Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

27 09 2009

Jeg stiller meg bak og videreformidler dette oppropet, skrevet av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen.

***

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til «Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv», og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Advertisements




Mitt liv som nerd, del 3

24 09 2009

I dag har jeg skrevet et matlab-program som var smartere enn meg.

Og det var ikke et spesielt smart program engang.

Sukk!





Why, why, why? (Mitt liv som nerd, del 2)

18 09 2009

Det finnes noen ting jeg ikke gjør alene. Spise is. Drikke sterkere saker enn vin. Gå på kino.

Og ettersom ingen gadd se Menn som hater kvinner sammen med meg, ser jeg den først nå.

Hvorfor, HVORFOR har Lisbeth Salander en Mac?!





Mitt liv som nerd, del 1

17 09 2009

Ja, jeg er klar over at det finnes en hel blogg tilegnet et nerdeliv. Denne bloggpostserien handler derimot mer om mitt desperate forsøk på å bli en ekte datanerd. Det er nemlig forskjell på nerder, og om det er noe som er klart, så er det at høy mattenerdindeks til tross, er jeg omtrent Paris Hilton på datanerdskalaen. Jeg har sjelden følt meg mer ditzy.

Hvorfor alt dette nerdepratet? Jo, jeg har gått hen og fått jobb på datalogisk institutt, og etter to og en halv uke har jeg blitt utsatt for et sterkere nerdegruppepress enn jeg trodde var mulig.

I utgangspunktet virket alt så bra. Sjefen min utbrøt «Jeg hater Windows!» midt i et foredrag (på en Windows-PC) og jeg tenkte med meg selv at dette kommer til å gå bra! Enda mer overbevist ble jeg etter en kinokveld med kolleger. I kebab-sjappa (hva kaller man et sted hvor man kjøper kebab?) planla vi en kebab-robot-vending-machine der roboten bruker laser til å skjære kebaben i et fraktalmønster du selv har tastet inn formelen for. Alt for å kunne svare på spørsmålet «Hvorfor må vi lære dette?!» «For å kjøpe kebab, gutten min!»

Men det er noen problemer. Her skal man praktisk talt ha mastergrad i informatikk for å få installert en printer, og når man skal installere matteprogrammer må man først laste ned installasjonsfilen, så lure pc’en til å tro at filen ligger på en CD selv om den ikke gjør det, så flytte filene som ligger i den virtuelle cd’en over et annet sted, OG gjøre installasjonsfilene eksekverbare først. Men før man gjør noe av det skal man dekode installasjonsmanualen, som er skrevet på informatikksk. Men jeg kommer meg, jeg gjør det. Jeg har sikkert lært meg 20 nye terminalkommandoer denne uka, og i dag glemte jeg nesten å bruke deo innen jeg stakk på jobb.

Forresten, kjære leser, kan du kanskje hjelpe meg litt. Kan du fortelle meg hvordan jeg blir kvitt den alpelua?

hjelp





Parti Kaze, del 2

13 09 2009

Det er bare å innrømme det; jeg er en lat jævel. Jeg har ikke gjort noen dyptpløyende analyse av hvilket parti jeg burde stemme på; ja, jeg har ikke engang satt meg ordentlig inn i hva de forskjellige partiene har programfestet og hva de faktisk har gjort. Stemmeseddelen min er dermed fullstendig avhengig av hva jeg selv har erfart, og hva jeg tilfeldigvis har plukket opp på min vei gjennom diverse nettaviser, blogger og andre fora. Høyst uvitenskapelig, med andre ord.

Men valget var ikke vanskelig i år.

Jeg er ikke fornøyd med den rødgrønne regjeringen — på en del områder har de sviktet stort, for eksempel i forhold til forskning og miljø. Samtidig har de gjort ting som gjør meg stolt av å være norsk, som den nye ekteskapsloven. De har gjort likestilling til en aktuell sak. I studietiden måtte jeg lese svenske aviser og eksilabonnere på Fett for å finne interessant feministisk stoff — nå finner jeg mye av det samme i dagbla’ og aftenpoften. Og de har håndtert finanskrisen på en slik måte at Norge er av de land i verden som har klart seg best.

Det er ikke til å kimse av. De kan godt få sitte litt lenger.

Men jeg liker ikke Arbeiderpartiet. Litt av forklaringen er kanskje at jeg har vokst opp i en AP-familie, der man ikke kunne spise kake uten å få ørene tutet fulle av AP-propagenda. Men like mye av forklaringen ligger i at AP fremstår som arrogante, antiakademiske og i det siste nesten populistiske, med idealismen utgått på dato for lenge siden. Programmessig ligger AP svært nær det jeg mener, men de kompromisser vekk mange av de sakene jeg bryr meg om, politikerne selv fremstår som pompøse, og sakene med Gerd-Liv Valla og Karita Bekkemellem gir inntrykk av et parti der man ligger tynt an når man vel er falt i unåde.

Dermed falt valget på SV — igjen. Jeg er i godt selskap. Og jeg tenker at de får en sjanse til, selv om forskningspolitikken de siste fire årene står til dobbelt stryk. Det kan jo hende at det var de andre partienes skyld.

Kanskje får vi se.





Parti Kaze

6 09 2009

Dette ble mer enn lovlig sent, men jeg plukker opp utfordringen til Martin, som etterlyser folks drømmeparti. Her er noen av de sakene som betyr mest for meg.

Forskning og utvikling

  • Større bevilgninger til universitetene, både til undervisning og forskning, deriblant opprettelse av flere faste stillinger.
  • Økte midler til grunnforskning og mindre prosjekter. Dagens satsning på store men smale prosjekter gir ikke den brede basen vi trenger for å kunne følge med på fremtidens utvikling, langt mindre lede den.
  • Kvalitet i skolen, med tilpasset undervisning for alle. Tid til undervisning, mindre ikke-faglige avbrudd. Tilbud om etterutdanning for lærere, og strengere krav om spesialisering for faglærere.
  • Økt fokus på basisfag som matematikk, fysikk, engelsk og norsk i grunnskolen, valgfag i ungdomsskolen og mindre teori på yrkesrettede linjer på videregående.

Likestilling, herunder spesielt kjønn og innvandringspolitikk

  • Likelønnstiltak, ikke minst for å likestille sammenlignbare yrker som for eksempel ingeniør/sykepleier.
  • Arbeide med å få menn inn i omsorgsyrker. Jeg kunne for eksempel tenke meg å se en mannlig familieminister.
  • Arbeide aktivt i forhold til mannsrolle og kriminalitet (spesielt vold), både på grasrot- og forskningsnivå.
  • Avskaffe kontantstøtten
  • Tredelt foreldrepermisjon, finansiert fullstendig fra statens side.
  • Insentiver for å få innvandrere ut i jobb og/eller utdanning. Krav om norsk- og kulturopplæring, men på et nivå som passer deres bakgrunn.
  • Gjør det lettere for innvandrere med utdanning og spesialkompetanse å få oppholds- og arbeidstillatelse, eksempelvis forskere.
  • Motvirke ghettodannelse, eller i hvert fall problemer som kommer med den. Send ungene med buss til en skole med lavere andel fremmedspråklige og -kulturelle elever, der den etniske og språklige sammensetningen er så skjev at det skader undervisning og integrering.

Utenrikspolitikk

  • Ja til EU.
  • Økt bistand, men under streng kontroll.
  • Opprettholde dagens antall flyktninger, forutsatt at krigssituasjonen forblir den samme.

Politi og rettsvesen

  • Økte straffer for voldskriminalitet.
  • Sterkere fokus på seksuell vold — økte ressurser, gjør anmeldelsesprosessen lettere og straffene _mye_ strengere.
  • Slutt på strafferabatt.
  • Økte ressurser til ordens-, sedelighets- og narkotikapoliti.
  • Økt beskyttelse av personvernet, spesielt i forhold til nettkriminalitet og involvering av private aktører i etterforskning.