Dette ble mer enn lovlig sent, men jeg plukker opp utfordringen til Martin, som etterlyser folks drømmeparti. Her er noen av de sakene som betyr mest for meg.
Forskning og utvikling
- Større bevilgninger til universitetene, både til undervisning og forskning, deriblant opprettelse av flere faste stillinger.
- Økte midler til grunnforskning og mindre prosjekter. Dagens satsning på store men smale prosjekter gir ikke den brede basen vi trenger for å kunne følge med på fremtidens utvikling, langt mindre lede den.
- Kvalitet i skolen, med tilpasset undervisning for alle. Tid til undervisning, mindre ikke-faglige avbrudd. Tilbud om etterutdanning for lærere, og strengere krav om spesialisering for faglærere.
- Økt fokus på basisfag som matematikk, fysikk, engelsk og norsk i grunnskolen, valgfag i ungdomsskolen og mindre teori på yrkesrettede linjer på videregående.
Likestilling, herunder spesielt kjønn og innvandringspolitikk
- Likelønnstiltak, ikke minst for å likestille sammenlignbare yrker som for eksempel ingeniør/sykepleier.
- Arbeide med å få menn inn i omsorgsyrker. Jeg kunne for eksempel tenke meg å se en mannlig familieminister.
- Arbeide aktivt i forhold til mannsrolle og kriminalitet (spesielt vold), både på grasrot- og forskningsnivå.
- Avskaffe kontantstøtten
- Tredelt foreldrepermisjon, finansiert fullstendig fra statens side.
- Insentiver for å få innvandrere ut i jobb og/eller utdanning. Krav om norsk- og kulturopplæring, men på et nivå som passer deres bakgrunn.
- Gjør det lettere for innvandrere med utdanning og spesialkompetanse å få oppholds- og arbeidstillatelse, eksempelvis forskere.
- Motvirke ghettodannelse, eller i hvert fall problemer som kommer med den. Send ungene med buss til en skole med lavere andel fremmedspråklige og -kulturelle elever, der den etniske og språklige sammensetningen er så skjev at det skader undervisning og integrering.
Utenrikspolitikk
- Ja til EU.
- Økt bistand, men under streng kontroll.
- Opprettholde dagens antall flyktninger, forutsatt at krigssituasjonen forblir den samme.
Politi og rettsvesen
- Økte straffer for voldskriminalitet.
- Sterkere fokus på seksuell vold — økte ressurser, gjør anmeldelsesprosessen lettere og straffene _mye_ strengere.
- Slutt på strafferabatt.
- Økte ressurser til ordens-, sedelighets- og narkotikapoliti.
- Økt beskyttelse av personvernet, spesielt i forhold til nettkriminalitet og involvering av private aktører i etterforskning.
kamikaze 
Enig i det meste av dette.
Men når du nevner likelønn mellom yrker som ingeniør/sykepleier: hva legger du i at disse er sammenlignbare? Er det lengden av utdannelsen? Det er jo mange forhold som bestemmer lønnsnivå, og en ting som er forskjellig for disse to yrkene er at en stor del av ingeniørene jobber i privat sektor, noe som også påvirker lønnsnivået for de i offentlig sektor.
Har du ellers gjort deg noen tanker om privatisering av offentlige tjenester, samt den økonomisk politikken?
Hei abre!
Jeg mener ingeniør og sykepleier er rimelig sammenlignbare på grunn av lengde og nivå på utdannelsen, ja.
Som du sier ligger mye av grunnen til lønnsforskjellene i at helse er offentlig, mens mange ingeniører jobber privat, og grunnen til dette er at vi har bestemt at helsevesen primært skal organiseres av staten. Du kunne ha byttet ut «sykepleier» med «lærer» og «helsevesen» med «skole» for den del.
Jeg støtter tanken om at helse og utdanning skal være offentlig. Å skape et helsevesen og en skole som er god nok for de fleste, sikrer et visst minimumsnivå for dem som ikke har mulighet til å velge privat. Men denne ideen skaper altså også noen andre konsekvenser, nemlig risiko for lav lønn for dem som arbeider i sektoren. Dette kan vi kun motvirke manuelt, hvis vi ikke vil privatisere.
En grunn til å gjøre dette er simpelthen rettferdighet; jobbene som gjøres er sammenlignbare. En annen grunn kan være å opprettholde et visst nivå på arbeidskraften; hvis lønnen ikke er rimelig fornuftig kan vi ikke forvente å finne kvalifiserte arbeidstakere. Men i et arbeidsmarked som er så kjønnsdelt som det norske, er det også naturlig at kjønn blir en motivasjon. Mye av forskjellen mellom kvinnelønn og mannelønn ligger i delingen mellom privat og offentlig.
En interessant ting å tenke på er at man ikke finner samme store forskjell på lønnsnivå mellom leger og sivilingeniører eller jurister. Hva er grunnen til dette? Har leger et større privat arbeidsmarked enn sykepleiere (det har de kanskje)?
Jeg er litt usikker på om jeg mener at samme lengde studie betyr at man bør oppnå det samme, siden det er forskjell på vanskelighetsgraden og arbeidsmengden på forskjellige studier selv om de varer like lenge.
