En drapskvinnes bekjennelser

28 08 2008

I mitt tidligere liv var jeg berømt blant venner for min evne til å ta livet av planter. Et utall palmer, blomster og kaktuser har vandret heden i stua mi, og det var ikke fordi jeg ikke forsøkte å holde dem ved liv (men kanskje fordi jeg forsøkte litt for hardt). Langt om lenge fant jeg en seigliva grønn sak som ikke ville gi opp, samme hvor mye jeg vanskjøttet den. For det gjorde jeg, nemlig. Kålen fikk blomsterfluer, og som fattig student ville jeg ikke kaste den ut før den hadde dødd, derfor forsøkte jeg alt for å få den til å gjøre nettop det, . Jeg lot den tørke i ukesvis, jeg overvannet den, jeg lot den stå ved et åpent vindu midt på vinteren, men den ville_ikke_dø. Til slutt ble den «glemt» da jeg flyttet til en større og bedre (og fluefri) leilighet, til neste leieboers gremmelse.

Med denne bakgrunnen var det en noe skeptisk kamikaze som i vår bestemte seg for å dyrke urter. For å være så sikker på å lykkes som mulig, begynte jeg med karse, livlig inspirert av denne karen, som laget karsekoloni i tangentbordet til en bortreist kollega. Hvis treåringer i barnehagen og krøllete svensker kan få karse til å gro, så burde det finnes håp også for en klossete akademiker. Og karsen grodde den, ikke i tangentbord, men i blomsterpotte, og kamikaze lærte at brødskive med karse er godt. Dermed var det duket for neste eksperiment: Brød med karse smaker bra, så hvorfor ikke dyrke karsen direkte i brødet? Som tenkt, så gjort, men uten suksess. Karse i grovbrød fungerer dårlig; grovbrødet suger opp alt vannet og i stedet for brød med karse fikk jeg klissete brød med tørre karsefrø. Hvis noen vil reprodusere eksperimentet, kan jeg tipse om at franskbrød sikkert fungerer bedre som voksemedium. Verre kan det i hvert fall ikke bli.

Men det stoppet ikke der. Når noe fungerer, gjør mer av det samme! sa en gang en klok professor uten motesans, og kamikaze fikk akutt blomsterdilla. Hver eneste frukt og grønnsak fikk frøene møysommelig pillet ut og sådd, og plutselig grodde og spiret det over hele huset. Det ble tur til ikea for å kjøpe blomsterpotter en gang i uka (og man kommer seg jo ikke ut fra ikea med bare blomsterpotter, så det ble en dyr affære i lengden), og til slutt var det planter overalt. Planter i stua, planter på kjøkkenbenken, planter i soveværelset, og til og med planter på do.

Det kamikaze ikke hadde tenkt på, var hva som skulle skje når sommerferien kom. Tre uker i sommer og sol uten vann er ikke gode fremtidsutsikter for et nyfødt sitrontre. En venninne på sommerbesøk steppet inn i siste minutt og foret både blomster og kjæreste mens kamikaze reiste verden rundt. Det var først når fruen kom hjem og tok over igjen, som tingene begynte å gå riktig galt. I løpet av de siste to ukene har jeg tatt livet av tre potteplanter; min en gang så stolte avokadoplante Pekka ser rimelig misfornøyd ut, og jeg aner ikke hvorfor. Det virker med andre ord som mine gamle talenter er i ferd med å komme tilbake, og det lover ikke godt for fremtiden. I hvert fall ikke hvis du er grønn og samboer med meg.

Advertisements

Handlinger

Information

9 responses

29 08 2008
vaarloek

gratulere med dagen! bursdag på samme dag, altså? da jeg var lita var det INGEN som hadde bursdag på min bursdag, men etter videregående har antallet bare akkumulert. kan ikke lenger si «jeg og michael jackson lzm». det er kanskje like greit 😛

29 08 2008
kamikaze

hva er galt med kamikaze, vaarloek og Michael Jackson, da? (Ja, jeg har også dratt den der… 😉 )

29 08 2008
Puselur

Argh, heller ikke denne akademikeren har grønne fingre. Jeg dreper absolutt alt, de to plantene vi har nå er det samboeren som holder liv i.

Jeg har til og med klart å «slanke» en kaktus: Jeg fikk en kaktus av min mor (hobby-gartner og VELDIG grønne fingre) og så etter noen måneder at den holdt på å dø. Jeg gav den tilbake til henne, og den blomstret opp. Nå har kaktusen TIMEGLASSFASONG! Den er smal på midten, etter de harde månedene hos meg, men er normal ellers. Jeg trodde ikke det var mulig..

29 08 2008
kamikaze

Hei puselur, og velkommen hit!

Jøss, jeg er imponert over den kaktusen altså! Jeg kunne fortalt en pervers historie om formen på en kaktus jeg hadde en gang, men jeg tror jeg lar det være opp til fantasien. Jeg skal bare si at den vokste veldig fort, og så falt den sammen etterpå.

29 08 2008
Lothiane

Hehe, morsom post, Kamikaze! Jeg likte de svenskene som plantet karse i tastaturet. Skikkelig artig pek. 🙂

Hvis det er noen trøst, så er jeg ganske håpløs når det gjelder planter og blomster selv. Da jeg var singel skrev jeg noe om akkurat dette temaet på bloggen min.

Men jeg gir meg ikke! Hver sommer planter jeg i verandakassa. Det går dårlig hver gang, men er fint en stund… Nå har jeg fjernet det meste og plantet Erica, for de er så pene. 🙂

30 08 2008
kamikaze

Velkommen Lothiane! Jeg ble også veldig sjarmert av den svenske joken 🙂

1 09 2008
Marianne

Hadde en kamerat som sådde karse i håret (!) sitt:) Han har skikkelig finfin afro-sveis, men det var så slitsomt å hele tiden ha fuktig hår, at prosjektet bare holdt til en brødskive. Men det var fint med en grønn glorie rundt det store håret!

1 09 2008
kamikaze

Wow Marianne, det er bare det beste karseprosjektet jeg har hørt om hittil! Og velkommen hit!

24 10 2008
Mine skuffede lesere « kamikaze

[…] virker som om en gartnerblogg kunne gjort det godt — men først skal jeg lære meg å holde planter i live. Hvorfor noen som ikke har armer har lyst til å ta armhevinger er beyond me — de gjør […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: