Skaut revisited

18 02 2009

Tørkledebatten har gått fra å dreie seg om politihijab til hijab generelt. Og det er egentlig greit, for den generelle debatten har uansett ligget under politidebatten. Og det er mye vanskeligere å si nei til hijab generelt, enn nei til hijabpoliti. Så vanskelig at jeg ikke sier nei i det hele tatt.

Hijab er kvinnediskriminerende

Diskusjonen om den kvinnediskriminerende hijaben går hos Anathema og Undre, som begge lander på at en hijab alltid er kvinnediskriminerende, med mindre man bare har den fordi den er pen. Jeg klarer ikke å være enig med dem denne gangen.

At hijab blir brukt som verktøy for å undertrykke kvinner, tror jeg alle er enige i. At hijab er et symbol for politisk islamisme, kan vi også være enige om. Men er den alltid det?

Hvorfor hijab?

For det første så tror jeg at mange unge muslimske jenter som bruker hijab, slett ikke har gjort noen grundig politisk analyse før de bestemte seg for å bruke plagget. Burde de gjøre det? Sammenlign med norsk ungdom, som har løpt rundt i palestinaskjerf det siste året, uten å vite noe mer om Midt-Østen-konflikten enn at folk dør der.

somalieren har skrevet flere poster om sitt forhold til hijab, og det er åpenbart at hun legger en ganske annen betydelse i det tøystykket enn hva for eksempel Karita Bekkemellem gjør. Stikk over og les, hun skriver lavmælt og sympatisk og gir noen litt andre nyanser til debatten enn dem vi ellers ser.

Dekk meg til

Så har vi dem som bruker hijab enten for å skjerme seg, eller helt enkelt fordi de oppfatter det som en religiøs plikt (eller begge deler). Er dette kvinnediskriminering?

Ingen av de muslimske jentene jeg kjenner, bruker hijab i Vesten, så jeg har minimal erfaring med hva de legger i hijabbruken. For meg blir det mest naturlig å dra en parallell til kristne miljøer som jeg har egen erfaring fra. I min yre og forvirrede ungdom var jeg involvert i en metodistkirke, og ungdomsmiljøet rundt den. De kristne ungdommene unngikk å kle seg utfordrende –  sex og nakenhet var generelt sett på som noe negativt. For meg var dette absurd og irriterende, men var selve påkledningspåbudene kvinnediskriminerende?

Mer enn noe kom presset om å kle seg anstendig fra andre jenter, som ikke ville konkurrere med pupper og lår om oppmerksomhet. At noen jenter kledte seg sparsomt og brukte seksualitet til å skaffe seg oppmerksomhet, skapte et press på resten av jentene om å gjøre det samme, og de svarte med å skape et påkledningspress.

Jeg kan godt tenke meg at hijab får en lignende betydelse for en del innvandrerjenter — kanskje spesielt blant de yngre.

Det er et element av kvinnediskriminering i påkledningsdiskusjonen, det innrømmer jeg, men det ligger først og fremst i en demonisering av den kvinnelige seksualiteten – ikke i selve påkledningen.

Trangen til å dekke seg til kan handle like mye om å unngå seksuell oppmerksomhet i det hele tatt. Er det feil? Er det undertrykkende? Jeg styrer hva slags oppmerksomhet jeg får gjennom hvordan jeg kler meg på jobb hver eneste dag, og jeg har vanskelig for å se forskjellen.

Jeg kan være enig med Undre og Anathema i at det ligger en sterk symbolikk i å ta hijaben av — men jeg tror ikke det er frigjørende å kle av seg hvis man føler at det er feil.

Plikten til å frigjøre seg, på rett måte

Diskusjonen rundt hijab og kvinnefrigjøring bringer meg til et annet spørsmål.

Har kvinner plikt til å frigjøre seg?

Jeg klarer ikke å svare ja på dette spørsmålet, selv om det ville gjøre det mye lettere å ha klare meninger hvis jeg gjorde det. For frihet innebærer vel nettopp muligheten til å velge selv? Selv om jeg ikke er så veldig glad i dem som lar være.

Har noen kvinner større plikt til å frigjøre seg enn andre?

Er det verre å være undertrykt muslimsk kvinne og godta det, enn å være undertrykt norsk kvinne, og godta det?

Stakkars undertrykte kvinne

Jeg har lite til overs for denne retorikken hvor man peker på at andre kvinner blir undertrykte. Det er ydmykende og umyndiggjørende. Er deres undertrykkelse verre enn vår?

Jeg kjenner meg igjen i hijabjentenes reaksjoner. Dette minner meg om situasjoner jeg har opplevd, der jenter som jobber i mannsyrker og samtidig er temmelig moderate feminister, blir diagnostisert med Stockholmssyndrom, og jeg synes det er en litt vel lettvint måte å avfeie motstanden på.

Hvis vi drar paralleller til oss selv, blir vi alle undertrykte i en eller annen sammenheng. Vi kan ikke frigjøre oss på alle plan samtidig. Hvis jeg sammenligner en ingeniør som velger å bruke hijab på jobb, med en sykepleier som hadde evner til å bli kirurg, men lot bli – hvem er mest undertrykt?

Denne diskusjonen handler mer om hva etnisk norske tenker når vi ser en hijab, enn om hva jentene tenker når de setter den på seg.

Advertisements

Handlinger

Information

13 responses

18 02 2009
Undre

Kami:

Jeg vil presisere si at det jeg først og fremst debatterer i innlegget mitt er påstandene Muslimsk studentsamfunns leder, Ishaq, kom med på TV2. Hun hevdet at å ikle seg hijab er frigjørende, feministisk og en “kur” mot seksualisering (mine ord) og at «vestlige kvinner» frigjør seg ved å underkaste seg mannsidealer. Det er disse konklusjonene jeg først og fremst prøver å vise at man lett kan punktere og at det ikke er vanskelig å argumentere for at hennes type feminisme og logikk faller på sin egen urimelighet.

19 02 2009
kamikaze

Undre: Jeg er glad du presiserer, og beklager hvis du føler at jeg gjengir deg feil. Jeg har ikke sett intervjuet med Ishaq, men jeg kan godt se for meg at jeg hadde blitt like frustrert som deg.

Innlegget ditt inneholder det kanskje mest velskrevne argumentet for at hijab=kvinneundertrykking jeg har lest, og det var også derfor jeg linket til det 😉 Men jeg er bare ikke helt enig. Disse jentene som står frem nå med ønsket om å bruke hijab på jobb, er velutdannede og jobber i tradisjonelle manneyrker, så til og med i norske forhold er de da rimelig frigjorte. De passer i hvert fall dårlig inn i bildet av undertrykte, viljeløse dukker. Hvis hijaben hadde vært så nedtrykkende for dem som vi tror den er, så tror jeg ikke disse damene hadde gått med den.

Minnea: Takk 🙂 Det var veldig pent sagt. Jeg håper jeg klarer å leve opp til det, også. (Og, folkens, Minnea har skrevet om debatten også, over hos seg selv, så løp og les hvis dere ikke har vært der allerede)

19 02 2009
minneapolise

Uten å gå inn i selve debatten (det hadde blitt litt vel langt), må jeg bare si at det er herlig å lese dine ord om saken, både i denne posten og forrige. Det er tydelig at du har bodd i mer enn en «kultur», du har ydmykheten man får av å ha opplevd mer enn en «normal».

19 02 2009
OJ

Jeg synes dette er et av de beste innleggene jeg har lest om temaet hittil.

20 02 2009
Undre

Kami:

Jeg tviler ikke på at de kan føle at det er frigjørende, men på lang sikt er ikke hijab en løsning. De har jo ikke som mål å komme ut av hijaben.

20 02 2009
kamikaze

Undre: Men helt avhengig av hva jentene legger i den hijaben, så kan det være som å si at det ikke er noen løsning å gå med bukser?

Jeg er enig med deg i at hijab ikke kommer til å fjerne objektifisering av kvinner, men jeg tror at for dem som bruker den for å dekke seg til, så spiller den samme rolle som en sparsom utringning og løse bukser gjør for meg.

