Rasismebegrepet er blitt utvannet, har vi fått høre en stund. Påstanden kommer oftest fra folk som er blitt kalt rasister, som mener at siden de blir kalt rasister har ordet blitt misbrukt. For vanlige mennesker er jo ikke rasister; det er bare skinheads og muligens en og annen FrP’er som fortjener den merkelappen.
Diskusjonen er atter aktuell sett i lys av den oppblomstrede diskusjonen rundt ambulansesaken, senest i etterkant av Ali Farahs kronikk i Ny Tid. Etter å ha lest en VG-nett-style diskusjon borte hos «Gud» ble vaarloek så opprørt at hun ikke kunne ti stille, og nå er jeg altså selv blitt bitt av samme loppa.
Utseendet er en del av førsteinntrykket man får av et menneske, og det gjelder også den delen av utseendet som forteller om etnisitet. Den første gangen jeg så en festende japaner ble jeg overrasket, for i mitt hode satt de hjemme og pugget lekser hele natta. Det er bare ett eksempel; vi kan nok finne fler, alle sammen. Men vi er nødt til å være på v
akt overfor hvordan vi forholder oss til det førsteinntrykket, spesielt i profesjonelle situasjoner, som var tilfelle i Farah-saken.
En del synes å mene at hvis man baserer fordommene sine på kultur og statistikk i stedet for på biologiske raseteorier, kan oppfatningene ikke lenger klassifiseres som rasisme. Eksempel: Somaliske innvandrere er mer kvinneundertrykkende og kriminelle, og går oftere på sosialen, enn etniske nordmenn. Altså har jeg rett når jeg sier at somaliere er kriminelle, konebankende døgenikter. Men så lenge saken går ut på å tillegge folk av en bestemt etnisitet egenskaper de fleste av dem ikke har, og diskriminere dem deretter, så er det revnende likegyldig om argumentasjonen handler om biologi. Det er rasisme.
Blir rasistiske holdninger mindre feil fordi mange uttrykker dem høyt? Et av argumentene mot bruken av ordet «rasisme» er at det brukes om personer som ikke fremstår som spesielt ekstreme, og uttrykket rasisme burde reserveres for grove overtramp. Men den jevne nordmanns hverdagsrasisme kan få store konsekvenser, den også. Jeg mener det er den viktigste sannheten som har kommet fram i ambulansesaken, men den er blitt viet overraskende lite oppmerksomhet. For jeg tror ikke at de to ambulansesjåførene stakk hodene sammen og hvisket
-Du, vi driter i det, det er bare en svarting, og jeg har ikke fått formiddagskaffen min enda.
–Ja, jeg så en kaffebar nedpå hjørnet der, vi stikker!
Jeg tror ikke de bevisst rakk å tenke rasistiske tanker, men synet av en blodig somalier midt i en stor gjeng «alternative» mennesker av diverse etnisiteter fikk dem til å trekke konklusjoner som var fatalt feil. Men ærlig talt, hvor mange av dere nordmenn hadde ikke trukket samme konklusjoner? Jeg har forlengst gitt opp å tro at dere (eller jeg selv, for den del) er fordomsfrie. Jeg vil gå litt lenger; jeg mistenker at en del av årsaken til at presset mot ambulansesjåførene ble så sterkt, var at mange kjente seg littegrann igjen i situasjonen, og følte behov for å markere avstand gjennom å markere avsky.
Samtidig som ordet «rasisme» blir forsøkt fratatt sin gyldighet, er politisk korrekthet blitt harry — at man ikke bør si det man mener dersom det strider mot vedtatte sannheter som «innvandrere er like gode som nordmenn» eller «kvinner er like gode som menn». Hvis man ikke sier det man mener fordi andre synes det er urimelig, er man feig, og for virkelig å markere sitt mot, tramper man heller ekstra hardt på tærne til den man kritiserer — for virkelig å understreke at man våget å mene noe annet.
