Kvinner er kvinner verst
er et uttrykk jeg har hørt mange ganger, og tenkt at ofte stemmer. Men det siste året har jeg opplevd det motsatte, og det gir meg håp for fremtiden.
Jeg har opplevd kvinnelige forskere som
hjelper meg med jobbsøknad
gir meg gode råd og støtte i karriereplanlegning
(uten at jeg ba om det engang)
inkluderer meg på ny arbeidsplass
leser arbeidet mitt og sender positiv feedback
I dag fikk jeg klump i halsen. Jeg sendte infomail om doktorgradsforsvaret mitt til hele instituttet, og noen timer senere hadde jeg to gratulasjonsmail i inboksen. Fra eldre, kvinnelige forskere.
Det finnes fire kvinnelige ansatte på «senior»-forskernivå. Det finnes førti menn.
Kvinner er hverandre nok både best og verst! 🙂
Det har du nok rett i 🙂 I hvert fall er det godt å vite at gutteklubben grei ikke har tatt monopol på å være mentor 🙂
Hurra for damene du har der!
…har du hatt disputasen nå, altså? Er du dr. Kaze? I så fall: GRATTIS GRATTIS GRATTIS!
Nei, ikke dr kaze enda, bare nær nok til å sende ut invitasjoner 🙂
Vi får melde oss med ufyseligheter ex auditorio…
for at ufyselighetene skal gi mening må du jo lese den 120-siders murstenen min først, så vi får nå se hvem som har det ufyseligere 😉
Staaas! Congrads. Fortell oss når det nærmer seg. Er nesten litt stolt over at jeg «kjenner» deg, sånn over nett i hvert fall 😀
en uke igjen. hjelphjelphjelp!
Så bra!!! 😀
Ja, jeg håper det! 🙂
Jeg sier meg enig med Mannunderveis og stemmer i, kvinner er kvinner både verst og best. Til nå i forskerkarrieren har jeg erfart mest av «kvinner er kvinner best» (føler meg heldig der), men når man opplever det motsatte, er det ganske så stygt å se hvordan kvinner kan være kvinner verst også.
Kjære Kaze, lykke til med disputasen, som sikkert går utmerket! Og feiringen blir selvfølgelig super!
Takk Svensen 🙂
Feiringen har jeg full styr på, i hvert fall 😀 Og monne ikke dispen skal gå også, det er jo tross alt meg som har skrevet avhandlingen, men nerver hører nå engang til…