En drapskvinnes bekjennelser

I mitt tidligere liv var jeg berømt blant venner for min evne til å ta livet av planter. Et utall palmer, blomster og kaktuser har vandret heden i stua mi, og det var ikke fordi jeg ikke forsøkte å holde dem ved liv (men kanskje fordi jeg forsøkte litt for hardt). Langt om lenge fant jeg en seigliva grønn sak som ikke ville gi opp, samme hvor mye jeg vanskjøttet den. For det gjorde jeg, nemlig. Kålen fikk blomsterfluer, og som fattig student ville jeg ikke kaste den ut før den hadde dødd, derfor forsøkte jeg alt for å få den til å gjøre nettop det, dø. Jeg lot den tørke i ukesvis, jeg overvannet den, jeg lot den stå ved et åpent vindu midt på vinteren, men den ville_ikke_dø. Til slutt ble den «glemt» da jeg flyttet til en større og bedre (og fluefri) leilighet, til neste leieboers gremmelse.

Med denne bakgrunnen var det en noe skeptisk kamikaze som i vår bestemte seg for å dyrke urter. For å være så sikker på å lykkes som mulig, begynte jeg med karse, livlig inspirert av denne karen, som laget karsekoloni i tangentbordet til en bortreist kollega. Hvis treåringer i barnehagen og krøllete svensker kan få karse til å gro, så burde det finnes håp også for en klossete akademiker. Og karsen grodde den, ikke i tangentbord, men i blomsterpotte, og kamikaze lærte at brødskive med karse er godt. Dermed var det duket for neste eksperiment: Brød med karse smaker bra, så hvorfor ikke dyrke karsen direkte i brødet? Som tenkt, så gjort, men uten suksess. Karse i grovbrød fungerer dårlig; grovbrødet suger opp alt vannet og i stedet for brød med karse fikk jeg klissete brød med tørre karsefrø. Hvis noen vil reprodusere eksperimentet, kan jeg tipse om at franskbrød sikkert fungerer bedre som voksemedium. Verre kan det i hvert fall ikke bli.

Men det stoppet ikke der. Når noe fungerer, gjør mer av det samme! sa en gang en klok professor uten motesans, og kamikaze fikk akutt blomsterdilla. Hver eneste frukt og grønnsak fikk frøene møysommelig pillet ut og sådd, og plutselig grodde og spiret det over hele huset. Det ble tur til ikea for å kjøpe blomsterpotter en gang i uka (og man kommer seg jo ikke ut fra ikea med bare blomsterpotter, så det ble en dyr affære i lengden), og til slutt var det planter overalt. Planter i stua, planter på kjøkkenbenken, planter i soveværelset, og til og med planter på do.

Det kamikaze ikke hadde tenkt på, var hva som skulle skje når sommerferien kom. Tre uker i sommer og sol uten vann er ikke gode fremtidsutsikter for et nyfødt sitrontre. En venninne på sommerbesøk steppet inn i siste minutt og foret både blomster og kjæreste mens kamikaze reiste verden rundt. Det var først når fruen kom hjem og tok over igjen, som tingene begynte å gå riktig galt. I løpet av de siste to ukene har jeg tatt livet av tre potteplanter; min en gang så stolte avokadoplante Pekka ser rimelig misfornøyd ut, og jeg aner ikke hvorfor. Det virker med andre ord som mine gamle talenter er i ferd med å komme tilbake, og det lover ikke godt for fremtiden. I hvert fall ikke hvis du er grønn og samboer med meg.

Reklame