Tapere og vinnere, eller ulike slags tapere?

I en kronikk i Dagbladet tar forskningsleder ved Institutt for samfunnsforsking, Mari Teigen, opp taperfokuset i regjeringens mannsmelding som et problem. Men Teigen bommer på poenget når hun skriver at

Hovedbudskapet er at siden menn kommer dårligere ut enn kvinner på en rekke områder, i forhold til skoleprestasjoner, frafall fra utdanning, helse, kriminalitet, omsorg for egne barn, osv., betyr det at menn også kan tjene på en aktiv likestillingspolitikk. På denne måten står regjeringen i fare for å underbygge oppfatninger av at vår tids likestillingsproblem er at menn har «tapt» der kvinner har «vunnet».

Teigen gir inntrykk av at dette fokuset på menn og likestilling fort kan komme til å koste noe i forhold til kvinner og likestilling; at mannsmeldingen legger opp til konflikt mellom kvinners og menns likestilling, og at mennenes “taperrolle” skulle være en direkte konsekvens av kvinners likestilling.

At menn taper på disse områdene, er ikke noe nytt (med unntak av utdanning) – at menn er overrepresentert på kriminalstatistikk og har dårligere kontakt med familie, er ikke noe som har skjedd på grunn av økt likestilling. At disse skjevfordelingene nå trekkes frem som problemer, er vel snarere et uttrykk for at tradisjonelt “kvinnelige” egenskaper* – familie, lovlydighet – er i ferd med å øke i verdi?

Når det er sagt, har Teigen noen gode poenger også – jeg sier

• Ja! til å ikke isolere likestillingsproblematikk og -løsninger kjønnvis.
• Ja! til at de foreslåtte tiltakene i mannsmeldingen er altfor tassete, og at politikken hadde vært tjent med å være mye modigere. La oss prøve igjen når det ikke er valgår?

PS: En rekke bloggere har tidligere skrevet om feminisme i forhold til “kvinnelige” verdier, deriblant Saccarina, Avil og vaarloek. Løp og les!

*Sidespor: Å snakke om kvinnelige og mannlige verdier, som jeg gjør her, er definisjonsmessig meningsløst, derfor hermetegn og “tradisjonelt” – legg hva du vil i begrepet, de fleste av oss har nok en relativt samstemt formening om hva vi mener.

Reklame