Opp av sofaen

Alle som kjenner meg vet at jeg har et nært og kjærlighetsfullt forhold til sofaen min. Den er spenstig, men samtidig myk; den er der når jeg trenger den; den holder kjeft når jeg er sur, og den går ingensteder samme hvor mye jeg prater og hvor dårlige vitser jeg forteller.

Men, kjære sofa, ingenting varer evig, og jeg synes det er på tide at vi har litt egentid, sånn hver for oss. Det er ikke deg, det er meg.

Januar er tiden for å kjøpe pulsklokke og nye treningsklær, og melde seg inn i treningssenter. Litt av cluet er å bruke så mange penger på treningen at du simpelthen ikke kan la være å trene, fordi det ville være å kaste bort en formue. Et annet triks er å velge hvem som skal få pengene dine. Med bindingstider på et år, har du ikke lyst til å bli sittende fast i feil treningssenter, men hvordan vet du hva som er bra?

Min første ide var å google treningssentrene, men dette fungerer ikke for meg. For det første skal du finte vekk en hel masse reklame, og hvis du klarer det, skal du allikevel forholde deg til hva de fleste andre mennesker vil ha fra treningssenteret sitt, og det er tydeligvis ikke det samme som jeg vil ha.

Jeg orker ikke

• trening til technomusikk
• bertetrening av typen “bare tren, dere får ikke muskler av dette her, altså!” (hvorfor er jeg der da?)
• overentusiastiske trenere som roper “bare femten armehevinger til! …tre…to…en, og så tar vi femten til ‘a dere!” (det er greit med 50 armhevinger, men da vil jeg vite at det er 50 jeg skal ta før jeg gir mer enn jeg har)
• styrketreningssaler fulle av tenåringsgutter i par der den ene løfter, stønner og fiser mens den andre sitter lett henslengt på den maskinen jeg vil ha og kikker på makkeren uten å løfte hverken en finger eller ræva, selv om jeg glor flyttdegblikket mitt olmere og olmere og olmere og…

Hvordan finner jeg rett sted å trene? De fleste senter tilbyr gratis prøvetimer, og det som virker best for meg, er å se ikke bare på trenerne, men på de andre som trener der. Jeg har to indikatorer som jeg kikker etter.

For det første; hvis det går mannfolk på spinningen eller bodypumpen, betyr det enten at instruktøren er unormalt heit, eller at treningen er unormalt bra. For å sile bort dårlig trening med heite instruktører, kikker jeg dessuten etter powertanter.

(Hva da powertanter? Du vet, disse senete, knallsterke damene som er minst 10 år eldre enn meg og løfter like mye som gutta, uten å stønne, og som forteller groviser og ler hæhælatter i garderoben. Jeg skal bli en sånn når jeg blir stor.)

Når du har funnet et treningssenter med både mannfolk og powertanter, vet du at du er på rett sted. Og – i hvert fall i min verden — er rett sted verdt alle pengene det koster, og litt til.

(PS Jeg fant lykken på Sats for to år siden. Men jeg har prøvd et sted mellom 5 og 10 forskjellige Sats-senter, og ingen av dem var så bra som min lokale, så Sats er ikke noen universalløsning.)