Doktorandens overlevelsesguide, del 3: Akademisk skikk og bruk

Akademikerens topp fem strategier til sosial overlevelse.

Hvis du snakker med en doktorand, ikke spør om når vedkommende skal bli ferdig. Spesielt ikke hvis du aner at disputasjonen burde ligge rett rundt hjørnet. Dette for å unngå panikkanfall (hos doktorgradsstudenten) og akutt hodepine (hos deg selv).

Hvis du snakker med en eldre russisk forsker, ikke spør hva han forsker på. Sannsynligvis er han kvantegruppenes svar på Mick Jagger, og du burde slikke gulvet under skoene hans.

Hvis du er på konferanse, og en rød, svett fyllik setter seg ned ved siden av deg på puben — ikke ignorer ham, og ikke kom med spydige hentydninger om at bordet er opptatt. Det vil vise seg at han er professor, og den eneste på konferansen som forsker på akkurat det samme som deg (foruten lokal festkultur, altså).

Hvis du snakker med en ~40-årig universitetsforsker, ikke spør om han er en professor. Statistikken tilsier at han ikke er det (gjennomsnittsalderen for å bli fast ansatt på universitetet er 43 år) men at han fortjente det for lenge siden (ellers hadde han ikke holdt seg deltidsansatt så lenge).

Hvis du trenger hjelp fra systemadministratørene, konverter til Linux først.

***

I samme serie:

Doktorandens overlevelsesguide, del 1 — overlev møtet med veileder
Doktorandens overlevelsesguide, del 2 — overlev seminaret

Reklame

Doktorandens overlevelsesguide, del 1

Alle doktorander kjenner følelsen: Det har gått en hel uke siden sist du snakket med veilederen, men du har ikke gjort så mye som du burde ha gjort.

Kanskje har du forsøkt, grått og kjempet uten å komme videre. Kanskje var det ekstra mye spennende å lese på internett den uken. Kanskje har du sneket deg avsted på en ekstra lang weekend-kjærlighetstur med kjæresten. Eller kanskje har du sittet en hel uke og jobbet med noe du trodde var riktig stort, bare for å innse ti minutter før møtetid at a) noen andre allerede har gjort det samme, b) den store fine forklaringen var bare en veldig innviklet måte å løse et veldig simpelt problem på, eller c) du har gjort en elementær feil som kaster hele argumentet overende.

Gode råd er dyre, hvordan overlever du møtet med veilederen?

Strategi 1: Si at du er midt oppe i et stort flott arbeide og du kan like gjerne komme tilbake noen dager senere når det er ferdig og fortelle ham om det. (Ikke å anbefale, da denne metoden krever at du faktisk finner på et stort flott arbeide og gjør det ferdig på et par dager.)

Strategi 2: Finn et stort, vanskelig eksistensielt spørsmål relatert til forskningsproblemet ditt, og still det til veilederen. Bruk hele timen på å stille oppfølgende spørsmål slik at dere ikke får tid til å snakke om hva du har gjort.

Strategi 3: Finn et stort, vanskelig eksistensielt spørsmål som veilederen din har løst, og still det til veilederen. Nå kan du lene deg tilbake i en time; du behøver ikke stille oppfølgende spørsmål engang.

Lykke til!