Statusmelding

Avhandlingsstatus, 2 uker siden (a walk in the park)

Avhandlingsstatus nå (kan noen lage mer kaffe?)

Danske Bank – Din Bringer av Praktisk Konfucianisme

Jeg er en av disse menneskene som aldri får betalt regninger i tide. Det er ikke fordi jeg ikke har penger på konto

(det blir kanskje også blir en realitet når arbeidsløsheten slår inn for fullt, men man tar da ikke sorgene på forskudd når man har nok å rante om i realtime).

Nei, det er fordi Danske Banks nettbank er en sann pine og jeg gruer meg alltid i flere uker (eller, når det gjelder stakkars Tekna, i flere halvår) før jeg til slutt blir tvunget til å logge meg inn.

La meg forklare problemet. Landegrensen mellom Norge og Danmark gjelder ikke bare fysisk land, den er også høyst tilstedeværende på nett. Altså kan man ikke ha en eneste nettbank som betjener alle ens kontoer i Danske Bank – man skal ha en for hvert land. Disse nettbankene fungerer nesten likt, men bare nesten!

Dessuten fungerer den alminnelige nettbanken, der det er nok med et eneste passord som man selv husker, bare i IE på Windows (jeg har lest en forklaring som gikk på at de utnytter et sikkerhetshull i IE, det var jo veldig betryggende), så når man bruker Firefox skal man ha en liten kodegenerator-lommeregner i tillegg.

Fair enough tenker du kanskje, men tenk deg så at du får to slike lommeregnere, som ser nesten like ut? Nå står det riktignok Danske Bank på den ene og ikke på den andre, men det er det ikke alltid man legger merke til. Dessuten fungerer de heller ikke likt – på den norske taster man inn pinkoden sin og får en lang kode tilbake sporentreks. På den danske taster man inn pinkoden sin og trykker firkant før man får en kode i retur.

Lett som en plett tenker du kanskje. Meh.

Det er også en siste forskjell – til den danske versjonen skal man nemlig også ha et annet ekstra passord som man selv har nedskrevet et sted, og som man jo helst skal ha lagt på et intelligent sted, ikke samme sted som kalkulatoren og pinkoden ligger, så man skal huske tre steder og et antall forskjelligheter.

Det er da ikke så vanskelig, tenbker du. Jo. Hvis du heter Kaze, skal betale en pen bunke forlengst utløpte regninger på en gang og egentlig skulle vært på jobb for å bevise store fine teoremer for lenge siden og du vet at han der høylydte tyskeren i naborommet snart kommer på jobb og begynner å rope og så er arbeidsdagen spolert, da er dette jævlig vanskelig.

Så hva gjør en oppegående selvmordspilot i slike situasjoner? Hun ringer customer support, selvfølgelig! Nå er svenske kundebehandlere mye billigere enn danske, derfor ligger Danske Banks customer support i Skåune (har de monne tenkt at skånsk er lettere for dansker å forstå enn vanlig svensk? Teorien holder i hvert fall ikke på nordmenn. Jeg forsøker meg dog som oversetter.)

Hei, Kaze her, jeg kommer ikke inn i nettbanken min, hjelp!

Hva er problemet? (og diskusjonen begynner med at skåningen motvillig hjelper meg med å få javaen min til å virke — Har du leinux, det blir lite svåuchcht, det har vi eingen suppåuchcht fööch ) (men han får det til å virke likevel, og jeg begynner å tenke pene ting om stakkars hjernevaskede skånske Windows-dyr)

Men du, jeg har glemt et av passordene til nettbanken min, vet ikke helt hvilket, men nå har jeg prøvd så mange forskjellige at den har låst seg, hjelp!

Ok, jeg låser den opp (låser opp)

Takk, men den her kalkulatoren min virker jo heller ikke, hjelp!

Har du trykket inn pinkoden din?

Ja og så gir jeg den til nettbanken men den sier bare at det er feil, hjelp!

Du tastet nok feil, prøv igjen! (prøver)

Nei det virker ikke, hjelp!

Det var da rart, vi gjør det en gang til sammen (forklarer veldig nøyaktig)

(gjør som skåningen sier) Nei, det virker ikke nå heller, boksen min virker ikke, og nå har nettbanken låst seg igjen, fillern og, hjelp!

Ok, men da låser jeg den opp igjen, du må nok i banken og skaffe deg en ny kalkulator.

(lyset tennes i toppetasjen) Ååå, nå ser jeg at jeg har feil kalkulator her, kan vi prøve med den andre?

Javisst, prøv i vei! (prøver)

Men det kommer ingen kode fra den jo, den virker ikke, dumme kalkulator, hjelp!

Har du trykt inn koden?

Ja men det kommer ingen kode likevel, hjelp!

Gjør som jeg sier nå, trykk inn pinkoden din.

Ok, men det skjer jo ikke noe, dingsen har gått i stykker, hjelp!

…og så trykker du på firkant.

Hæ, hvilken firkant? Ååååååh!

Virker det nå?

Jaaaaa!

(og det er i sånne situasjoner man får lyst til å fri til fremmede på telefonen)

Men seriøst. Hvor vanskelig kan det være å lage en nettbank som folk med (nesten) doktorgrad i matematikk kan finne ut av å bruke?

drypp drypp

Jeg gjorde det igjen. Jeg forvillet meg inn i en diskusjon rundt jenter og matematikk, med et par kontorkamerater som jeg ikke har lyst til å krangle med, selv om de sier ting som gir meg lyst til å hyle høyt.

Det er ikke fordi de ser ned på jenter som matematikere. Men fordi de benekter – og benekter – og benekter – at det er problematisk for en jente å være matematiker – og gjentar – og gjentar – og gjentar – at de problemene jeg opplever, kanskje bare finnes inne i hodet mitt.

For hvordan svarer man på sånt? De tar ikke helt feil. Mangel på faglig selvtillit er et stort problem for kvinner i realfag.

Men jeg føler meg aldri så liten som når folk nekter å se at forskjellsbehandling skjer, om enn ubevisst i de fleste tilfeller. Jeg blir aldri så frustrert som når folk jeg respekterer og liker,

nekter å se,

og skylder på meg i stedet.

jeg har blitt fortalt – ved flere anledninger — sånn vennlig over en øl på konferansemiddagen – av andre unge matematikere (italienere og engelskmenn, riktignok) — at kvinner biologisk sett har dårligere forutsetninger for å løse matematiske problemer enn menn

drypp drypp

jeg har blitt forklart av kolleger — som var på min side — at oppfatningen i (den engelske) universitetsverdenen er at kvinner ikke kan fokusere hardt nok på et emne til å være matematikere

drypp drypp

og at kvinner kan glemme å kombinere barn med matematisk karriere, så man gjør dem egentlig en tjeneste ved å ikke gi dem jobb

drypp drypp

jeg har hatt en foreleser som, under en forelesning om molekylers symmetri, fortalte at jenter, av biologiske grunner, har problemer med å forstå tredimensjonelle symmetrier

drypp drypp

jeg har hatt en nær kollega som konsekvent – over halvannet år – stirret på brystene mine når jeg diskuterte matematikk med ham

drypp drypp

samme kollega pleide å beklage seg – til meg – om skandinaviske jenters ukvinnelighet

drypp drypp

jeg har opplevd – på sommerskole – å bli ignorert av professorer som konsekvent snakket til den mannlige makkeren min, ikke meg (sånt blir tydelig når man er vant til å være den som snakkes til der hjemme. makkeren elsket sommerskolen.)

drypp drypp

jeg har opplevd at menn antar at (faglig suverene) kvinnelige ansatte er ansatt fordi de er kvinner, uten å ane hva de er gode for

drypp drypp

jeg har opplevd at alle de mannlige kollegene mine får tilbud som jeg ikke får

drypp drypp

jeg har opplevd, på et uformelt sommerjobbintervju, at professoren utbrøt “oi, er du en jente” da jeg presenterte meg. jeg hørte ikke mer fra ham

drypp drypp

jeg har opplevd universitetslærere som sitter i kantinen og setter karakter på de kvinnelige elevenes utseende

drypp drypp

jeg har sett tall på jenters manglende vitenskapelige selvfølelse

drypp drypp

jeg har blitt fortalt av mannlige matematikere at det er fryktelig vanskelig å finne post doc plass, hvorfor blir jeg ikke lærer i stedet?

drypp drypp

de mannlige doktorandene blir oppmuntret til å fortsette

drypp drypp

jeg har hørt menn si at det ikke finnes forskjellsbehandling, og jeg har aldri følt meg mer trampet på.

drypp.

En dag blir glasset fullt.