Men hvor modig er det egentlig å trakassere svake grupperinger? Der politisk korrekthet er normen, blir man nødt til å uttrykke seg velgjennomtenkt og respektfullt når man skal kritisere — jeg har vanskelig for å se hvorfor dette er en ulempe.
kamikaze 
Rasisme har blitt et utvannet begrep. Rett og slett fordi enhver kritikk som blir fremsatt om en annen folkegruppe enn den en selv tilhører blir påklistret merkelappen «rasisme», særlig om kritikken faktisk har en viss relevans, og kan forbindes med nettopp kulturforskjeller, f.eks.
Rasisme forekommer, for all del. Og «hverdagsrasismen» er noe av det farligste. Derfra å si at det er rasisme når man kommenterer at visse folkegrupper er overrepresentert på enkelte kriminalstatistikker, det er bare tull.
Rasisme er også noe som slår begge veier, noe Ali Farah klart beviste i sin kronikk i «Ny Tid». Det er ikke bare den hvite mann som har rasistiske meninger, selv om utførelsen og konsekvensen av rasismen gjerne har forskjellige resultater for «hvite» og «svarte». Dermed ikke sagt at «omvendt rasisme» er noe bedre, eller å foretrekke.
PoPSiCLe: Jeg sier ikke at kritikk av andre folkegrupper er rasisme, ei heller når kritikken baseres på statistikk. Jeg sier at «så lenge saken går ut på å tillegge folk av en bestemt etnisitet egenskaper de fleste av dem ikke har, og diskriminere dem deretter,» så er det rasisme. Jeg tuller ikke.
Denne begynner å bli gammel, men vi kan jo trekke en parallell til kjønnsforskjeller i for eksempel kriminalstatistikk. Vi bruker heller ikke den statistikken for å negativt diskriminere menn, og hvis vi hadde gjort det, ville det vært feil.
Farahs kronikk er ikke særlig sympatisk, men jeg synes altså til og med at folk med holdninger jeg ikke liker, har rett til medisinsk hjelp.
Så lenge vi blir opplært og oppmuntret til å utvikle tanker om Oss og Dem vil rasisme være utbredt. Og betegnelsen er slett ikke utvannet. Den burde ha blitt brukt langt oftere.
Det ahr mye med fokus å gjøre. Mange, som feks kvalmingene på ##### osv uttrykker ikke rasistiske tanker hele tiden, men de finkjemmer nyhetene for enhver nyhet som kan sette fargede og fargede innvandrere, muslimer ol i et negativt lys.
Det er rasisme.
Å uttrykke skepsis til innvandring er rasisme, spesielt når de bare uttrykker skepsis til folk som enten er feks muslimer eller fargede, og ikke de av såkalt nord-europeisk herkomst, som jo fortsatt er langt den største gruppen innvandrere.
Svensker, engelskmenn, amerikanere osv
Slike folk.
Så rasisme er utbredt og begrepet bør utvides, ikke snevres inn.
At det også finnes rasisme i andre folkegrupper er slevsagt ingen unnskyldning for at «vi» oppfører oss som rasister. En urett rettferdiggjør ikke en annen.
Sorry Grenseløs, jeg liker deg, men du får ikke utrope navngitte bloggere som kvalme i kommentatorfeltet mitt. Jeg sladder den delen.
Men resten av Grenseløs’ kommentar støtter jeg opp om. Spesielt vil jeg spinne videre på det han sier:
«At det også finnes rasisme i andre folkegrupper er slevsagt ingen unnskyldning for at «vi» oppfører oss som rasister.»
Nettopp det, «vi» — jeg og du og naboen. For på et eller annet nivå har vi fordommer alle sammen, og summen av måtene vi lar det påvirke oss på, blir rasisme. Det er derfor vi skal skjønne at rasister, de er ikke bare ekstremister. Det er ikke et begrep vi kan distansere oss fra.
Sukk…
De som vil vite hvem jeg sikter til kan bare gå til min blog og se der. He he
Vel, ja, hadde bare ekstremister vært rasister ville det ikke vært noe problem, men fremmedfiendtlighet er en fundamental del av den norske folkesjelen. Langt fra alle er rasister, men veldig mange er det. Å ha noen få fordommer gjør en ikke til rasist, men hvis en ikke jobber med disse tendensene kan man lett bli det.
For meg er det største problemet med rasisme-begrepet rett og slett at det ikke lenger nødvendigvis betyr rasisme. «Å uttrykke skepsis til innvandring er rasisme, spesielt når de bare uttrykker skepsis til folk som enten er feks muslimer eller fargede» skriver Grenseløs, men er det ingen som ser problemet med den ytringen? Er muslimer en rase nå? Rasisme har gått fra å være en raseideologi, en idé om at menneskerasen er en art med overraser og underraser, en ideologi som mener at man såvisst kan skue hunden på hårene, til å betegne generell diskriminering. «Det er en form for rasisme!» sier man, og mener altså at diskrimineringen man utsettes for/ser andre utsettes for (alt fra manglende tilrettelegging for handikappede til diskriminering av homofile til you name it) er en form raseideologisk tenkning …Det at rasisme mer eller mindre betyr diskriminering nå, er grunn nok til å parkere begrepet. Det betyr jo ikke lenger en spesifikk form for diskriminering! Man trenger ikke tilhøre en «rase» for å bli utsatt for «rasisme», og da er vel hele poenget med å påpeke rasisme borte?
I tillegg tenker jeg at så lenge man bruker begrepet rasisme, så gir man begrepet «rase» gyldighet. Hadde man istedet snakket om diskriminering, fordommer, så hadde man kanskje kunnet ha en mindre opphetet debatt, der folk ikke trengte å bli redde for å bli kalt rasist? Jeg vet ikke helt, men jeg er rimelig sikker på at når man snakker om rasisme er det lett å begynne å snakke om raser, og DE FINNES JO IKKE! Det er ingen vitenskapelig støtte for å snakke om menneskeraser. Den eneste menneskerasen er nettopp menneskerasen!
Popsicle: Selvfølgelig kan rasisme gå «begge veier», så lenge man tror at det 1) finnes raser og 2) at ens egen rase er overlegen er man en rasist … Forøvrig utrolig frustrende hvordan det å være vestlig og skeptisk til andre kulturer (for det er jo stort sett det det handler om) er «rasistisk», når jeg har venner fra andre religioner og kulturelle opprinnelser som åpent innrømmer at de ikke kunne tenke seg å gifte seg med en nordmann, eller svenske for den saks skyld, på grunn av kulturforskjeller og religion uten at noen skriker ut «rasist!» av den grunn. Kinesere (kantonesisktalende i alle fall) har en lang historie med å navngi ikke-kinesere som spøkelser. Snakker noen om den kinesiske rasismen? Vel.
Grenseløs: Jeg er fundamentalt uenig i at «fremmedfiendtlighet er en del av den norske folkesjelen». Hva fan (pardon my french) er den norske folkesjela? Hvordan kan du mene at den norske folkesjela er FUNDAMENTALT preget av fremmedfiendtlighet (og fordi jeg føler at dette er en i-motsetning-til-uttalelse, spør jeg: i motsetning til … hvem?) Hvis vi var så fremmedfiendtlige, hvordan har det seg da at store deler av kystbefolkninga er prega av portugisiske og spanske aner? At små fiskevær på Senja tar siesta? At gud-vet-hvor-mange nordledninger er et etnisk-genetisk sammensurium av nordmenn, samer og kvener? Mener du at nordmenn er mer fundamentalt fremmedfiendtlige enn andre? Videre: «Langt fra alle er rasister, men veldig mange er det.» Langt fra alle, men veldig mange … I mine ører høres det ut som om en stor del av Norges befolkning altså er rasister. Jeg går ikke med på det, i alle fall ikke om definisjonen er at en person som har fordommer mot folk av annen etnisk opprinnelse (såvel som uteliggere, bimboer, sørlendinger, narkotikamisbrukere, jusstudenter …) er rasister. I så fall påstår du at jeg er rasist, fordi jeg holder meg litt ekstra årvåken om jeg går forbi en gjeng mørkhudede gutter sent på kvelden, fordi hei; det er det media har bedt meg om å gjøre, gang på gang på gang: «Vær redd! Overfallsvoldtektsmannen var av utenlandsk opprinnelse – pass på!». Jeg gjør disse tingene, og er fulgt klar over at det er fordommer prenta inn i meg, men det er tidvis som å kjempe mot reflekser. Og det er nettopp det vi gjør hele tida, som mennesker som ikke ønsker å båssette andre; kjemper mot inngrodde reflekser, inngrodde baner i hjernen vår.
