei, hvordan det?

Har de tatt noen? Herregud, hvem har vel lyst til å ta livet av en gammel professor? Jeg tør nesten ikke å være på jobb om kvelden mer, jeg.

Tror ikke de har tatt noen enda. Det må da ha vært et ran?

Nei, ingenting er forsvunnet. PC’en hans var der, lommeboken full av kontanter… ingenting var borte. Du skal passe deg, Victor, det er en del sladder. Al drev og spøkte med at du hadde oppført deg merkelig, og du var jo den første på åstedet.

Hva mente han med merkelig?

Han påsto at han hadde hørt deg le inne på kontoret til Graf. Hvordan kan han påstå noe sånt?

Victor svelger hardt; dette hadde han ikke regnet med. Det var jo ikke meningen å le, tenk at Al hadde hørt ham.

Han enser knapt at Lin er på vei til å gå. Idet hun går ut gjennom døra snur hun seg og kikker på ham.

Kan ikke du være veilederen min da, Victor?

Balladen om den unge piken og den gamle grisegubben

Från öckerö loge hörs dragspel och bas
Fullmånen lyser som var den av glas
Där dansar Fredrik Åkare
kind emot kind
med lilla fröken
Cecilia Lind

Mannen (sjokkert): Synger du den sangen?!
kamikaze: Ja, den er jo kjempefin?

Hon dansar och blundar
så nära intill
Hon följer i dansen
precis vart han vill
Han för och hon följer
lätt som en vind
Men säg varför rodnar
Cecila Lind

Mannen: Den handler jo om en gammel grisegubbe som legger an på en stakkars ungjente!
kamikaze: ? (perpleks) Men i sangen har hun jo ikke noe imot ham?

Men dansen tog slut
Vart skulle de gå?
De bodde så nära
varandra ändå
Till slut kom dom fram
till Cecilias grind
Nu vill jag bli kysst
sa Cecilia Lind

Mannen: Nei, men så er sangen også skrevet av en gammel grisegubbe.
kamikaze: –?

Mannen har rett.

Men melodien er i hvert fall nydelig!