Dagens lærdom

• Ta backup i dag! PC’en din kan bli vannet i morgen!
• Hvis du ikke vet hvordan man tar backup, spør noen i dag. PC’en din kan bli vannet i morgen!
• Hvis du vet at du burde har spurt om hjelp til backup for to måneder siden og ikke tør å innrømme at du ikke tar backup, innrøm det i dag! PC’en din kan bli vannet i morgen!
• PCer liker ikke vann.

Koala anyone?

Noe med dagens xkcd sier meg at Karmic Koala skal få vente en stund. Noen som har erfaringer å dele?

Mitt liv som nerd, del 3

I dag har jeg skrevet et matlab-program som var smartere enn meg.

Og det var ikke et spesielt smart program engang.

Sukk!

Why, why, why? (Mitt liv som nerd, del 2)

Det finnes noen ting jeg ikke gjør alene. Spise is. Drikke sterkere saker enn vin. Gå på kino.

Og ettersom ingen gadd se Menn som hater kvinner sammen med meg, ser jeg den først nå.

Hvorfor, HVORFOR har Lisbeth Salander en Mac?!

Mitt liv som nerd, del 1

Ja, jeg er klar over at det finnes en hel blogg tilegnet et nerdeliv. Denne bloggpostserien handler derimot mer om mitt desperate forsøk på å bli en ekte datanerd. Det er nemlig forskjell på nerder, og om det er noe som er klart, så er det at høy mattenerdindeks til tross, er jeg omtrent Paris Hilton på datanerdskalaen. Jeg har sjelden følt meg mer ditzy.

Hvorfor alt dette nerdepratet? Jo, jeg har gått hen og fått jobb på datalogisk institutt, og etter to og en halv uke har jeg blitt utsatt for et sterkere nerdegruppepress enn jeg trodde var mulig.

I utgangspunktet virket alt så bra. Sjefen min utbrøt «Jeg hater Windows!» midt i et foredrag (på en Windows-PC) og jeg tenkte med meg selv at dette kommer til å gå bra! Enda mer overbevist ble jeg etter en kinokveld med kolleger. I kebab-sjappa (hva kaller man et sted hvor man kjøper kebab?) planla vi en kebab-robot-vending-machine der roboten bruker laser til å skjære kebaben i et fraktalmønster du selv har tastet inn formelen for. Alt for å kunne svare på spørsmålet «Hvorfor må vi lære dette?!» «For å kjøpe kebab, gutten min!»

Men det er noen problemer. Her skal man praktisk talt ha mastergrad i informatikk for å få installert en printer, og når man skal installere matteprogrammer må man først laste ned installasjonsfilen, så lure pc’en til å tro at filen ligger på en CD selv om den ikke gjør det, så flytte filene som ligger i den virtuelle cd’en over et annet sted, OG gjøre installasjonsfilene eksekverbare først. Men før man gjør noe av det skal man dekode installasjonsmanualen, som er skrevet på informatikksk. Men jeg kommer meg, jeg gjør det. Jeg har sikkert lært meg 20 nye terminalkommandoer denne uka, og i dag glemte jeg nesten å bruke deo innen jeg stakk på jobb.

Forresten, kjære leser, kan du kanskje hjelpe meg litt. Kan du fortelle meg hvordan jeg blir kvitt den alpelua?

derfor blogger jeg for lite, del 2

Takk til Mannen, som innså at 4=3+1

Denne er til Nissemann!

Nerdekred, moi?

Eirik Newth har laget en teknologisk tidslinje, og etter å ha lest kommentarfeltet føler jeg at nerdeidentiteten min vakler. Snøft. Jeg aner ikke hva de snakker om. Hva er en Amstad?

Den skjelvende nerdeselvtilliten min får seg enda et slag når jeg tar Gisle Hannemyrs nerdetest (jeg har tatt den før, og strøk også dengang. Men jeg får i hvert fall bedre resultat denne gangen).