Å ha disse fordommen gjør en ikke til rasist, ikke engang om en ikke jobber mot dem. Det gjør en derimot til en forutinntatt person som gjør og tenker ting uten å være klar over hvorfor, eller konsekvensene det kan gi. Og dét er problemet vi stadig trenger å jobbe med i dette landet, få folk til å åpne øynene å seg sine fordommer i ansiket. It ain’t pretty.
ai, denne kommentaren ble (u?)lovlig lang, burde kanskje heller laga en svarpost. heh. etterpåklokskap, right … håper dere gidder å lese den likevel 😉
Jeg har forstått det slik at Farah selv er den store rasisten i denne saken, mens Schjenken på sin side bare er en snill familiemann som er offer for en misforståelse.
Sukk og stønn.
vaarloek: Jeg ser hva du mener med at man gir ordet rase betydelse. Likevel, når jeg sier rasisme mener jeg diskriminering på grunnlag av «utenlandsk» utseende og etnisitet, selv om det ikke er etymologisk riktig. Grunnen til at jeg liker ordet rasisme, er fordi det er et stygt ord for et stygt fenomen — fordommer er så mye mer aksepterte.
Videre mener jeg altså at det skal være diskriminering eller usaklige krenkelser før det er snakk om rasisme — hvorvidt man har lyst til å gifte seg med personer fra visse kulturer, eller velger å holde avstand i mørke bakgater, det synes jeg ikke er rasisme.
Men det som skjer er jo at man ser en person med arabisk utseende, tenker muslim, og behandler personen deretter uten å spørre om vedkommende er muslim, og uten å finne ut om h*n faktisk lever opp til alle de fordommene vi har mot muslimer. Eller at man ser en afrikaner, tenker somalier, tenker khat og overfallsvoldtekt, og agerer ut fra det uten å ta rede på om personen egentlig kommer fra Somalia eller fra Toten. Det er med andre ord utseendet som bestemmer, likevel.
Jeg kunne sagt en hel del om kinesisk rasisme, jeg, jeg tror ikke at nordmenn er verre enn andre nasjonaliteter. men det føles som om vi er verre enn for 10 år siden, og det skremmer meg. Men det er også mulig at jeg har det inntrykket fordi jeg har blitt for gammel for at det skal være in å være tolerant.
Så jeg er langt på vei enig i Grenseløs’ ide om hva rasisme er; jeg mener at når vi lar fordommer styre oss til å behandle folk annerledes på grunn av etnisitet/etnisk utseende, kan det kalles rasisme. Vi er visst uenige for en gangs skyld, vaarloek, men jeg tror i hvert fall at vi, enten vi kaller det rasisme eller fordommer, er nokså enige om at det skal nedkjempes og jobbes med, både hos oss og andre steder.
Og lange kommentarer er helt ok 🙂
Konrad: Ettersom Farah ikke står i posisjon til å diskriminere noen, blir han ikke mye til rasist, selv om han heller ikke imponerer meg med sin toleranse i kronikken, som dessverre er det eneste jeg har sett ham si og dermed er det eneste jeg har å dømme ham på. Og jeg må si jeg er ganske lei av både Farah og Schenken nå, det er ikke mye vettig debatt igjen i den saken.
vel, det er vel ikke det verste å være uenige om begrepsdefinisjoner, når vi strengt tatt er enige om fenomenet som ligger bak begrepet. så dette tar jeg med stoisk ro! 😛
men bare for å illustrere poenget mitt ytterligere: opp til 70-tallet ble nordlendinger sterkt diskriminert i Norge. flytta de til Oslo ble de møtt med hybelannonser av typen «ønsker ikke nordlendinger». la de ikke om dialekta var det vanskelig å finne jobb. hvem vet, hadde ikke arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kommet hit på den tida, hadde vi kanskje vært diskriminerte ennå? uansett, det er ikke til å legge skjul på at en stor del av nordlendinger fremdele føler en sterk skepsis til de sørpå, særlig oslogryta. nå som Tromsø-OL ble «avlyst», har denne skepsisen, følelsen av å høre til i en lang historie av undertrykking, om enn noe mer sutbil nå enn før, dukka opp igjen. hell, debatten dukka jo opp igjen under Team Antonsen storhetsdager med Joker Nord, Kari Bremnes og samen! fremdeles har jeg ambivalente følelser overfor Team Antonsen, for å være ærlig … det faktum at det er den undertrykte som har rett til å definere hva som er rasistisk/diskriminerende etc (jf «neger»), og ikke den som tilhører majoriteten (hvem nå enn det er), gjør at man kan spørre seg om nordlendingers følelse av å være diskriminert faktisk er reell. i så fall, bedriver «søringer» rasisme? var det rasisme å skrive «nordlendinger ikke ønsket»? hva skiller den typen diskriminering (altså innafor ei folkegruppe) fra diskriminering mellom folkegrupper?
jeg har en idé om at rasismebegrepet rett og slett fører til mer rasisme blant folk som ikke blir utsatt for rasisme, men likevel føler seg diskriminert. og et er jo den vanlige tonen på dagbladet.no-debattene, ikke sant? når kvite blir etterlatt av ambulansen er det … trist? medisinsk vurderingsfeil? en dårlig dag på jobben? og når ikke-kvite blir etterlatt er det et uttrykk for (hverdags)rasisme?
ouæ. jeg blir svimmel av meg selv nå (tidlig på morran for en så tung diskusjon!), men jeg er oppriktig veldig interessert i ord og definisjoner, og av en eller annen grunn særlig denne. jeg tenker kanskje at om man kunne få fram at det det er diskriminering okke som, så kunne flere sympatisere. akkurat som jeg tenker at om man kunne få fram at «majoriteten» er en innbilt del av samfunnet, vi er alle minoriteter på en måte, og majoriteten er faktisk en minoritet de også (den rike, kvite mann er ikke akkurat i majoritet i verdenssammenheng, men representerer likevel majoritetskulturen, og sluker inn en rekke minoriteter i seg. det er som den kule gjengen på barneskolen, ungdomsskolen, den som faktisk er i mindretall, men setter reglene og drar med seg mellomsjiktet likevel), så hadde det vært enklere å snakke om problemene majoritetskulturen fører med seg. JEG føler meg i alle fall ikke som en del av majoriteten, men jeg blir jo definert som det, utifra mine ytre karakteristikker (kvit). jeg blir gjort til representant for noe jeg ikke er, og om jeg ikke blir gjort til det aktivt, så er det slik jeg føler det med engang jeg er i asian american literature klassen og temaet «vestens eksotisering av østen og det andre» dukker opp … jeg har da vel for fan erfaring med eksotisering sjøl, jeg kommer fra mystiske Nord-Norge: «the land of the midnight sun and the northern lights … and the polar bear?»
så. vel. jeg må kommer meg på skolen, dette her faller så fint under «prokrastinering» at jeg rett og slett må ta meg selv i nakken 😛
Ingen har sagt har rasisme er logisk, Vaarloek. Hitler var feks av jødisk avstamning. Nylig ankomne hvite amerikanere hevder at feks meksikanere ikke er amerikanere, til tross for at en gitt slekt av meksikansk avstamning har bodd i landet i århundrer. Så at nordmenn er et oppblandet folkeslag er saken uvedkommende, slik rasistene ser det.
Rasisme er sterke fordommer mot enhver gruppe, enten etnisk eller kultuirell.
