Om å ta sin plass

19 07 2009

Det hender at jeg får aha-opplevelser, og det hender at aha-opplevelsene handler om meg selv. Om hvordan jeg er forskjellige personer i forskjellige sammenhenger. Det vil si, jeg er jo den samme, men den personen alle andre ser er ikke nødvendigvis den samme.

Jeg organiserte sommerskole, og sommerskolen hadde et mål om spesielt å nå ut til kvinnelige forskerspirer, selv om publikum var ganske fifty-fifty kjønnsmessig. Det første som skjedde, var imidlertid at en av gutta tok styringa og tok plass. Stilte spørsmål, viste interesse, gjorde alt det vi så gjerne ville få jentene til å gjøre. Og fulgte opp med kommentarer om biologiske forskjeller på kvinner og menn og det er da ikke rart at det er så få jenter som studerer matte.

For to (ja kanskje til og med for ett) år siden hadde jeg sunket ned i stolen og mumlet noe surt, alternativt skjelt fyren ut. Men det er jo ikke nødvendig — det finnes enklere, og bedre måter å fise på et oversized ego.

I selskap med en håndfull skarpe damer satte jeg hånda i været. Stilte bedre spørsmål. Kom med mer intelligente innvendinger. På en høfligere måte.

På konferanser pleier jeg å være sjenert, holde meg litt i bakgrunnen og være generelt usynlig, men takket være en irriterende fyr fikk jeg både eksponert meg, og lært meg en lekse.

For det er lenge siden jeg har blitt behandlet med så stor respekt. Folk (og ikke bare jenter, nei) snakket til meg som om jeg var en skarping, og oversized-ego-fyren ville være kompis.

Konklusjon: Det er ikke nok å være smart, du må oppføre deg som om du er det (og vet det), også.

Og sommerskolen? Stemningen var god, og etter den litt skjeve starten var jentene minst like aktivt og intelligent med som gutta. Jeg har sjelden opplevd at folk har hatt så lav terskel for å bidra til diskusjon, så vi lyktes definitivt i å engasjere begge kjønn, både i å diskutere matte og kjønn. Med mitt nyvunne ego klapper jeg meg selv fornøyd på magen og drikker en øl.

Advertisements

Handlinger

Information

14 responses

20 07 2009
Titta

Gratulerer!

20 07 2009
epistel

Konklusjonen stemmer godt overens med mine egne erfaringer. Jeg skrev en mye lenger bloggpost om dette for fem år siden (http://epistel.no/blog/2004/12/kvinner-og-linux/), men konklusjonen din var i grunn mye mer fyndig.

20 07 2009
kamikaze

Ja, jeg har faktisk sprunget på den bloggposten din før — og jeg må jo si meg enig. Og det er jo ikke som om man ikke har hørt det før, heller, det gir bare inntrykk når det skjer med en selv 🙂

20 07 2009
Virrvarr

Hurra! Og heia deg! Sånt er deilig å lese om 😀

20 07 2009
Tante Grønn

Kjempebra! Jeg er stolt av deg!

20 07 2009
Undre

U rock, Kamikaze! 😀

20 07 2009
kamikaze

Titta, Virrvarr, Tante Grønn og Undre: Takk! Og det beste var at jeg ikke var alene 🙂

22 07 2009
PoPSiCLe

Jeg tror problemet ligger mer i det at jenter generelt har en litt høyere terskel for å ta ordet? Jeg aner ikke om jeg har statistikken på min side når jeg hevder noe slikt (jeg kunne sikkert gravd frem _noe_ men jeg er for lat…) – jeg tror gutter ofte ikke bryr seg så mye om det å fremstå som «dum» – kanskje er det enklere for gutter å være bråkjekk, gripe ordet, stille seg i rampelyset?

Jeg vet med meg selv at jeg ikke har noen problemer med å ta ordet, og tale folk (som garantert er både eldre og mer kunnskapsrike enn meg) midt i mot. Jeg trenger ikke engang å ha rett, så lenge jeg tror jeg har det. Eller, om jeg bare er i humør til å være litt fandenivoldsk og mekke litt py. Poenget er at jeg er flink til å snakke for meg, jeg plukker opp ting ganske kjapt, og kan som regel også bruke fraser og ord på riktig sted og på riktig måte. Jeg ser sjelden jenter gjøre lignende ting – de uttaler seg liksom ikke om fakta før de er 110% sikker, og er sjelden «tøffe» nok til å ta ordet i saker de ikke har mye kunnskap om.

Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er en del ting jenter generelt må bli litt mindre redd for 🙂

25 07 2009
kamikaze

Det tror jeg du har rett i, PoPSiCLe. Om du har gode ideer om hvordan man oppnår det, tas de imot med takk — den eneste løsningen jeg kjenner selv er å bli obs på at man gjør det (hvis man gjør det, jeg kjenner da uredde damer også) og jobbe, jobbe, jobbe med saken.

Men det der pokeransiktet som gjør at man kan overbevise folk selv når man har fullstendig feil, eller i bedre fall bare er usikker, det greier jeg ikke. Jeg er en åpen bok sånn sett.

22 07 2009
Riglet

Yah, go girl!
Har ikke forstått hvorfor jenter så ofte holder seg tilbake heller, men jeg begynte ikke å snakke ut på konfersanser før jeg begynte å holde dem selv. Uff da.

25 07 2009
kamikaze

Ja, ikke sant? Jeg tror det var fordi vi hadde sånne ambisjoner at jeg ble så forbannet at jeg åpnet kjeften. Og det virket jo!

24 07 2009
Krissy

Bra! Og det på en finslig måte- well done 😀

25 07 2009
kamikaze

😀

2 08 2009
Lothiane

Åh, så flott at du gjorde det!!! 😀 Kanskje ego-mannen lærte noe nytt også. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: