Puppestyr

15 02 2009

En av de mer bisarre kvinneaktivitetene jeg vet om, er å kjøpe sports-BH. (Dere mannlige lesere får ha meg unnskyldt en liten stund.*)

Å stå inne i et lekkert, dunkelt belyst prøverom med tunge fløyelsgardiner og høre hvordan damen i naboprøverommet får lavmælte komplimenter fra husbonden, som står med hodet stukket inn gjennom den ellers tett fortrukne gardinen. Samtidig som jeg selv forsøker å hoppe frenetisk opp og ned og til sidene som en kenguru uten å tiltrekke meg oppmerksomhet, for å teste om seletøyet holder mål.

Det er verdt både besværet og pengene. Du vil ikke holde deg tilbake på trening fordi du er redd for å gå hjem med dobbelt så lange pupper som du hadde da du kom. Det er irriterende å løpe med rar teknikk fordi det gjør vondt å løpe normalt.

På hjemmesidene til ShockAbsorber kan du se en animasjon av hvordan puppene beveger seg når du løper uten BH, med vanlig BH og med sports-BH. Min reaksjon når jeg ser den videoen er et lynkjapt AU! etterfulgt av følelsen av å kjenne seg veldig igjen. Jeg  blåser i at denne siden er laget for å selge undertøy — det er sånn det føles å løpe med dårlig støtte.

Best i test?

Innen jeg dro ut på shopping leste jeg et antall BH-tester — du skal få et knippe av de beste. Men jeg kan ikke påstå at de gjorde meg så veldig mye klokere. Delvis matchet de ikke utvalget i butikken. Det er ikke testens feil. Men jeg var heller ikke enig i testresultatene. Mulig det har med  puppestørrelse å gjøre. Jeg er en nokså gjennomsnitts C/D, som betyr at jeg trenger all den støtten som fins, men jeg slipper å slå meg selv i hodet hvis jeg ikke får den.

Det jeg ikke forstår er, for det første, hva gjør stakkars virkelig storbrystede jenter, og for det andre — jeg deler puppeskjebne med halve kvinnebefolkningen, så hvorfor finnes det knapt bh’er for oss? Merkedet er jo der.

Kazetips

I alle fall, etter de siste dagenes desperasjon vil jeg dele mine erfaringer med verden. Slik finner du gode sports-BH’er for C/D-jenter som løper eller hopper mye:

  • Hvis BH’en har elastisk cup, glem det. Hvis den ikke kan holde seg selv på plass under trykk, hvordan kan den holde deg på plass?
  • Hopp som en gal i prøverommet. Hvis det blir for pinlig, så sørg for at BH’en kan returneres, ta den med hjem og hopp som en gal før du bestemmer deg for å beholde den.
  • Shockabsorber har veldig bra sports-BH’er med varierende støtte og størrelser som går langt opp. Jeg får ikke fatt i dem i danske butikker, men jeg har hørt at de finnes i undertøysbutikker i Oslo. Jeg har en som er veldig bra, og den har vært veldig bra i tre år nå. Disse BH’ene er dyre, men verdt hver krone.
  • Champion har også veldig bra sports-BH’er, og jeg ser at modeller jeg ikke har prøvd scorer veldig bra i tester. Denne har jeg brukt i et år, og den får meg fortsatt til å føle meg som en mann — hvilket er toppen av komplimenter i denne sammenhengen. En ulempe er at den suger til seg svette som en svamp, og blir temmelig klam og ulekker. Men den holder seg godt. Denne har jeg nettopp kjøpt, og den virker lovende.  Billig var den også.
  • Hvis du finner en modell som er bra, kan du handle på nett — stort utvalg til gode priser finner du for eksempel her.
  • Noen anbefaler å bruke to eller til og med tre trenings-BH’er samtidig. Hvis det fungerer, så toppen, men jeg har ikke råd til å kjøpe så mange gode trenings-BH’er at jeg kan bruke to om gangen uten å måtte vaske klær flere ganger om uken. Og hvis alternativet er å kjøpe to dårlige som er billige, så foretrekker jeg like godt å kjøpe en som er virkelig god. Men mange treningstopper har innebygd BH, som alene er verdiløs men som sammen med en god trenings-BH gir det siste skrittet mot mannlighet.
  • For all del, ikke kjøp uten å prøve først. Det som funker på meg, kan vere elendig på deg.

