De nære ting

Søte slikejenter har gitt meg en pris! Den første jeg har fått noensinne! Og selv om det var leenge siden, så har jeg slett ikke glemt den. Derimot har jeg glemt hvem som har fått prisen før, så jeg gir den simpelthen til de jeg vil, enten de har fått den eller ei.

Prisbeskrivelsen lyder såhär:

“Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres.”

Så — dette er noen av blogge(r)ne som ligger nærmest mitt hjerte. Det betyr ikke at ikke alle andre blogger ligger veldig nær, hjertet mitt er nemlig veldig stort.

Erlend — er en algebramann (algebramenn er utmerkede kolleger) med humor og en forkjærlighet for allting fransk og heite spinninginstruktører. Hans reportasjer fra treningssenteret er simpelthen ubetalelige.

Erlend er ikke særlig förtjust i meme’er men jeg har stadig til gode å få ham til å grynte. Vel, Erlend, du behøver ikke å sende denne videre, du kan bare klappe deg fornøyd på magen og drikke en cognac. (Iblant, ikke minst når han blir fortalt hva han skal gjøre, forsøker Erlend nemlig å fremstå som gammel grinebiter. Men han lurer ikke meg.)

Anders — har en av de mest originale norske bloggene jeg vet om, og den eneste jeg vet om overhodet som blander tekst og tegneserie — sterkt påvirket av matematikerhumor. Me likes, me loves! Ryktet sier at han har programmert hele kalaset selv, hvilket imponerer meg — da jeg klaget over at han ikke hadde rss-feed tok det en dag eller to så var det på plass. Som om det ikke var nok, er han en gresselig hyggelig fyr som jeg ikke er det minste redd for å møte i mørke bakgårdskommentarfelt.

Esquil — Man kan kanskje ikke akkurat beskylde Esquil for å ikke være opptatt av utmerkelser og konkurranser, men han er i hvert fall veldig god til å dele på oppmerksomheten gjennom å organisere sin egen Gyldne Q.

Dessuten virker han så lik meg i tankevirksomhet at jeg har forsøkt å overbevise ham om at det egentlig er ham som er meg og skriver bloggen min — men det virker ikke som om han går på den. Synd, men vi liker ham likevel.

Abre — er en blogger som ikke gjør så mye av seg, derfor burde vi andre gjøre desto mer av ham. Det er få som diskuterer med så velbegrunnede hullfrie argumenter som ham, og derfor er han også en fyr jeg gjerne skulle lenket fast til kommentarfeltet mitt. Det blir gode diskusjoner der Abre er med — og oftest gir han gode argumenter for det jeg mener — er det rart jeg synes mannen er smart?

(noen som merker en forkjærlighet for mattegutter fra Trøndelag? Velvel, det kommer damer også!)

Krissy — Hvis vi skal være veldig pirkete så er ikke Krissy en blogger, men det skyldes ikke at h*n ikke har skrevet nok tekst på norske blogger til å kunne regnes som en — det er snarere mangelen på fast adresse som blir avgjørende. Nå er jeg ikke sikker på at Krissy er en dame — og det spiller ingen annen rolle en at det blir slitsomt å skrive ham/henne i lengden — men vi kan i hvert fall anta det intil det kommer sterke protester.

Krissy og jeg ble «kjent» fordi jeg skjelte henne ut hos Anathema, og det skammer jeg meg fremdeles over (jeg syntes hun sa noe hårreisende om jentematematikere, tror jeg). Heldigvis tok hun det med humor og flyttet inn i kommentarfeltet mitt, og der har jeg blitt veldig glad for å ha henne.

Sigrun — Når jeg sier at Sigrun blogger med nærhet så mener jeg først og fremst at hun slipper oss lesere nært innpå sine egne såre erfaringer. Som kommentator er hun veldig god til å se saken fra nye vinkler, ofte fra den svakes side, og utfordrer den etablerte versjonen av sannheten. Egentlig trenger vi hundre Sigrun’er, men inntil videre står hun på for alle hundre.

Minnea — var en av de første bloggerne  som tok i mot meg med åpne armer, og det er ikke noe som bare har skjedd med meg — hun er veldig god til å trekke frem og oppmuntre nye bloggere. Minnea er også veldig godt tilstede i sitt eget kommentarfelt, der det «alltid» skjer noe, og der det alltid er god stemning (med mindre vi diskuterer feminisme, da, men til og med det gikk rimelig fredelig for seg).

Alter Ego — skriver en av de fineste og smarteste bloggene jeg vet om. Hun er morsom, hun skriver treffende, og hun er en sånn kommentator man håper skal komme til ens seriøse poster fordi hun alltid har noe interessant å bidra med. Og selv om jeg egentlig ikke vet, får jeg en følelse av at Alter og jeg er i samme båt; en akademiker som har bodd så mange steder at man ikke riktig orker å fortelle hvor eller hvordan, men bare sier «utenlands».