Det er rasistene som definerer seg som noe annet enn andre «raser».
Jeg har alltid ment at de største forskjellene er mellom individer, ikke mellom kjønn, rase eller trosretning.
Jeg er enig med Konrads IRONISKE betraktning: skjenken er en snill, uskyldig familiemann…
jeg vil vel bare at rasisme skal forbeholdes en ideologisk forankret idé om over- og underraser av mennesker. det er et så himla sterkt ladet begrep, og vanskelig å forholde seg til, i alle fall for meg. særlig blir det vanskelig nå, fordi det betyr noe annet i den engelskspråklige verdenen enn i store deler av Europa. her i Singapore snakker de om race hele tida, og jeg blir så satt ut, for deres rasebegrep er en sammenveving av «rase», nasjonalitet og kultur, mens rase/rasisme for meg er resultatet av kvakksalvervitenskap.
jeg hater forskjellsbehandling, og slik jeg ser det skiller rasismebegrepet rasismen ut fra alle andre diskriminerende handlinger og holdninger mot grupper av mennesker, og jeg tror ikke nødvendigvis det er en god ting, at det fremmer sympati/empati; en bedre verden. jeg tror det helle bidrar til polarisering mellom grupper som egentlig burde jobbe sammen.
men jeg vet, jeg kjemper et tapt slag. vi er jo for eksempel ikke særlig uenige, når alt kommer til alt 🙂
Den virkelige rasismen – den som er problematisk – er ikke den uttrykte rasismen, men den stilltiende.
Den typen rasisme som gjør at svartinger ikke får jobb – om enn den som unnlater å ansette, i alle fall tilsynelatende, får gåsehud hvis noen i nærheten sier «fremmedkulturell».
Den farlige rasismen er den som gjør at bydelene skifter befolkningssammensetning totalt. Ta København. De tradisjonelle arbeiderbydelene, som før var sosialistiske bastioner, er totalt overtatt av innvandrere. De røde danskene har dratt sin vei, til sine parsellhus i forstedene, hvor de sender ungene sine på privatskoker som er renset for alt som har litt brunskjær i huden – mens de fortsatt lever i sin illusjon av toleranse, og forarges hinsides enhver fatteevne over et en avis trykker noen tegninger.
Det er ikke FRPerne som står for den farlige rasismen. Kanskje er disse mindre farlige enn «folk flest». Er du markert FRPer, skal du ikke trå så mange feiltrinn før du har pressen på nakken – så handlingsrommet er redusert. De farlige rasistene er de som flagger toleranse, men i handling gjør det motsatte – og dem er det mange av.
Når Ali Hussein Mustaffa Mrwasharif aldri kommer på jobbintervju, til tross for at han har toppkarakterer, og ellers har skrevet 457 jobbsøknader de siste to årene; er det fordi han bare råker ut for FRPere? Er det slik at vi har en storstilt konspirasjon i Norge? Er alle personalsjefene i virkeligheten infiltratører fra FRP og Fedrelandspartiet?
Forøvrig er det et utslag av rasisme at man ikke kan snakke om problemer i en befolkningsgruppe. Like mye som at man kan kritisere at norske utlandsstudenter i alt for stor grad henger i hop i grupper, kan man vel si rett ut at enkelte av innvandrergrupperingene gjør det?
Hva pokker slags respekt er det man har for andre mennesker hvis man ikke kan kritisere dem? Jeg tror – og her generaliserer jeg – at de fleste antirasister har et forhold til fremmedkulturelle som ligger milevis fra det vi kan kalle genuin respekt. (Det å være erklært antirasist er noe annet enn bare å være mot rasisme)
Å like noen fordi de har en annen hudfarge er rasisme, å tolerere mer fra noen av en annen rase enn fra etniske nordmenn er rasisme, å tie i hjel sannheten når noen fremmedkulturelle gjør noe galt, er rasisme.
Gå ut og gjør hjemmeleksa di: Gå ut og finn meg ti fremmedkulturelle innvandrere som mener at det er et verre problem at de fra tid til annen støter på en forvirret snauskalle, enn at de aldri kan få seg en jobb, og ikke engang et jobbintervju, til tross for at kvalifikasjonen er der.
Problemene med at raddisene tilsynelatende konstant avholder NM i skinntoleranse, er at man aldri får adressert en god del relevante problemstillinger som omhandler forholdet mellom nye og gamle nordmenn. Prøver man, slenges man tvert inn i raddisenes skjærsild – og der blir man inntil man offentlig har bekjent sine synder og bedt om tilgivelse.
Du kan jo gå og spørre en ekteskapsrådgiver om det å tie i hjel problemer er noen suksessoppskrift på et vellykket samliv. Hva er det som gjør at man tror at løsningen på «samlivsproblemer» mellom nye og gamle nordmenn kan løses på denne måten?
Saken skulle vel aldri være at den jevne antirasist er mer opptatt egen anseelse blant sine likesinnede enn løsninger, og at den enkelte innvandrer aldri kommer til å bli like viktig for antirasisten som hans katt.
Ormeyngel!
Milton: Mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok, men det jeg forsøker å si er ganske langt det samme som du sier her. Rasisme er nærmere hver og en av oss enn vi liker å tenke på. Rasister er ikke bare FrP’ere, i en gitt situasjon kunne det vært meg eller leseren. Våkne opp, kamikaze, våkne opp leser, og la oss bruke ordet rasisme for det er det det er.
Av samme grunn får jeg dårlig smak i munnen av korstoget mot ambulansesjåførene, ikke fordi de ikke fortjener kritikken men fordi veldig mange i hylekoret ville reagert på samme måte som ham.
Samtidig tror jeg ikke de som uttaler holdningene sine er mindre farlige. Snarere tvert om tror jeg det blir mer legitimt å ha ulne holdninger når mange uttrykker dem, og at både den stille og uttrykte rasismen øker som følge av det. Jeg registrerer i hvert fall at mange dansker ikke lenger gidder å skjule hva de mener om innvandrere, og det virker ikke som om det hjelper på situasjonen.
Hei Kamikaze. Skrev den samme kommentaren i Vårløks blogg:
Du skulle bare visst hvor mange kommentarer jeg måtte slette eller moderere i debatten rundt ambulansesaken. Det rant inn en hel masse ukoselige meldinger: En helvetes blanding av drapstrusler, rasehat og personhets…
Hilsen «tomprat» fra Guds blogg.
Milton: Jeg fortsetter svaret mitt; jeg overså en del av kommentaren din i første runde.
Jo, man må kunne snakke om problemer i befolkningsgrupper, men når man snakker «nedover» må man være både nøyaktig og respektfull. Det fins mange nordboere som kamuflerer rasismen sin nettopp som «berettiget kritikk». Det er enda fler som (sikkert i noen grad ubevisst) lager en slik smørje av berettiget kritikk og fordommer at man knapt vet hva som er hva. Og så fins det noen som er saklige. Dem kaller jeg ikke rasister. Men det er såpass vanskelig både å skille mellom fordommer og fakta, og å formulere kritikken på en akseptabel måte, at de fleste som forsøker ender opp med å forsterke konflikten i stedet. (Den konklusjonen fungerer forsåvidt i den andre retningen også, som vi har nylig har sett, men effekten er sterkere når kritikken rettes nedover.)
Det er lett for meg å kritisere norske utenlandsstudenter; jeg er en selv. Jeg kritiserer også holdninger blant utenlandske studenter fra andre land; igjen er det lett fordi jeg sitter i samme båt. Å kritisere somaliske analfabeter, derimot, er jeg ikke kompetent til i skrivende stund i hvert fall.
Og så glemte jeg visst å ønske deg velkommen i kampens hete. Velkommen, Milton 🙂
tomprat: Hei tomprat, og velkommen! Ja, du fikk høy temperatur der en stund, fra begge sider. Bra lukejobb gjort, i hvert fall.
kamikaze, jeg liker deg!