Og hvis du har fler tips, utfold deg i kommentarfeltet!

*Eller så får dere bare lese videre. Det skulle ikke forundre meg om dere også interesserer dere for sånt.

Reklame




Opp av sofaen

14 01 2009

Alle som kjenner meg vet at jeg har et nært og kjærlighetsfullt forhold til sofaen min. Den er spenstig, men samtidig myk; den er der når jeg trenger den; den holder kjeft når jeg er sur, og den går ingensteder samme hvor mye jeg prater og hvor dårlige vitser jeg forteller.

Men, kjære sofa, ingenting varer evig, og jeg synes det er på tide at vi har litt egentid, sånn hver for oss. Det er ikke deg, det er meg.

Januar er tiden for å kjøpe pulsklokke og nye treningsklær, og melde seg inn i treningssenter. Litt av cluet er å bruke så mange penger på treningen at du simpelthen ikke kan la være å trene, fordi det ville være å kaste bort en formue. Et annet triks er å velge hvem som skal få pengene dine. Med bindingstider på et år, har du ikke lyst til å bli sittende fast i feil treningssenter, men hvordan vet du hva som er bra?

Min første ide var å google treningssentrene, men dette fungerer ikke for meg. For det første skal du finte vekk en hel masse reklame, og hvis du klarer det, skal du allikevel forholde deg til hva de fleste andre mennesker vil ha fra treningssenteret sitt, og det er tydeligvis ikke det samme som jeg vil ha.

Jeg orker ikke

  • trening til technomusikk
  • bertetrening av typen “bare tren, dere får ikke muskler av dette her, altså!” (hvorfor er jeg der da?)
  • overentusiastiske trenere som roper “bare femten armehevinger til! …tre…to…en, og så tar vi femten til ‘a dere!” (det er greit med 50 armhevinger, men da vil jeg vite at det er 50 jeg skal ta før jeg gir mer enn jeg har)
  • styrketreningssaler fulle av tenåringsgutter i par der den ene løfter, stønner og fiser mens den andre sitter lett henslengt på den maskinen jeg vil ha og kikker på makkeren uten å løfte hverken en finger eller ræva, selv om jeg glor flyttdegblikket mitt olmere og olmere og olmere og…

Hvordan finner jeg rett sted å trene? De fleste senter tilbyr gratis prøvetimer, og det som virker best for meg, er å se ikke bare på trenerne, men på de andre som trener der. Jeg har to indikatorer som jeg kikker etter.

For det første; hvis det går mannfolk på spinningen eller bodypumpen, betyr det enten at instruktøren er unormalt heit, eller at treningen er unormalt bra. For å sile bort dårlig trening med heite instruktører, kikker jeg dessuten etter powertanter.

(Hva da powertanter? Du vet, disse senete, knallsterke damene som er minst 10 år eldre enn meg og løfter like mye som gutta, uten å stønne, og som forteller groviser og ler hæhælatter i garderoben. Jeg skal bli en sånn når jeg blir stor.)

Når du har funnet et treningssenter med både mannfolk og powertanter, vet du at du er på rett sted. Og – i hvert fall i min verden — er rett sted verdt alle pengene det koster, og litt til.

(PS Jeg fant lykken på Sats for to år siden. Men jeg har prøvd et sted mellom 5 og 10 forskjellige Sats-senter, og ingen av dem var så bra som min lokale, så Sats er ikke noen universalløsning.)