Etter å ha tatt en grad i økonomi, men også en del fag innenfor andre grader vet jeg at jeg aldri hadde blitt i økonomi om det ikke hadde vært for håpet om bedre lønn i fremtiden. Jeg har mange felt som interesserer meg, og når økonomi hadde både flere ganger mer arbeid per studiepoeng i tillegg til ett langt høyere krav til forståelse enn noen av de andre fagområdene jeg var innom, så hadde det ikke vært verdt det uten. Jeg vet ikke om det er samme situasjon i Norge, men jeg har i alle fall inntrykk av at f.eks arkitektstudenter der tilbringer langt over gjennomsnittlig tid på skolen i løpet av studietiden, da er det naturlig at de får noe igjen for det til slutt.
Samtidig tenker jeg at høyere lønn bidrar til økt konkurranse, noe som fører til mer arbeid og høyere krav for å stå til eksamen. Ergo blir det automatisk vanskeligere å ta fagene med høyere lønn, mens man kan blir lærer ganske automatisk om man bare gidder å møte opp.
Derfor er jeg for høyere lønn til både lærere og sykepleiere. Fordi jeg mener det er veldig viktig å rekruttere flinke folk med god kompetanse til disse yrkene, og at lønn er ett godt insentiv. Ikke fordi utdannelsen tar like lang tid.
Hei Minnea!
Enig i at lengde ikke er nok; derfor la jeg også til nivå som et kriterium.
Med dette mener jeg ikke at alle sammenlignbare yrker skal ha akkurat samme lønn, men i dette tilfellet handler det om at vi (staten) har gjort noen valg (offentlig helse og skole) som gjør at noen yrkesgruppers lønnsutvikling blir lidende (sykepleiere, lærere) til tross for at de er kvalifisert og tiltrengt arbeidskraft. Da mener jeg det er rett at vi (staten) utjevner en del av den forskjellen.
Et motiv for å gjøre dette er ønsket resultat (mer kompetente folk) men jeg mener også etikk er et akseptabelt motiv (vi tar fra dem mulighet til å konkurrere seg til bedre lønn, da blir det feil å utnytte dette til å gi dem uforholdsmessig lav lønn.)
Jeg er enig i at sykepleier, lærer og ingeniør kan sammenlignes når det gjelder utdanningen. Men da er det mange yrker som kan sammenlignes og som har forskjellig lønn.
Man kan også sammenligne mhp. grad av ansvar, hvor krevende jobben er, hvor vanskelig det er å få tak i folk med riktig kompetanse, etc. Hvis vi legger vekt på ansvar, synes jeg at både lærere og sykepleiere burde vært svært høyt lønnet.
I det private næringsliv begrunner man ofte høy lønn med ansvar, men den egentlige grunnen er jo markedsmekanismer: Hvor stor konkurranse er det om folk, hvor god råd har de bedriftene som konkurrerer, osv.
Og selv om sykepleierne kan fortjene høyere lønn, spørs det jo hvor mye rom det er for det når helseforetakene allerede får kjeft for overskridelse av budsjetter. Det samme kan sies om lærerne og skolen.
Jeg synes også at helsevesenet (og grunnskolen) bør være offentlig. Vi må lønne slik at man får rekruttert tilstrekkelig, men jeg tror det uansett vil være lønnsforskjeller i forhold til konkurranseutsatte yrker.
Da er jeg mer usikker på det å bruke ujevn kjønnsfordeling som argument for å øke lønnsnivået for en yrkesgruppe (hvis det var det du mente med «likelønnstiltak»). Dersom sykepleierne fortjener mer lønn, gjør de det uavhengig av kjønn.
Da synes jeg heller vi burde forsøke å finne ut hvorfor kvinner og menn velger som de gjør, og eventuelt forsøke å påvirke det.
Abre: Du har rett i at det vil være lønnsforskjeller mellom yrker med og uten konkurranse, men vi kan gjøre forskjellene mindre. Jeg er også enig i at vi skal arbeide for et mindre kjønnssegregert arbeidsmarked, men ikke minst hvis vi skal få færre damer til å velge sykepleierjobb så er vi jo også nødt til å få lokket dit flere menn. Jeg tror lønnen må opp på et akseptabelt nivå for å klare både å lokke dit menn og holde på mange nok damer.
Vi ser jo at pengene fins når de trengs; vi betaler jo gode lønner til ingeniører, leger og jurister i det offentlige — ikke like gode som det private betaler, nei, men heller ikke dårlig. Vi behøver ikke å betale så godt at mange tar jobben for lønnas skyld, men godt nok til at de ikke dropper jobben for lønnas skyld.
Men tilbake til det med kjønnsdelingen. Jeg er enig i at sykepleierne fortjener god lønn uavhengig av kjønn, og at individers kjønn ikke bør bety et døyt for lønna de får. Samtidig er typiske kvinneyrker dårlig betalt, og det synes jeg godt vi kan gjøre noe med, for samme hva vi gjør for å få folk til å velge annerledes, så kommer ikke kjønnsstrukturene til å endre seg over natta.
[…] Kamikaze skildra for litt sia draumepartiet sitt, eg tek på ein måte opp tråden ved å rett og slett teikne opp “draumekursen” for regjeringa dei neste fire åra. Delt etter område. Eg liker KISS, så vi held oss til kulepunkt. […]