Jeg blir kvalm av kåte gamle fjøsnisser

Denne posten er inspirert av Bussemann — i likestillingens navn 😉

Da jeg var 16 jobbet jeg på nattklubb — som garderobevakt. Jeg visste eksakt hvordan folk så ut i garderobens grelle lys både før og etter en natt på byen, ettersom hjørnet mitt var kveldens første og siste stopp. Og det kan jeg love deg, at jeg har sett mye rart. Hjembyen min er ikke særlig stor og omgis av en mengde små bygder, med det som tenkes kan — og litt til — av bygdetullinger og andre local originals. Harmløse mannfolk som bor på samme tun som både mamma og farmor, og som vanligvis holder seg til kumelk og filterkaffe, forvandles til ville danseløver bare spriten oppnår høy nok fart gjennom blodsystemet, og like lett som festhumøret flyter inn, fordamper harmløsheten ut.

Hva folk gjør på dansegulvet bryr meg midt på skarpleggen. Jeg driter også i hva de gjør på toalettet, så lenge jeg ikke er i båsen ved siden av. Til og med i mørke hjørner får folk gjøre akkurat hva de vil, bare musikken er høy nok og lampene svake nok til at jeg ikke merker mer enn jeg har lyst til. Det er når forfriskede snus-suttende gubber forsøker å verve meg til lyssky aktiviteter at begeret blir i overkant fullt. Disse opptrer gjerne i flokker (på omtrent like mange mann som man kan klemme inn i en maxitaxi), og kjennetegnes ved kniv i beltet, tennissokker og skåtersko (alternativt tresko, avhengig av årstid), samt ikke minst av et imponerende høyt inntak av ildvann destillert i fjøset heme. Mannfolka vil ha lammekjøtt og damebein, og dermed virker det som om det er fritt frem for glade gutter å sjekke opp enhver timeglassfigur de møter.

Garderobevakten inkludert.

I min korte karriere oppbevarte jeg jakker for alt fra læreren min til de lokale Hells Angels, og vitsen «ja, jeg står bare her og venter på at du blir med meg hjem, jeg» ble veldig fort veldig gammel.

En gang var det sågar en fyr som begynte å strippe foran disken til tonene av «Rompa mi» (ja, det er en stund siden jeg var 16) — i og for seg et sjarmerende trekk, men som krever et heldig valg av underbukser for virkelig å slå an.

Derfor takket jeg nei når faren til klassekameraten min tilbød meg å varme senga hans. Min gammeldansspillende nabo fikk bare se utsida av de trange jeansene mine. Sjefen fikk klare seg med pornofilmer på bakrommet.

Likevel kom jeg tilbake, gang etter gang — for lønna var ålreit, og man vet jo aldri, det kan jo komme en fyr med pene boxers og strippe for meg.