Kjært barn har mange navn

8 03 2009

For noen måneder siden opplevde jeg mitt livs første bloggefeminismediskusjon. Det var både interessant og slitsomt, og jeg tror jeg fikk innsikt i alle sidene av diskusjonen sånn etter hvert.

Jeg vet hvordan det er å være feminist og få kritikk fra egne og uegne. Det har jeg prøvd før. I denne diskusjonen gikk jeg ut på en litt annen side, og inntok posisjonen feminisme er ikke et godt ord for det jeg er, og jeg vet ikke om jeg vil kalle meg feminist.

Det er en uttalelse jeg står for, men jeg må tilføye at jeg-vet-ikke-delen vel egentlig har kommet til under og etter den diskusjonen.

For jeg møtte noen gode argumenter, og jeg har da også lært meg et og annet. For det første – norske feminister er ikke så kvinneorienterte som jeg trodde; i hvert fall er deler av feministbevegelsen opptatt av å få med menn både på ansvarssiden og offersiden i kjønnsdiskusjonen. Det er jeg glad for. Min oppfattelse av at feminister er kvinner som kjemper for kvinner, mer eller mindre punktum, kommer av mine erfaringer som feminist, men jeg har ikke bodd i Norge (eller Sverige) som voksen. Jeg kan tro på at debatten har kommet lenger der. Samtidig tror jeg at jeg deler denne feiloppfattelsen med mange, og feminisme-navnet hjelper til med å vedlikeholde den.

Det ligger anerkjennelse i å bruke ordet feminist. Vi har utrolig mye å takke tidligere generasjoners feminister for. Uten deres kamp hadde ikke jeg hatt den friheten jeg har i dag. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å sitte her og synse om at likestilling skal gå begge veier. Disse damene pløyde veien for oss, og hva fikk de tilbake for det? Det er stor forskjell på den æren vi gir til 70-tallsfeministene og den vi gir til motstandsbevegelsen fra andre verdenskrig – selv om førstnevnte har hatt mye mer å si for i hvert fall halve befolkningens personlige frihet enn sistnevnte. Jeg vil gjerne gi disse damene all den æren som finnes. Men jeg tror ikke det er avgjørende å holde på feministbegrepet for å gjøre det. Det ville gitt mer å lage en film a la Max Manus – om Berit Ås.

Mot slutten av diskusjonen så begynte jeg også å føle på den mattheten som jeg reagerte på i begynnelsen: Hvor mange ganger skal man være nødt til å ha den samme diskusjonen, og møte de samme argumentene?

Hah. Vi har knapt begynt. Vi som krangler så busta fyker i bloggeby er faktisk rimelig enige i det meste, og utenfor blåser vinden i den virkelige verden, som er full av folk som ikke engang bryr seg.

Såh… det kommer fler feminismediskusjoner, mange fler. La dem bare ikke ta kverken på kamplysten din. Det er bruk for både meg og deg der ute; det viktige er hva vi gjør, ikke hva vi kaller oss, og du trenger ikke å kalle deg feminist for å være en god feminist.

(eller også har jeg blitt snikfeminifisert)

(Denne teksten er også publisert på 0803-bloggen)

Advertisements

Handlinger

Information

9 responses

8 03 2009
ingacecilie

Heisann du! Eg har kommentert på 0803 😀

8 03 2009
vibeke

Jeg fulgte ikke den debatten, jeg. Egentlig skyr jeg «feminisme»-debatter. Mulig jeg er feig, men jeg tror det er selve ordet _feminisme_ som gjør at jeg skyr debatten. Jeg blir ikke klok på det. Og det at kvinne er kvinne verst, på en måte. Det blir så mange argumenter, så mye synsing, så mange som er så mye flinkere enn meg til å ordlegge seg. Også er det ofte så mange sinte meninger. Må det være slik?

Jeg ser jeg bruker ordet. Jeg vet ikke ellers hva slags ord jeg skal bruke. Jeg vet jo hva jeg er, men jeg har ikke lyst til å kalle meg feminist. Kanskje det er fordi jeg knytter dette til disse sinte kvinnene.
Men så blir jeg også helt satt ut når disse glamourdamene plutselig står fram som feminister. Da er det noe som ikke stemmer helt inni hodet mitt.

Nei – jeg synes det er vanskelig. Og tenker derfor også å ikke blande meg inn i slike debatter.

