Er det mulig å være enig med alle parter i en debatt?

9 08 2009

Jeg snakker selvfølgelig om den nye feminismedebatten, sparket i gang av Anne Vikens utfall mot feministisk retorikk, som jeg oppdaget rimelig sent fordi jeg sitter begravet i ubegripelige formler.

Dette er noe jeg har forsøkt å pirke i tidligere, tilsynelatende uten å overbevise noen andre enn dem som allerede mente det samme som meg. Om ikke noe annet fikk jeg førstehåndserfaring med hvordan det føles å være i den mottagende enden for retorikken.

Barnløse kvinner?

Greia er bare den at jeg likte Anne Bitsch’s kronikk, som Anne Viken bruker som eksempel på feilslått retorikk. Tanken på at andre skal så mye som våge å forsøke å utkommandere meg til å klekke ut barn er fullstendig horrorfilm – ikke fordi jeg hater barn, men fordi jeg for tilfellet hater tanken på å skulle innføre et i mitt eget liv. Jeg lot meg irritere av de samme kronikkene og utspillene som Anne Bitsch svarer på i sin kronikk, og dermed var jeg glad for hennes tilsvar. I ettertid kan jeg være enig med Viken i at

“Konklusjonen jeg sitter igjen med, er at kvinner må være seg sin borgerplikt bevisst slik at vi er med på å opprettholde høye fødselstall, (re)produsere arbeidskraft og klekke ut nye skattebetalere.”

kanskje er i overkant konspiratorisk – for eksempel har Anne Eskild rett i at samfunnet er opplagt til at man skal få barn sent, og dette er et problem. Det kunne også vært en sak for feminister – å slåss for kvinners rett til å få barn når de vil, uten å straffes økonomisk for dette. Og det finnes da også feminister som slåss for dette. Men selv om jeg er enig i deler av Anne Vikens kronikk, så var jeg altså også glad for Anne Bitsch sin.

Retorikk, ja!

Det Anne Viken kritiserer er retorikken, som hun opplever som snever og aggressiv, og dette er et inntrykk jeg deler. Martine Aurdals svar til Anne Viken er et utmerket eksempel på dette. Feminister er neppe bedre mennesker enn andre, og det er nå engang slik at det føles usigelig bra å sparke tilbake når noen tramper på deg. Jeg elsket jo selv Bitsch sin kronikk, til tross for at jeg ellers misliker den type konspirasjonsargumenter.

Dette er selvfølgelig også grunnen til at feminister – som andre – har en tendens til å gripe til herskerteknikker når sjansen byr seg. Et kroneksempel må være den elskede og hatede Fjordfitte , som har en av bloggosfærens kanskje spisseste penner. Det er ikke tvil om at hennes type retorikk virker samlende på den ene siden i debatten, men den innprenter også et så sterkt skoavtrykk på den andre siden at det er fullstendig likegyldig om avtrykket kommer fra en stiletthæl eller en fotformsko.

Det triste er når dette rettes mot folk som forsøker å komme med kritikk innefra, men ender opp med å sparkes på hodet ut. Og det er vel egentlig Vikens poeng? Hvis vi skal komme videre, må vi synes med mer enn bare aggressivitet? Nå mener vel jeg at vi også gjør det, og noen utmerkede eksempler fra bloggosfæren er for eksempel Virrvarr og Mihoe.

Jeg deler Vikens erfaring av å komme utefra til et norsk feministisk miljø – i mitt tilfelle bloggemiljøet – og jeg har fått mange fordommer avkreftet. Den feministiske debatten er ikke ensporet. Men det som kommer ut forbi kjernen, er ofte det. Jeg tenker for eksempel på det inntrykket jeg selv satt med av norsk feminisme. Der har vi et problem, for vi får ikke likestilling av å bare snakke til spesielt interesserte.

Tilbake til poenget med denne bloggposten – stå oppreist, Anne Viken, det er lov å være høylydt uenig, og du har absolutt et poeng, og selv om det kanskje ikke føles slik, så er det faktisk ikke deg mot feministene. Det er bare deg mot de feministene som er uenig med deg – og det er ikke samme sak.

****

PS: Bare så en ting er klart – dette er et insider-innlegg. En del vet kanskje at jeg ikke er så glad i ordet feminist – det er en annen diskusjon, som jeg ikke vil ta her – men jeg er helt definitivt selv en del av den gruppen jeg her betegner som “feminister”.

Advertisements

Handlinger

Information

6 responses

9 08 2009
offentligoda

Kvinner i norge føder like mye som mødrene deres gjør – At det så ut som om det var en endring i barnefødseler var mer et statistiks grep pga senere førstefødende.

Feministering til siden: Det er ikke basert på fakta at man trenger flere fødsler!

9 08 2009
kamikaze

Velkommen offentligoda!

Det er meget mulig, det er ikke tall jeg har satt meg inn i. Hele systemet med barsel, jobb og penger er i alle tilfelle absurd utformet, men det får vi komme tilbake til en annen gang.

10 08 2009
vaarloek

jeg satt også litt med den følelsen, at jeg var enig med begge. fulgte bare debatten i overflaten, men det virka som det ble ganske steile og sure fronter der. jeg skjønte ikke helt hvorfor.

og samtidig som jeg lett kan fnyse av «konspirasjonen patriarkatet», så erkjenner jeg likefullt «systemet patriarkatet». for det er en forskjell der, det er jeg brennsikker på.

10 08 2009
kamikaze

vaarloek: Nei, jeg fikk også litt sånn «hva skjer her da?»-følelse, men vet ikke om det kommer av at jeg oppdaget hele kalaset i ettertid.

10 08 2009
Minneapolise

Jeg er hakket senere ute enn deg, og har nettopp skummet gjennom debatten for første gang. Og her oppsummerte du tankene mine godt. Jeg likte Bitsch sin kronikk og er nok generelt oftere enig med henne enn Viken, og at Møller blir taperen i egne debatter mener jeg er ganske naturlig med tanke på nivået han gjerne legger seg på, likevel skjønner jeg veldig godt poenget Viken prøver å få frem.

Jeg var stolt over å være feminist da det bare var meg, så ble jeg kjent med en større del av feminismen i Norge og følte at jeg ikke passet inn. Jeg har samme målet og føler definisjonen beskriver meg, men jeg er ikke enig med fremgangsmåte eller fremstillingen av hvor kort vi har kommet. Heller ikke at det er så innmari mye verre å være kvinne enn mann, jeg mener det kommer mer an på hvor forskjellig man som individ er fra kjønnsrollen. Jeg er glad jeg ble født som en lite feminin kvinne heller enn en feminin mann, jeg innbiller meg at det hadde vært vanskeligere å være seg selv da.

Nå er feminister vidt forskjellige og der er flere jeg har mye til felles med, men jeg har som Viken inntrykk av at der generelt er en linje man helst skal ligge på. Og at det som feminist er veldig lite populært å kritisere andre feministers fremgangsmåte. Og ikke minst at det er mangel på god og objektiv argumentasjon som har mulighet til å nå frem til folk som ikke allerede er på samme side. Jeg får litt fnatt av motpoler og synes mange av diskusjonene om kjønn bærer preg av det.

10 08 2009
kamikaze

Minnea: Vi er nok ganske enige, som vanlig, om dette 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: