Som jeg skvaldret litt om i kommentarfeltet forleden dag har jeg levert avhandlingen. Weeee!
De siste par ukene har jeg vært i humørversjonen av dansk vær, og veksler gjennom å tasse rundt med et fårete glis, og å lengte etter å krølle meg opp i sofaen for å stortute. (Ok, sistnevnte kan ha å gjøre med at tre måneders oppsamling av sjukdommer og mensverk bestemte seg for å slå inn, alt på en gang.)
Men selv om det er herlig å være ferdig, så er det ikke herlig å forlate fine kollegaer og god veileder, og det er heller ikke spesielt moro at fremtiden stadig er usikker. Nå har jeg fått noen halve løfter om drømmejobb, men jeg tør ikke å juble enda. Ikke minst fordi jeg presterte å si noe dumt. Det kommer noen spennende uker.
Men nå er dere oppdaterte 🙂 Det blir noen runder med boblevann fremover, og jeg er _veldig_ letta, ikke minst med tanke på hvor usikker jeg følte meg for et år siden — jeg lider bare av post-thesis-stress-disorder.
Og den derre Pffft’en er lyden av en ballong som blir sluppet ivei uten knute. Det er meg, det. Så får vi se hvor jeg lander hen!
kamikaze 
«Le mal de après-thèse» kalte vi det da jeg studerte i Paris… Men i alle fall, gratulerer!
Gratulerer så mye, kamikaze!
Åja, vi må få vite når og hvor du skal disputere, slik at vi kan melde oss med ekle spørsmål ex auditorio.
Takker, Erlend og Sigrun!
Men Erlend, hva betyr ex auditorio? Utenfor auditoriet? Latinen min er like rusten som den alltid har vært. Forøvrig kan det ta lang tid innen jeg får disputert — jeg har valgt det land i europa som kanskje har aller lengst sommerferie å disputere i, og det ser ut til at jeg først får sendt avhandlingen ut til sensorene i september en gang. Hvilket fikk meg til å stå og hulke en halv time nede hos astronomene, innen jeg innså at det jo faktisk kan bli en fordel — en god del stillinger og forskningsmidler krever at det ikke er altfor lenge siden disputas, og dette gir meg kanskje et halvår ekstra en gang i fremtiden. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Pluss — nå kan jeg feire i flere måneder uten å måtte forholde meg til en eventuell fallitt. 😀
Det betyr «fra auditoriet», altså at en tilhører er opponent, stiller doktoranden spørsmål.
Det gjorde Eva Lundgren da den første svenske psykiater (mann!) disputerte på årsaker til kvinnemishandling (1988). Årsakene «fant» han hos kvinnene. Men takket være Lundgren ble avhandlingen underkjent.
Takk for oppklaringen, og ugh, både til avhandlingens konklusjon og til ham som ble underkjent. Riktignok holder jeg med om at det kan ha vært fortjent, men akkurat nå synes jeg synd på alle som får underkjent en doktoravhandling, fortjent eller ei. I dette tilfelle burde vel en eller annen veileder ha fått stoppet forskningen sett fra en etisk synsvinkel langt tidligere?
Gratulerer! Nyt sommer, sol og boblevann.
Takk, og will do!
Som Sigrun sier, «spørsmål ex auditorio» er spørsmål fra salen (dvs. ikke fra de ordinære opponentene) under en disputas. Slike spørsmål kommer vanligvis etter at opponentene har stilt sine spørsmål. Det verste som kan vederfares en doktorand er at han blir så mishandlet ex auditorio at han ikke får disputasen/avhandlingen godkjent.
Før min disputas var veilederen veldig bekymret for hvordan han skulle gjennomføre seansen, og han ble veldig lykkelig da han fikk et A4-ark fra fakultetet med forslag til prosedyre. Så under hele disputasen holdt han arket foran seg og leste opp fra det med mekanisk stemme. Da han kom til «øh, eeeehhhhh, øh, er det noen spørsmål ex auditorio?» rykket det i hånden på en av ammanuensene, men han avsto, antakelig fordi han syntes det hele ble litt for høytidelig…
Hæhæ, ja jeg kjenner den typen. Min veileder, dvs den av dem som skal holde i prosedyrene, er glad i sånt, så han blir nok ikke nervøs. Men ikke snakk for mye om underkjente avhandlinger her nå da, jeg blir jo skvetten!
Om jeg ikke har sagt det før, grrrratulerer så mye!!
*jubel*
Gratulerer så mye! 🙂 Unner deg store mengder med boblevann, og at det går i orden med drømmejobben!
Beamer, krissy og Tante Grønn: Takk, takk! 🙂 Og jeg krysser alle fingrene mine…
Grattis grattis grattis -det er deg utrolig vel unt! Naa er det bare aa krysse alt som krysses kan og saa videre… Men det skal godt gjoeres aa ikke bestaa disputasen; det er jo tross alt det leverte verket du skal bedoemmes paa og du ville nok faatt indikasjoner underveis om ikke det var i orden. Ingen seier paa forskudd, men temmelig lite nervoesitet paa dine vegne her, altsaa… 😉
Og et glass jubelbrus er inntatt!
Ja, jeg forsøker jo å si alt det der til meg selv da men tenk om tenk om tenk om…. Hursomhelst, det er lenge til. Nå er det bobler som gjelder 😀
Gratulerer, så deileg!
Gratulerer så mye!!! 😀
Gratulerer, gratulerer! Det er så inspirerende når folk leverer – motet stiger liksom hos de av oss som har et stykke igjen! God feiring og jobbleting!
Gratulerer fra meg også! Og god sommer, hva som enn skjer.
Jeg må jo gratulere jeg også: Gratulerer! 😀 Håper alt går bra. Men i mellomtiden synes jeg du skal nyte boblevannet.
Gratulerer så kjempemye! Må være en fantastisk følelse! Well done! 😀 Og god bedring, det kommer som regel når man har tid til å ta det rolig! 😛 KleM
Gratulerer! Du må være kjempestolt! Jeg blir alltid glad for å høre at folk leverer uten å få nervøst sammenbrudd, for da tenker jeg at jeg greier det også. Lykke til med jobbjakt og slikt, men først og fremst: For en PRESTASJON!
Og snart er det din tur, tenk på det du!
Hydra, S-Cat, Svensen, abre, anders, bella, slikejenter, tusen tusen takk for gratulasjonene alle sammen 😀
Slikejenter sier det, en prestasjon! Men når lufta er ute, vil jeg gjerne høre mer om stipendiatperioden sett under ett! Hva var de største utfordringene/overraskelsene/gledene underveis? Hvor mye har det kostet å fullføre, hva hjalp når det evt buttet imot? Det lurer jeg på! 🙂
(«vitebegjærlig» som jeg er)
Hm, Krissy, det er ikke så lite du lurer på 😉
Den største utfordringen er vel den at man tror man er supergod når man begynner (for det har man jo vært som student), og så har man plutselig bare en professor å sammenligne seg med. Den overgangen fra geni til totalforvirret idiot er ikke særlig morsom å svelge. Men jeg tror sjokket gjorde meg til et betydelig bedre og mer spiselig menneske.
Hva det har kostet å fullføre, vel, det kostet meg mitt andre hjemland, jeg byttet land midt i utdanningen, delvis pga problemer med arbeidsmiljø, og det var ikke gøy å reise fra venner og «hjem» — men det var heller ikke aktueltt å bli, så det var riktig, og ble helt sikkert til en faglig styrke til sist, selv om et resultat er at jeg ikke fikk gjort alt det jeg ville. Men jeg fikk nok gjort mye annet som jeg ellers ikke ville ha gjort, pluss at jeg beholdt (fikk tilbake) helsa og humøret 🙂
Hva hjalp når det var tungt? Det hadde ikke gått hvis jeg hadde følt at jeg hadde et alternativ. Da jeg begynte på doktorgraden var det det eneste jeg ville med livet mitt, og dermed var valget lett da det buttet imot — jeg gjorde det jeg måtte for å få fortsette. Hvis f eks en næringslivskarriere hadde føltes som et alternativ hele veien, kan det være at jeg hadde hoppet over på en sånn. Dessuten kommer jeg fra en familie som er berømt fra sin stahet (ikke minst kvinnene i familien), og det føles virkelig aldri som et alternativ å gi opp. Jeg vil ikke være en sånn som gir opp når det blir vanskelig — det er jo da det går fremover. Det var allerede tungt å gi opp det første prosjektet mitt, men som sagt — det gikk på helsa løs, så jeg var nødt.
Vil frøknen vite noe mer? 🙂 Skal ikke du bli forskerstudent snart?
«Vil frøkenen vite noe mer?»
Haha, der har du meg på en prikk … 😉 Og det var det jeg ville vite.
Jeg er ferdig med masterutdanningen min, ja, men der stopper også ambisjonene for min del 🙂 Jeg var en flittig student, men nå foretrekker jeg mye fritid heller enn jobb. Har stor respekt for det arbeidet som forskere nedlegger, men ser også ulempene med mye «gratis» overtidsarbeid. -«Stemora» mi er forsker og hun jobber for øyeblikket døgnet rundt for å bli ferdig til deadline på et bokprosjekt-
Synes likevel det er spennende å høre om arbeider som andre holder på med. Jeg kan lese resultatene de kommer fram til, mens de gjør alt slitet…
Interessant, og sant, det du sier om motivasjon. Takk for svar, Kaze. Synes du er «raus» med leserne i kommentarfeltet, og det gjør det ekstra kjekt å lese. 🙂
🙂