Da Newth kjøpte sin første CD-spiller, var jeg 5 år og hadde ikke fått min første kassettspiller engang. Men hvis jeg var heldig, fikk jeg fatt i kalkulatoren til fattern. Den hadde sånne rare knapper som det stod sin og tan på. Og hvis man skrev 134 så stod det hei når man vendte den opp og ned.

Imponert er jeg også. Da Newth fikk sin første hjemmedatamaskin var jeg 6 år og forsøkte å hyle meg til Technic-lego i lekebutikken. Jeg fikk den ikke. Ikke hadde jeg fått kassettspiller enda, heller.

Som 8-åring fikk jeg endelig kassettspiller i fødselsdagsgave og utviklet en grusom fascinasjon for New Kids on the Block. Jeg forstår nå hvorfor jeg ikke fikk kassettspiller tidligere.

Jeg likte å leke med knuter og når jeg leste bøker pleide jeg samtidig å visuelt faktorisere antall ord per linje. Det gjør jeg forresten fremdeles. Det er avslappende. Om jeg ikke er en nerd, er jeg i hvert fall litt rar.

Da jeg var 12 begynte dataundervisningen på skolen, med skriving i WordPerfect som man navigerte seg fram til i DOS, og med en hysterisk lærer som løp fra pult til pult i dødsangst for at noen skulle trykke på feil knapp.

PC hjemme fikk vi først da jeg var 14. Da hadde jeg full kontroll på alle funksjonene i Windows. En gang prøvde jeg å installere hele Windows på nytt for moro skyld, men fikk angst halvveis gjennom fordi det tok så lang tid, og dro ut strømkabelen. Da jeg startet opp igjen påstod maskinen at den manglet en fil som het system.ini. Jeg har aldri sett fattern så blek (og fikk nok ikke like fri tilgang til PC’en etter det).

Da jeg var 16 og begynte på videregående fikk vi (eh, ble vi tvunget til å kjøpe) grafkalkulator, og de hadde programmeringsfunksjoner! Mens gutta satt og skrev programmer som kunne legge sammen tall (doh) fant vi på jentebenken ut av at dette kunne man jo bruke til å chatte — med den lille ulempen at vi ble nødt til å fysisk bytte kalkulator, selvsagt, men læreren ble sjarmert nok til at vi fikk holde på. Dette var før chattens renessanse, i den tiden da det var sosial død å sitte og trykke på en mobiltelefon på fest, så vi følte oss veldig smarte og pioneriske.

Da jeg var 18 og kom hjem fra et år i USA hadde hele Norge blitt åndssvakt. FrP var landets største parti og alle hadde skaffet seg mobiltelefon! Man kom hjem og var litt sånn, hallo, hva har skjedd med dere? Jeg skal i hvert fall aldri ha mobiltelefon! Yeah right…

Da jeg var 20 flyttet jeg til teknologiens hjemland og ble så bortskjemt av hurtig internett og billig mobiltelefoni at resten av verden fremdeles virker huleboersk.

Da jeg var 22 skaffet universitetsbiblioteket nye PC’er, og jeg rakk ikke lenger å hente kaffe i automaten mens jeg ventet på at maskinen skulle bli ferdig med å logge meg inn.

Da jeg ble 26 fikk jeg gratulasjons-sms av pappa. 🙂 Og så konverterte jeg til Ubuntu og ble et lykkelig og harmonisk menneske.

Som 27-åring startet jeg blogg, året etter at det ble passé. Jeg er ikke så god til å være teknologinerd, jeg. Jeg visste ikke at det var så anstrengende!

***

PS — Gisle Hannemyr synes altså at jeg er en hacker? I wish…

Dear kamikaze!

Your nerd index is 46 out of 100.

We’re sorry, but you are not a nerd, you are a hacker.

Domestic:

You probably own more surge protectors than cooking utensils.

Social:

You probably attend a lot of Star Trek conventions.

Health:

The surgeon general warns that drinking alcohol may be hazardous to your health.

Aptitude:

Putting on a skirt is probably a major challenge.

Career:

You could exhibit yourself as a domesticated «hacker» on the talk-show circuit.