9 03 2009
ingacecilie

Vibeke: Kven er «disse sinte kvinnene» du ikkje vil identifisere deg med?
Eg føler at kvar gong nokon opplever feminisme-begrepet som problematisk, er det fordi dei sjølve har ein del fordommar og myter knytta til kva ein feminist er. Eg ser at det til ein viss grad kan vere forståeleg at det er slik, men det er også veldig synd.
Eg slår derfor eit slag for ein brei og inkluderande debatt rundt feminisme og likestilling, med fokus på viktige saker heller enn myter og merkelappar – og alle er velkomne (les gjerne mitt 8.mars innlegg der eg utdjupar dette).

9 03 2009
kamikaze

Takk for gode kommentarer!

vibeke: Jeg har også kjent litt på den følelsen av å ikke orke feminismedebatter, samtidig klarer jeg ikke å holde meg unna heller. Det har en tendens til å bli veldig intenst, sikkert fordi dette berører oss alle sammen veldig personlig. Kvinne er kvinne verst, tja… jeg likte det Martine Votvik skrev i en kommentar på 0803-bloggen; at feminister er uenige seg imellom viser at vi ikke er en flokk sauer. Det behøver kanskje ikke å være bare negativt? Men jeg kjenner igjen behovet av å trekke seg unna.

Og det er litt det jeg mener. Det viktige er ikke om du deltar høylydt i diskusjoner; det forandrer ikke verden med mindre det gir deg selv noe. Det viktige er hva du gjør; hvordan du oppdrar barna dine, hvordan du behandler folk rundt deg, om du engasjerer deg der du synes det er viktig. Og da kan det kanskje være rom både for glamourdamer (nei, jeg skjønner dem ikke heller), sinte damer — og oss.

ingacecilie: Det er jo en grunn til at mytene har oppstått, og det finnes jo absolutt feminister som fremstår på måter jeg ikke har lyst til å stå for. Samtidig kan vi ikke overlate kampen bare til dem, i hvert fall ikke hvis vi synes de gjør feil. Jeg tror jeg tar raincheck på den debatten; de har en tendens til å kreve mye av en — man blir veldig uenig med folk man respekterer høyt — og jeg har nettopp fått beskjed om å disputere snart. Men jeg hadde gjerne vært med!

9 03 2009
anders

Jeg synes dette er en interessant debatt, men jeg må innrømme at jeg holder litt avstand likevel. Det er for mange fallgruver for en som ikke egentlig har fulgt med så mye i timen på dette feltet.
Det er bra noen tørr å ta til ordet i det minste.

9 03 2009
vibeke

ingacecilie: Kvinnegruppa Ottar.

Men jeg følger gjerne med i en inkluderende og bred debatt, så lenge den holder seg der. Riktignok helst som leser. Men jeg sporer av når det ene arguementet tar det andre.

kamikaze: Hurra for disputasen 😀

9 03 2009
kamikaze

anders: Haha, her hos meg kan du diskutere, jeg skal passe på deg jeg. Med mindre du skriver noe som gjør meg sur da, selvfølgelig. Jeg må innrømme at jeg kan bli sint når folk uttaler seg slarvete så det kan misforstås. Men jeg har også gjort det samme selv, og blitt utskjelt for det, så jeg vet hvordan det er…

vibeke: Ja, jeg håper det blir hurra! Jeg skal skrive avhandlingen først… og finne en jobb… skummelt!

9 03 2009
ingacecilie

Hei igjen!

Kamikaze: Ja, eg veit godt at det er grunnar til at mytene har oppstått, men eg synest det er feil at nokon grupperingar skal ha monopol på feminisme-begrepet. Eg synest det er heilt greit at det er mange ulike typar feministar, eller folk som er opptatt av likestilling men ikkje vil kalle seg feministar – det er plass til alle! Men la oss slutte å diskutere «kva er ein feminist?» eller «kva er korrekt feminisme?» etc etc, og heller diskutere konkrete saker.
LYKKE TIL med disputas!!! 😀

Vibeke: Eg tenkte meg at det var Ottar du tenkte på.. Men husk at sjølv om dei kanskje skriker høgast, er det mange måtar å vere feminist eller opptatt av likestilling på! Håpar du ikkje blir så redd «feminisme-debattar» i framtida 🙂

9 03 2009
kamikaze

ingacecilie: Ja, da er vi helt på linje! Og takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: