Poff

Luften går resolutt ut av ballongen idet imam Ahmed Esmaili fra Islamsk Råds Imamfaglig komité åpner munnen.

Moderate muslimer, dere er nødt til å rope ut og ta større plass — nå.

To skaut or not to skaut

Da jeg kom til Danmark for to år siden, var hijab et hett tema. Innvandringspolitikk er til enhver tid brennhett i dansk politikk, og det er bred enighet om å holde toleransenivået lavt og kritikken høylydt. Ellers risikerer man at det blir som i Sverige og Norge, må vite, og det vil man jo ikke.

Hijab ble for alvor et tema da innvandrerpolitikeren Asmaa Abdol-Hamid insisterte på å stå på Folketingets talestol med skaut på hodet dersom hun ble innvalgt. Det hadde tidligere vært fillesaker hvor man kranglet om hvorvidt vaskedamer i offentlige bygninger skulle få ha skaut på jobb, og mer seriøse saker om hvorvidt barnehagetanter skulle få lov til å dekke seg til, og i hvilken grad. Men Asmaa fikk virkelig danskene til å sette ølen i vrangstrupen.

Nå har tørkledebatten spredt seg til Norge, og en rekke bloggere har allerede skrevet både langt og smart om temaet.

Samtidig som hijab og islam generelt har blitt et stadig tilbakevendende tema i nordisk samfunnsdebatt, har det dukket opp fler og fler tyrkere i omgangskretsen min, både som kolleger og blant mine beste venner. Og det er interessant å sammenligne den skandinaviske tørkledebatten med den tyrkiske.

Hvis vi i første omgang ignorerer alle argumenter som har med statlig ansettelse å gjøre og bare konsentrerer oss om fenomenet dame med skaut. Hva betyr det skautet?

• Det kan være et religiøst symbol, på linje med å bære et kors.
• Det kan ha kulturell betydelse – er du påkledt? Sier kledselen noe om deg som person, din moral og dine verdier? (Tenk deg et land hvor alle damer gikk kledt i nettingstrømper og små lærbiter, og så kommer du og jeg og 1000 andre nordmenn flyttende dit. Så lenge nordmennene ikke ser meg, kan jeg fint spasere rundt i de nettingstrømpene, men det ville vært fryktelig pinlig hvis onkelen min en dag stod der og så på meg. Jeg tenker meg at første generasjons innvandrere kan ha det litt på samme måte.)
• Det kan være tvunget på deg.
• Det kan ha politisk betydelse – for mine tyrkiske venner blir dette veldig viktig. De representerer en sekulær, vestlig-orientert minoritet som for alvor risikerer å bli overstyrt av det islamistiske flertallet.

Min første tanke i skautdebatten er at en likestilt kvinne kan vel selv få bestemme hva hun skal ha på seg? Skal vi forby kvinner å gå med skaut, fordi det er et overgrep at noen andre tvinger dem til å gå med skaut? Hvem er verst i denne situasjonen?

Tyrkerne har et noget annerledes syn på saken. De kjemper med nebb og klør for å holde religionen ute fra universitetene, ute fra statlige institusjoner, vekk fra alt som er nødvendig for å skape seg et godt liv. I fjor var de i ferd med å tape; det islamvennlige regjeringspartiet fjernet skautforbudet på universitetene. For oss synes det som en fillesak, for dem er det en kamp om makt, og for mine kvinnelige venner er det en kamp for å få lov til å eksistere slik som de er.

La oss gå tilbake til diskusjonen om statlig ansatte og skaut.

Religion og stat bør skilles, og jeg forstår ikke hvorfor det ikke har skjedd forlengst i Norge. I utgangspunktet synes jeg ikke at folk som utøver statens makt, skal ha noen som helst tilknytning til religion. Derfor mener jeg at både skaut og kors skal vekk fra politiuniformene. Samme prinsipp gjelder lærere, sosialarbeidere, dommere osv.

Når det gjelder politikere er jeg ikke like sikker. Hvis de har en sterk religiøs overbevisning, vil det sikkert påvirke beslutningene deres, og da kan det være greit for oss velgere å være klar over at denne overbevisningen er der.

I sammenligning med den tyrkiske debatten blir den skandinaviske så bagatellmessig. Vi har ingen store islamistiske grupperinger som søker å ta makten. Selv om innvandrernes religiøse og kulturelle overbevisninger påvirker oss, er de ikke i nærheten av å være mange nok til å virkelig kunne forandre landet vårt.

Det slår meg også at vi ser disse interessekonfliktene så klart, så klart når de kommer fra en annen kultur enn vår egen, men allikevel evner vi ikke å dra parallellen til vår egen kultur. Jeg tenker kristendom i skolen, med konsekvenser for likestilling, homofiliproblematikk og toleranse overfor andre livssyn. Jeg tenker politi og domstoler i forhold til likestilling, og spesielt kvinnevold.

Jeg tenker at vi kritiserer ikke-vestlige kulturer for manglende likestilling, og glemmer at dette er tradisjoner som vi har delt med dem i hundrevis av år – men det er glemt nå, som vi ligger 30 år foran dem i likestillingen.

Jeg tenker at hvis vi kan overføre våre klare og fornuftige argumenter i skaut-diskusjonen, til klare og fornuftige argumenter i diskusjoner med rot i vår egen kultur — da har vi virkelig tatt et steg fremover.

Reklame