Jeg har blitt beskyldt for å være en luremus, en uredelig fristerinne som narrer uskyldige og desperate ungkarer gjennom å kalle meg kazefrøken, når jeg i virkeligheten er en samboende kjerring.
Denne misforståelsen må jeg bare beklage. Jeg har en fantastisk mann som får meg til å sveve av lykke…
(…godt hjulpet av et seilfly.)
Men ingen gidder å lese klissete poster, så jeg skal ikke skrive dem så ofte.
I mitt tidligere liv var jeg berømt blant venner for min evne til å ta livet av planter. Et utall palmer, blomster og kaktuser har vandret heden i stua mi, og det var ikke fordi jeg ikke forsøkte å holde dem ved liv (men kanskje fordi jeg forsøkte litt for hardt). Langt om lenge fant jeg en seigliva grønn sak som ikke ville gi opp, samme hvor mye jeg vanskjøttet den. For det gjorde jeg, nemlig. Kålen fikk blomsterfluer, og som fattig student ville jeg ikke kaste den ut før den hadde dødd, derfor forsøkte jeg alt for å få den til å gjøre nettop det, dø. Jeg lot den tørke i ukesvis, jeg overvannet den, jeg lot den stå ved et åpent vindu midt på vinteren, men den ville_ikke_dø. Til slutt ble den «glemt» da jeg flyttet til en større og bedre (og fluefri) leilighet, til neste leieboers gremmelse.
Med denne bakgrunnen var det en noe skeptisk kamikaze som i vår bestemte seg for å dyrke urter. For å være så sikker på å lykkes som mulig, begynte jeg med karse, livlig inspirert av denne karen, som laget karsekoloni i tangentbordet til en bortreist kollega. Hvis treåringer i barnehagen og krøllete svensker kan få karse til å gro, så burde det finnes håp også for en klossete akademiker. Og karsen grodde den, ikke i tangentbord, men i blomsterpotte, og kamikaze lærte at brødskive med karse er godt. Dermed var det duket for neste eksperiment: Brød med karse smaker bra, så hvorfor ikke dyrke karsen direkte i brødet? Som tenkt, så gjort, men uten suksess. Karse i grovbrød fungerer dårlig; grovbrødet suger opp alt vannet og i stedet for brød med karse fikk jeg klissete brød med tørre karsefrø. Hvis noen vil reprodusere eksperimentet, kan jeg tipse om at franskbrød sikkert fungerer bedre som voksemedium. Verre kan det i hvert fall ikke bli.
Men det stoppet ikke der. Når noe fungerer, gjør mer av det samme! sa en gang en klok professor uten motesans, og kamikaze fikk akutt blomsterdilla. Hver eneste frukt og grønnsak fikk frøene møysommelig pillet ut og sådd, og plutselig grodde og spiret det over hele huset. Det ble tur til ikea for å kjøpe blomsterpotter en gang i uka (og man kommer seg jo ikke ut fra ikea med bare blomsterpotter, så det ble en dyr affære i lengden), og til slutt var det planter overalt. Planter i stua, planter på kjøkkenbenken, planter i soveværelset, og til og med planter på do.
Det kamikaze ikke hadde tenkt på, var hva som skulle skje når sommerferien kom. Tre uker i sommer og sol uten vann er ikke gode fremtidsutsikter for et nyfødt sitrontre. En venninne på sommerbesøk steppet inn i siste minutt og foret både blomster og kjæreste mens kamikaze reiste verden rundt. Det var først når fruen kom hjem og tok over igjen, som tingene begynte å gå riktig galt. I løpet av de siste to ukene har jeg tatt livet av tre potteplanter; min en gang så stolte avokadoplante Pekka ser rimelig misfornøyd ut, og jeg aner ikke hvorfor. Det virker med andre ord som mine gamle talenter er i ferd med å komme tilbake, og det lover ikke godt for fremtiden. I hvert fall ikke hvis du er grønn og samboer med meg.
Edit: Se også
Voldtekt og tall del 1: Var det noen som sa voldtektsbølge?
Voldtekt og tall del 3: Til deg som søker informasjon
En uforholdsmessig stor andel av anmeldte voldtektsmenn er ikke-vestlige innvandrere, noe ikke minst innvandringsmotstandere, muslimhatere og antifeminister vet å bruke til sine formål. Denne forskjellen forklares gjerne med kulturelle forskjeller, spesielt forskjell i likestilling og syn på kvinners frihet.
Imidlertid er det ikke bare i voldtektsstatistikken at innvandrere er overrepresentert; dette gjelder også voldsstatistikk generelt. Hvordan kan vi vite i hvilken grad de høye voldtektstallene skyldes et forkvaklet kvinnesyn, og i hvilken grad de kommer av en økt tendens til å bruke vold (under forutsetning av at voldtekt er en form for vold)?
Med tanke på hvor lite faktiske tall og hvor mange mørke tall vi har i volds- og voldtektsspørsmål, kan vi ikke komme til bunns i spørsmålet, men vi kan ta en titt på de tallene som fins.
Nedenfor ser du antall gjerningsmenn fordelt på befolkningsgrupper i volds- og sedelighetsforbrytelser årene 1998, 2000 og 2002. Noen av tallene for 1998 kommer bare fra Oslo, resten er nasjonale.
Hvis det er slik at utlendingers kvinnesyn får dem til å voldta og antaste kvinner i større grad enn nordmenn, så vil dette sannsynligvis speiles i statistikken gjennom at andelen sedelighetsforbrytelser blant alle voldforbrytelser burde være større i gruppen «utlendinger» enn i gruppen «nordmenn». Det vi ser, derimot, er det motsatte: andelen seksuell vold i forhold til all vold er mindre blant utlendinger enn blant nordmenn i alt tallmaterialet. Med andre ord: i gruppen av mennesker som faktisk bruker vold, er seksuell vold mer vanlig blant nordmenn enn blant ikke-vestlige innvandrere.
Tallene gir med andre ord lite støtte til den gjengse oppfatningen om innvandreren som, stinn av kvinnehat, gjemmer seg i buskene og venter på at første og beste dame med kort skjørt og høye hæler skal komme forbi. Støtte får i stedet min mening, nemlig at hvis vi virkelig vil de høye voldtektstallene til livs, er vi nødt til å arbeide mot vold generelt.
Her, kjære leser, er tallene:
Gjerningsmenn i Oslo 1998 [1]:
Forbrytelse mot sedeligheten 55 nordmenn, 16 ikke-vestlige innvandrere
Forbrytelse mot liv, legeme og helbred, 257 nordmenn, 117 ikke-vestlige innvandrere
Totalt 312 nordmenn, 133 ikke-vestlige innvandrere
Andel sedelighet: 17,6 % i gruppen » nordmenn», 12,0 % i gruppen «ikke-vestlige innvandrere»
Gjerningsmenn nasjonalt 1998 [1]:
Forbrytelse mot sedeligheten 608 nordmenn, 37 ikke-vestlige innvandrere
Forbrytelse mot liv, legeme og helbred 2655 nordmenn, 270 iikke-vestlige innvandrerevi
Totalt 3263 nordmenn, 307 ikke-vestlige innvandrere
Andel sedelighetsforbrytelser: 18,63 % nordmenn, 12,05 % ikke-vestlige innvandrere
(alle = nordmenn, innvandrere og utlendinger totalt)
Straffede, nasjonalt, 1998 [2]:
Voldskriminalitet 3016 alle, 261 ikke-vestlige innvandrere
Seksualkriminalitet 428 alle, 23 ikke-vestlige innvandrere
Totalt 3444 alle, 284 ikke-vestlige innvandrere
Andel seksualkriminalitet 12,43 % alle, 8,10 % ikke-vestlige innvandrere
Straffede, nasjonalt, 2000 [2]:
Voldskriminalitet 2811 alle, 331 ikke-vestlige innvandrere
Seksualkriminalitet 353 alle, 30 ikke-vestlige innvandrere
Totalt 3164 alle, 361 ikke-vestlige innvandrere
Andel seksualkriminalitet 11,16 % alle, 8,31 % ikke-vestlige innvandrere
Straffede, nasjonalt, 2002 [2]:
Voldskriminalitet 3593 alle, 552 ikke-vestlige innvandrere
Seksualkriminalitet 412 alle, 50 ikke-vestlige innvandrere
Totalt 4005 alle, 602 ikke-vestlige innvandrere
Andel seksualkriminalitet 10,29 % alle, 8,31 % ikke-vestlige innvandrere
Straffede (detaljert), nasjonalt, 2002 [2]:
Voldskriminalitet 2908 nordmenn, 64 vestlige innvandrere, 552 ikke-vestlige innvandrere, 69 uregistrerte utlendinger
Seksualkriminalitet 350 nordmenn, 7 vestlige innvandrere, 50 ikke-vestlige innvandrere, 5 uregistrerte utlendinger
Totalt 3258 nordmenn, 71 vestlige innvandrere, 602 ikke-vestlige innvandrere, 74 uregistrerte utlendinger
Andel seksualkriminalitet: 10,74 % nordmenn, 9,86 % vestlige innvandrere, 8,31 % ikke-vestlige innvandrere, 6,76 % uregistrerte utlendinger
(Her defineres innvandrer som en person som er født i utlandet, eller har to utenlandsfødte foreldre, og som bor i Norge. Uregistrerte utlendinger bor ikke i Norge.)
[1] Innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn, Frants Gundersen, Ulla Haslund, Arnt Even Hustad og Reid Jone Stene, SSB, 2000.
[2] Innvandrere i Norge – Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår, Lars Østby (red), SSB, 2004.
I dag har jeg sett en av verdens beste og mest berømte forskere.
Han kom inn i forelesningssalen med skjorta stappet nedi underbuksa, som var trukket godt opp på magen over buksekanten.
Forelesningen var glitrende, og til og med kamikaze glemte underbuksa i 45 minutter.
…brøler gymlæreren så spyttet regner. Og jeg kjenner at jeg blir sint og vil brøle tilbake. Men jeg mistet pusten da vi sprang stafett for fem minutter siden, så jeg nøyer meg med å stønne inni hodet mitt. Nei, alle kan ikke ta en armheving!
I gymtimene var jeg alltid den som desperat forsøkte å bøye armene bare littegrann uten å kollapse på gulvet, mens en liten spjæling som veide halvparten så mye som meg, tok armheving etter armheving ved siden av meg. Jeg var hun som, blå i ansiktet, forsøkte å løfte ryggen fra bakken i en situp mens treneren skrek PUST! og det eneste som skjedde var at føttene lettet fra golvet. Jeg var hun som ble valgt sist inn på slåballaget bare for å bli svimeslått av balltreet til han foran meg, og jeg var verdens mest elendige keeper ettersom jeg krøp sammen i hjørnet av målet hver gang ballen kom fykende.
Vel.
Altfor mange år senere oppdaget jeg at man fint kan styrketrene uten å ta armhevinger, og jeg lærte meg hvordan man tar situps — og puster samtidig. Jeg begynte med ettkilosvekter på «fjollete» styrke/aerobictimer, og byttet gradvis over til mer og mer «seriøs» trening. Og gjett hva? Forrige uke kom en jente bort til meg på toget og sa Unnskyld meg, men trener du mye? Du ser så sterk ut!
Jeg hadde mest lyst til å gi henne et plaskekyss mitt på truten; så glad ble jeg, men det våget jeg selvfølgelig ikke. (Og ettersom jeg dessverre ikke er så veltrent, var det kanskje bare slik at hun kjedet seg, og ville prate med noen, og dette var en genial måte å få folk til å snakke tilbake. Men det har jeg tenkt å ignorere!)
Moralen i historien er den, at hvis du er en slik som mitt gamle meg, som ikke kan ta en eneste armheving, og du allikevel tenker at det kunne vært ålreit å trene litt, så la det stå til. Det viktige er å finne en treningsform du ikke synes er grusom, og som motiverer deg. For meg ble styrketrening veldig fort veldig gøy da det begynte å dukke opp synlige bicepsmuskler — slike hadde jeg aldri hatt før! Drit i alle dem som er større og sterkere enn deg og tren på det nivået som passer deg.
PS. Nå tar jeg armhevinger! På tærne!
Edit: Se også
Voldtekt og tall, del 2: Gjerningsmannen er av utenlandsk opprinnelse
Voldtekt og tall, del 3: Til deg som søker informasjon
Jeg er redd for å bli voldtatt. Hvem er ikke det? Etter en del diskusjoner om voldtekt i det siste, har jeg bestemt meg for å faktisk finne ut litt mer om hva det er jeg snakker om, så nå skal jeg lese voldtektsstatistikk.
De dype innsiktene kommer senere, men jeg har fått noen aha-opplevelser, og noen hæ?-opplevelser, som jeg gjerne deler allerede nå.
Hæ? 1: Hvilken voldtektsbølge?
Aviser og andre snakker om voldtektsbølge, men antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo holdt seg ganske stabilt i perioden 2000-2004. Hvis vi ser på tidsrommet 1994-2004 ser vi en økning, men denne økningen kan knyttes til at problemet med utenlandske prostituerte vokste kraftig i samme periode, og disse er spesielt utsatt for voldtekt — noe som også synes gjennom en sterk økning i andel innvandrere blant voldtatte kvinner. Som leder oss til:
Hæ? 2: Innvandrere overrepresentert på offersiden
Det er knapt noen som ikke har fått med seg at innvandrere er kraftig overrepresentert blant anmeldte voldtektsmenn i Oslo. Men hvor mange har hørt at en tredjedel av alle kvinner som ble voldtatt i Oslo i 2004, også var innvandrere?
Aha 1: Fins det ikke mer tall?
Nå har jeg bare nettopp begynt å lese, men det overrasker meg at det fins så veldig mye synsing og konklusjoner om voldtekt, og så utrolig lite tall. De tallene jeg bruker her, kommer fra politirapporten Voldtekt i Oslo 2004 [1], som ligger til grunn for veldig mange av de tallene vi har sett i media siden 2004. Vi snakker om mindre enn 150 voldtekter hvert år, med tall fra 3 forskjellige år, som fordeles på partnervold, vold fra bekjente, overfall og vold mot prostituerte; som fordeles på ulike aldersgrupper og etnisiteter. Dette er ikke tallmateriale nok til å kunne si noe sikkert som helst. Og vi får ikke se alle tall. Jeg er spesielt interessert i overfallsvoldtekter, og synes ikke jeg får nok svar.
Aha 2: Er det ikke fler?
Når jeg sier at jeg er redd for voldtekt, betyr det at jeg er redd for å bli overfalt av en fremmed og voldtatt. Selvfølgelig vil jeg ikke bli voldtatt av noen jeg kjenner heller, men det er ikke noe jeg går rundt og er redd for. I Oslo var antall utendørs voldtekter 23 i 2000. I 2001 respektive 2004 var summen av antall utendørs voldtekter og voldtektsforsøk 30 respektive 25 [1]. Disse tallene inkluderer også voldtekter utendørs som ikke er overfallsvoldtekter, for eksempel prostituerte som voldtas av kunder eller utendørs voldtekt hvor offer og gjerningsmann kjenner hverandre.
Selvfølgelig er n voldtekter n for mange, men er disse tallene nok til at jenter skal gå rundt å være redde i den grad vi gjør det i dag?
[1] Voldtekt i Oslo 2004, Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt, Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal, 2004.
rrrrrchrrrcHCCHHRRCHCHCHCCCCHHHHHRR!!
Det er ikke en tjekkisk svordom.
Det er svigerfar. Han snorker.
Det skal sies at mamma hadde slått ham ned i støvlene og litt til i snorking — men så hadde jeg heller aldri gått med på å sove i samme ettroms hytte som modern.
rrrrrchrrrcHCCHHRRCHCHCHCCCCHHHHHRR!!
I disse sommartider er avisene fulle av gode råd for å hjelpe parforholdet med å overleve sommeren, men jeg tror ikke det er egen partner som er det egentlige problemet. Derimot har jeg merket at mange små skavanker som er sjarmerende hos min kjære, ikke er fullt like sjarmerende når de dukker opp kraftig forstørret hos svigerfar. Den søte lille snorkingen er ikke søt mer når man skrur opp lyden; det blir litt som med uskyldige små bananfluer som ser ut som monster når du zoomer inn.
rrrrrchrrrcHCCHHRRCHCHCHCCCCHHHHHRR!!
Jeg kunne sovet på verandaen, men det regner og dessuten vet man ikke hva som rører seg i disse ville svenske skogene. Jeg vil ikke vekkes av at en bjørn slikker meg i ansiktet.
Forrige sommer dro jeg Mannen med på fjelltur, og det var til slutt myggen som hjalp meg med å overtale ham til å flytte innendørs i stedet for å sove på verandaen. Ti minutter etter kapitulasjonen ligger han og summer fornøyd i en seng, mens jeg hører tunge steg utenfor. Tramp, tramp, tramp, tramp, tramp. Et eller annet tungt marsjerte forbi den lille fjellbua; en elg, en moskus eller kanskje en villmann, og jeg lå med hjertet i halsen og våget ikke kikke etter hva det var. For hva om den hadde stått der og stirret tilbake på meg?
rrrrrchrrrcHCCHHRRCHCHCHCCCCHHHHHRRhost.host
Nå blir det visst stille en liten stund, best at jeg sovner. Natta!
kamikaze 
Nyeste kommentarer