Når veilederen er borte, danser studentene på bordet

I den grad man klarer å holde seg over bordplata, da. Jeg knasker stadig vekk hodepinepiller takket være Halloween. Riktignok ble jeg skutt i hodet av en blind engelsk overklasseniese, og det mener jeg er god unnskyldning både for hodepine og hukommelsestap — men det har jeg ikke lyst til å fortelle sjefen. Derfor er det betryggende at han drar avsted i en uke for å forske med slike som har finere grader enn meg.

Temaet denne helgen var gamle damer, som jeg har en aldri så liten fetisj for. Ikke tenk noe grisete nå, det er bare det at blide eldre damer får meg til å føle meg lykkelig. Jeg vet ikke hvorfor; jeg har aldri vært en sånn som vet hvorfor jeg føler og synes det jeg gjør — men jeg blir altså glad av blide tanter. Kanskje er det tanken på at jeg også kommer til å være blid når jeg blir gammel?

Jeg hadde privilegiet å planlegge fest til Halloween sammen med fire herlige originaler — la oss kalle dem Den Glade Bøsse, BlindeVeninde, FancyMann og RollespillNerden. Den Glade Bøsse er nettopp det, en glad homse, som mellom slagene underholdt oss med spicy historier fra virkeligheten med opphav i «sikre kilder» der danske politikere og kongefamiliemedlemmer spilte hovedrollen. BlindeVeninde er det minst handikappede menneske jeg kjenner, og det hun ikke har i øynene har hun definitivt i munnen. FancyMann er velkledt, sjarmerende og med et nyoppdaget talent for å skrive erotiske noveller, hvilket satte sitt preg både på festen og planleggingen. Og Rollespillnerden sørget for at erotikken og dødsfallene hang mer eller mindre sammen.

Festen var nemlig et mordmysterium (tenk Agatha Christie gone wild and perverted), og det eneste som er sikkert er at kamikaze ikke var morderen — jeg var første offer ut, døde før middagen var kommet i gang, og tilbragte derfor kvelden med glorie på hodet. Åstedet var et gods på den engelske landsbygda, og vertskapet var en stenrik gammel lady. De mulige morderne var hennes unge franske elsker, en nevrotisk niese og en playboy-nevø med en alkoholisert, fallert skuespillerinne til kone.

Jeg har fått se mannlige venner i skjørt (ok da, kilt), kvinnelige venner med grått hår, pels og rynker, jeg har sett en datanerd danse salsa med en mac, jeg har drukket portvin og jeg har skutt med startpistol.

Og veilederen min har dratt på reise. Nå skal det blogges!

Reklame