Gutter er flinkere enn jenter i regning sier Aftenposten, basert på forrige års nasjonale prøver.
Grethe Ravlo ved Matematikksenteret ved NTNU serverer rasjonaliseringer som går på forskjeller mellom jenters og gutters tenkemåte:
En forklaring kan være at guttene er mer kreative, og ser litt mer logisk på oppgavene. De er ikke bundet av bestemte fremgangsmåter for å løse oppgaver.
Er det ikke litt rart at norske jenter er dummere enn asiatiske, i forhold til gutta?
Og er det ikke symptomatisk for problemet at vi heller forklarer diskrepansen i testene med forskjeller på gutter og jenter, enn med forskjell i måten vi behandler dem på?
kamikaze 
Og hun jobber ved matematikksentret? …
Jeg trodde vi hadde kommet lengre enn som saa. Eller kanskje jeg bare haapte? En gang i hine haarde dager hadde jeg en ambisjon om aa gi meg selv flest mulig valgmuligheter etter vidergaaende (allmenfag), saa jeg valgte to spraak (pluss engelsk) og matte og kjemi. Jeg hadde en forestilling om Nordsjoeen, for eksempel, eller noe tilsvarende. I kjemi gikk det straalende hele veien; i matte gjorde vi kapittel 1-7 (av 22 eller noe) og jeg hang helt fint med. Men SAA hoppa vi til kapittel 17 fordi ‘det ville hjelpe de som tok fysikk’, som mattelaereren tilfeldigvis ogsaa underviste i. Da falt jeg av lasset, fordi det vi gjorde overhodet ikke hadde noe maal eller mening for meg; ei heller for de andre som ikke hadde fysikk. Fysikerne, derimot, hadde den komplementaere kunnskapen som gjorde det meningsfylt.
Da jeg forsoekte aa snakke med laereren og hoere om f.eks. jeg i stedet for aa sitte uvirksom og uforstaaende bare kunne jobbe meg fremover fra kapittel 8 og be om hjelp naar jeg evt trengte det, fikk jeg til svar at «nei, vi maa holde samme tempo og dette maa du bare skjoenne. Jeg har jo forklart det!» Gjett hvem som ikke varte lenge i matte og bytta det ut med et annet fag?
(On another note: i ettertid bestemte jeg meg for aa sjekke hvordan det KUNNE ha gaatt. Det er kanskje her jeg faar nerdepoeng? Jeg satte meg ned med den gamle matteboka og leste, regnet, leste, regnet…og fra kapittel 7 fortsatte jeg med 8 og 9 og saa videre. Det gikk aldeles straalende. Men naturfagutdannet ble jeg aldri.)
Det var det jeg også tenkte, ble skuffet av å lese dette fra noen som burde vite mye bedre.
Det er gøy å høre at du fikk lært deg tingene på egen hånd! Sånt betyr mye for selvfølelsen. Og veldig frustrerende å høre om lærere som klarer å demotivere elevene sine på den måten 😦
Jeg glemte aa si at det var bare 7 gutter i fysikklassen; ingen jenter…
Neida, asiatiske jenter har nok bare blitt avlet for… uhm…. regning (heter det ikke matematikk i dag forresten? Selv i grunnskolen?). Vi driver ikke med slik matematikkrettet avl her i landet, og tillater jenter å biologisk sett fortsette å være tilbakeholdne, minder kreative, mindre logiske og mindre tekniske enn gutter. De trenger jo ikke sånt når de bare skal produsere barn og lage mat uansett.
Vet du, det er noe jeg har tenkt på — i asiatiske land betyr en realfagsutdannelse økonomisk velstand, og ikke minst økonomisk frihet for jenter. Kan det være derfor at asiater generelt, og asiatiske jenter spesielt, er mer interesserte i slike fag?
Men jeg kunne godt tenke meg litt sterkere matteavl her hjemme på berget, for begge kjønn.
jessda. alle veit jo at jenter ikke har noen som helst evne til å tenke selv.
ja, ikke sant?
på den mer seriøse siden. jeg holder med alter ego. det er skuffende at noen som burde vite så mye bedre kommer med slike uttalelser. *panna i veggen*
ja!
Ja, dette var bare ufattelig skuffende, og pinlig! Hun må jo selv synes det er pinlig når hun tenker seg om? Det er bare så feil…*riste på hode*
Som Alter sier nedenfor her så har jeg klippet ut den verste setningen, og jeg håper i hvert fall at det ikke er det hun egentlig mener som kommer frem her. I så fall er ikke Matematikksenteret så bra som jeg trodde det var.
I rettferdighetens navn: Hvis man leser originalartikkelen ser man at forskeren var litt mer nyansert enn det kan virke som ved foerste oeyekast. Pluss at jeg tror Isobel og Kaze har et poeng i forhold til at i asiatiske land betyr realfaglig utdannelse mer, samtidig som familien har stoerre innflytelse over valg som blir tatt. Dermed presses nok mange jenter til naturfag enten de vil eller ikke, og jeg har erfart mange asiatiske jenter hvor foreldrene har betalt for privatlaerere i tillegg til vanlig utdannelse/skoletimer, bare for aa vaere sikre paa at barna skulle komme seg opp og frem. Den ‘elitistiske’ tilnaerminga er kanskje ikke like vanlig her?
En annen ting som ogsaa slaar meg, er at mer ‘myke’ fag som f.eks. humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har et langt mindre marked der; det er langt fra alle asiatiske land som gir ‘matnyttig’ undervisning i fag som (i vaar del av verden) krever kritisk tenking, selvstendig evaluering og ikke-oekonomiske/maalbare momenter. Og om de studerer det, har de likevel begrensa jobbmuligheter hjemme innenfor endel sektorer vi tar for gitt i Norge.
Nuvel.
…men at aarsakene er mer komplekse og mindre stereotype enn dama i artikkelen sier likevel? Absolutt. Og det hadde jo vaert fint om hun kommuniserte kompleksitet i stedet for forenkling – men det ville kanskje ikke avisen ha?
Du har rett i at jeg klippet ut den verste setningen, men argumentene hennes er likevel av typen «gutter er slik, og jenter er slik», eller «gutter gjør slike ting, og jenter gjør slike ting». Hvorfor i heiteste huleste skulle ikke jenter være gode til tekniske ting? Man skal faktisk regne for å gjøre gode kupp på salg eller følge kakeoppskrifter, og det er masse geometri i å designe en kjole. Eller hva det nå er de synes at jenter driver med.
Jeg vet heller ikke helt hvor du vil hen med det at asiatiske jenter har ekstralærere i større grad enn norske — tror du ikke at asiatiske gutter også har det? Det er jeg rimelig sikker på at de bruker i stor grad.
Det jeg vil si er at årsakene ligger i hva vi oppdrar og oppmuntrer jenter og gutter til å velge, og hvordan vi behandler dem som er gode. Hvis ikke engang noen som jobber på matematikksenteret er med på å fremheve at det er der forskjellen ligger, og at det er der vi må gå inn for å forandre situasjonen — da vet jeg ikke hvem som skal gjøre det.
Men det er selvfølgelig høyst mulig at hun sa fornuftige ting som ikke havnet i avisen. Man kan jo håpe.
Dit jeg vil med asiatiske jenter (og gutter! det var bare ikke dem denne diskusjonen egentlig handla om, men jeg sa ‘barna’ rett etterpaa…) kom ikke godt frem, jeg ser det.
Det jeg mente er at jeg tror det er en kombinasjon av faktorer som gjoer at flere jenter tar naturfag OG er flinke i Asia enn her, i foelge statistikken. Deriblant at foreldrenes ambisjoner for barna resulterer i langt stoerre press, men medfoerer ogsaa at de faar en helt annen form for stoette/hjelp og dermed ogsaa laeringsprosess enn det man er vant til her. Jeg vokter meg vel for aa gaa inn paa elitedebatten i forhold til utdanningsnorge, men det er generelt lite stimulans for flinke barn til aa bli enda flinkere, og det er mange norske foreldre som sier at ‘bare du har gjort ditt beste, er det bra nok for meg’ mens de i Asia kanskje er mer prestasjonsorientert. Misforstaa meg rett, jeg sikker ikke at det ene er bedre/verre enn det andre, det er simpelthen en konstatering av ulikheter baade i den generelle kulturen og i utdanningskulturen, og det viser seg i resultatetene.
Jeg tror nemlig at vi – du og jeg – langt paa vei er enige. Egentlig.
Godt å se at jeg misforstod deg om asiatiske jenter, Alter 🙂 Jeg tror du har helt rett i grunnene til at asiater i større grad velger å arbeide med realfag. Og jeg er også enig med deg i at vi gir for lite stimulans til gode elever av begge kjønn i Norge. Og jeg tror absolutt vi kunne lært litt av andre land der. Asiatene drar den kanskje litt for langt, men vi kunne for eksempel fint følge amerikanernes eksempel når det gjelder å støtte opp om de beste.
«Ka-dunk.» <– lyden av Undre som kjører hodet i veggen – igjen
Når skal vi få slutt på denne matte-diskrimineringa?
Vi får greie biffen selv? Jeg skal i hvert fall ha en teknisk karriere på pur faenskap. Og fordi det er gøy da, selvfølgelig.
Svar til Alter om 7 gutter i fysikklassen (av en eller annen grunn vil ikke wordpress ha fler enn tre svar i tråden! irriterende!)
Jeg var så heldig å ha en fysikklasse med 5 jenter og en gutt. Matteklasse med 8 jenter og en gutt som ga opp etter noen måneder fordi han følte seg sidesatt med alle jentene. Kjemi med tre jenter og en gutt.
Det at det fantes plass for oss jenter har nok betydd mye for at jeg våget, og for at jeg fikk den grunnleggende faglige selvtilliten. Men jeg vet ikke helt hva man skal gjøre for å holde på jentene; jeg liker jo å tro at det vil være nok hvis man lar være å utgå fra at man kan en masse teknikk fra før, og oppmuntrer jenter like mye som gutter.
hmm.. den posten min kl 09:54 var ment som et svar til det kamikaze og alter ego skrev om asiatisk vs. norsk skolegang. aner ikke hvorfor den dukket opp over kamikazes siste post ?
Den her trådstrukturen i kommentarene virker visst ikke så godt, blant annet vil den bare ha tråder med tre kommentarer, ikke mer, virker det som ?! Sorry, jeg skal kontakte WordPress og høre om det er noe man kan gjøre noe med.
Dette er der jeg tror problemet ligger også. I Norge er det en sånn alle mann alle tendens i utdanningen. Er man for dårlig skal man hjelpes opp. Er man for flink blir man, om ikke trukket ned; så i hvert fall ikke hjulpet videre. Da får man heller lov å gå tidlig som «belønning». Det er jo slitsomt for å lærerne å undervise på to fronter på denne måten naturligvis. Her trengs det rett og slett vilje til å forbedre seg tror jeg.
Dette er i det minste min erfaring etter noen år i skole.
Mm, jeg er helt enig — og resultatet er at de som klarer seg godt, blir vant til å jobbe lite og få gode resultater likevel. Når man fortsetter utdanningen får man jo veggen i fleisen før eller senere, og det føles veldig unødvendig både at man a) har brukt så mye tid (den tiden der man lettest kan lære seg nye ting) på å vente på andre, og b) har fått innarbeidet så genuint råtne studieteknikker.
Amen! Studieteknikker?! Disse har jeg aldri hørt om … :p
Alter: 🙂
Hvorfor ikke velge fysikk i tillegg! 😉
Krissy: Fordi jeg da ville vaert noedt til aa gi opp et av spraakfagene og det ville jeg ikke 🙂
Jeg likte også dårlig det å velge bort fag som språk, så jeg endte opp med fire studieretningsfag og en del selvstudier på videregående. Men det er jo ikke det samme som å være med på timene, det er ikke det.
Leser med interesse diskusjonen, og ja, jeg leste artikkelen du refererer til. Jeg elsket matte, som seksåring og som attenåring og mye av tiden mellom 6 og 18. Hadde mange gode mattelærere, et par dårlige, og sluttet med realfag fordi jeg heller ville holde på med noe annet (språk) og jobbe med et rart land. Så jeg gjorde som deg, Alter Ego.
De dårlige mattelærerne hadde stereotype oppfatninger av hva jenter og gutter kan, de gode lærte oss matematikk fordi de elsket det. Jenter og gutter har kanskje ulike tilnærminger til læring, og ihvertfall har de det i Norge. En god lærer takler det og gir rom for det, uten å etablere kategorier som kjønn i klasserommet.
I 3. klasse på videregående var det flere gutter enn jenter som falt av lasset både i matte og i fysikk. Paradokset er at jentene var misfornøyde med en 4’er og valgte andre fag på universitetet, mens guttene var fornøyde med en 4’er og dro til NTNU. Så mye ligger i innstillingen.
Og innstillingen i Norge er: Hvis noe er vanskelig, gi opp og gjør det du kan best i stedet. Ikke alltid så dumt, men ikke alltid så lurt heller, og forventningene om å gjøre ting bra – gjerne uten stor egeninnsats – betyr mye for en 18-åring. En annen vedtatt sannhet er at hvis du er jente, er du automatisk bedre i stand til å lære deg språk enn matematikk eller fysikk.
Det siste er veldig pussig når man for 100 år siden mente kvinner ikke kunne lære språk, fordi grammatikk og syntaks var for krevende. Etter å ha studert russisk vet jeg ihvertfall at språk er like vanskelig som matematikk og fysikk, men man må tenke på en annen måte iblant, mens andre ganger er det mer likt og logisk. Noen klarer det bra, andre sliter mer, og det har ingenting med kjønn å gjøre. Men om lærerne hadde gjort forskjell, og sagt at jenter og gutter har ulike forutsetninger for å kunne lære seg det, ja, da hadde de fått høre det! Hvis det er realfag man snakker om, derimot, er det liksom greit å snakke om at jenter og gutter er ulike. For noe tull. Folk er ulike, på mange forskjellige måter, hele tiden, i alle læringsprosesser. Den læreren som kategoriserer læringsevne etter kjønn vil ganske raskt se at det stemmer, ettersom elevene oppfører seg slik det ventes av dem.
Sorry, Kamikaze, for lang og uklar kommentar, blir alltid så ivrig når jeg leser bloggen din – det er et kvalitetstegn.
Jeg er enig i det du sier om innstillingen til det å gjøre noe som er vanskelig, og jeg tror som sagt over dessuten at «likhetsskolen» har vært med på å skape toppelever som ikke takler motgang. Jeg kan i hvert fall trygt påstå at jeg ble satt ut da ting begynte å bli seriøst vanskelige på universitetet, men heldigvis var jeg så sta at jeg bet meg fast likevel.
Også helt enig med deg i det du sier om språk — det er bestemt ikke lettere enn matte, og man kan til dels bruke samme tilnærmingsmåte.
Det du sier om jenters og gutters tilnærming til læring tror jeg også stemmer, men jeg tror det kommer av oppdragelse mer enn noe annet. Ikke minst fordi jeg med tiden nok har begynt å gjøre en del ting på «guttemåten» selv. Men jeg vet ikke om jeg hadde sluppet like lett unna med det hvis jeg ikka hadde befunnet meg på et guttestudium.
Og du har da ikke noe å unnskylde for, det er slike diskusjoner jeg vil ha!
Jeg synes det er interessant å sammenligne med der jeg vokste opp, for vi hadde mange eldre lærere og dermed mye kjønnsroller i skolen, men ikke akkurat på realfag. Vi hadde gutte og jenteting som at gutter mekket bil og jenter hadde hest, men jeg oppfattet aldri noen regel om at gutter skulle være flinkere i matte, såvidt jeg husker i alle fall.
Det som derimot var veldig viktig var at jenter skulle være stille og flinke og gjøre som de ble fortalt, guttene derimot fikk styre mer som de ville, de var jo gutter, gutter bråker sånn er det bare. Og vi hadde mange elever som gjorde det så dårlig i matte at de trengte ekstralærer, alle gutter. Alle de flinkeste i matte var jenter.
Jeg tror ikke at jenter på sunnmøre er genetisk flinkere i matte enn gutter, men heller mer mot at matte er et fag man må fokusere for å gjøre det bra i, og lærer man opp ett kjønn til å fokusere og det andre til å ikke fokusere, så blir det kjønnsforkjeller i resultatet. Denne gangen i form av at jentene gjorde det bedre.
Det er nettopp slike opplevelser som gjør at biologiske forklaringer blir så meningsløse! Takk 🙂
Kom forresten over noe interessant en dag. Drev og så på diverse statistikk i områder vi vurderte å kjøpe hus, og kom over resultatene fra en skole. Der var elevene langt under gjennomsnittet i minnesota i alle fag, utenom matte hvor de var over gjennomsnittet. Så kom jeg til etnisitetsinndelingen, og så at over 90 prosent var asiatere. Det var en barneskole.
Har tatt calculus på universitet, så visste at det var mange asiatere blant de flinkeste i matte, men at asiatere generelt var bedre i det faget i forhold til andre ting trodde jeg var en myte.
Det er jo litt skremmende, nesten. Men jeg tror foreldene påvirker veldig mye i asiatiske barns valg, og jeg tror de gjennomgående opplever teknologi som svært viktig — ikke så rart, det er jo den de asiatiske landenes velstand bygger på.
Jeg tror altså ikke det er noen genetisk bakgrunn for det heller. I det hele tatt tror jeg veldig lite på genetikk som forklaring for talent.
Apropos liksom. Jeg mener; naar skolebarn klarer det, er det kanskje mulig aa gjoere for andre ogsaa…? 😉
Ja, det behøver ikke å være vanskelig for å være smart. 🙂
I debatten om kjønnsnøytral ekteskapslov ble jeg kjent med «negertesten» (Guro Sibeko brukte den): prøv å bytte ut ordet «homofil» med «neger» og se om utsagnet fortsatt ville vært akseptabelt. Hvis ikke, er det nok ikke det selv om det gjelder homofile.
Her vil jeg bruke «negertesten»: Vi ser av undersøkelsene at afrikanske land scorer dårligere enn vestlige. Hvordan kan vi forklare det?
«En forklaring kan være at vestlige elever er mer kreative, og ser litt mer logisk på oppgavene. De er ikke bundet av bestemte fremgangsmåter for å løse oppgaver.»
Neppe. De fleste vil nok lete etter økonomiske og strukturelle forklaringer (og de er ikke så vanskelige å finne…)