OJ: Takk!

20 02 2009
Undre

Kami: Om å dekke seg til var løsningen ville kvinner i Iran toppet statistikken over frigjorte og likestilte damer. Av en eller annen grunn gjør de ikke det. Kan det være den manglende debatten og bevisstgjøringen rundt likestilling om å gjøre? 😉

Vi som er kvinner i Skandinavia er verdens mest likestilte jenter og kvinner – til tross for at vi ikke dekker oss til. Men jeg vil ikke dermed si at det er fordi vi ikke dekker oss til fordi det vil være en forenkling – det det handler om er debattene og bevisstgjøringen vi har hatt. Men jeg tror ikke debatten og bevisstgjøringen blir enklere av tildekking, blant annet fordi tildekkinga har så sterke røtter i det religiøse og en kultur styrt av menn som vil styre kvinners kropper og seksualitet. De jentene som vil dekke seg til kan ha de beste intensjoner, men jeg greier ikke å se annet enn at de er blinde for historia si og at redskapet de har valgt blir håpløst, i det minste når de ikke samtidig tar debatten.

20 02 2009
kamikaze

Undre: Jeg tror ikke jentene blir friere og mer likestilte av å gå med hijab, jeg heller. Men jeg tror at de kan være likestilte på mange plan selv om de har hijaben på, og jeg tror også at mange av dem tar en debatt, selv om de har hijaben på.

Jeg tror ikke at alle de som går med hijab, gjør det av samme grunner som Ishaq. Fra hva du forteller, synes jeg som deg at hun er langt ute på jordet. Det er ikke for hennes skyld at jeg skriver dette innlegget.

Men.

En nær venninne av meg kommer fra India. Hun er ikke muslim, men hun kommer fra en veldig konservativ familie. Hun dekker ikke hodet, men det er helt utenkelig for henne å vise bare skuldre og utringning. Hun kjøpte en tank top på januarsalg for moro skyld, men hun kan bare bruke den hjemme, alene eller med gode venninner — og en dag kanskje med mannen sin hvis hun blir gift.

Men denne giftemålsbusinessen går ikke så lett, av to grunner. Hun vil gifte seg på indisk vis, med en mann som foreldrene i hvert fall har godkjent, om de ikke har funnet ham. Og hun er alt for smart og selvstendig — dama har doktorgrad i fysikk, hun bor alene i Vesten, og hun reiser omkring i verden på konferanser og forskningsopphold, for det meste med menn, helt alene. Hun takket nettopp nei til en fast jobb fordi lønna var dårlig. Ikke en typisk indisk housewife, med andre ord.

Når jeg tenker på hvilke vilkår hun har hatt, og hvor langt hun har kommet — hvordan kan jeg si til henne at hun er undertrykt fordi hun er ubekvem med å gå i mine klær? Eller for hvordan hun velger seg en mann? Hvis hun hadde hatt lyst til å kle av seg, hadde hun gjort det for lenge siden. Hun er pioner på den måten jeg drømmer om å være det når jeg hører om jenter som ble matematikere på 60-tallet, men aldri kommer til å bli det fordi det er for sent.

Det er slike folk jeg tenker på, når jeg sier at den hijaben ikke betyr alt. Man kan ikke kjempe alle kampene på en gang, og noen jenter synes kanskje det er mer interessant å bli jurist enn å fjerne et klesplagg som de selv — av en eller annen grunn — har valgt å gå med.

Og ja, jeg vet at anekdoter er dårlige argumenter, men argumentene har jeg kommet med før. Det er kanskje på tide å forklare hvorfor jeg kommer med dem 🙂

Men jeg er enig i en ting, jeg skulle gjerne hørt mer fra hijabjentene selv.

20 02 2009
Undre

Jeg har vanskelig for å se at debatten om hijab kan handle bare om bluferdighet – den siste posten din som viser til Islamsk råds uttalelser viser jo at det blir helt umulig å ikke ta med den religiøse sida. En hijab er like like mye og like lite et religiøst symbol som et det kristne korset. Vi kan jo ikke begynne å skille mellom bluferdighetshijab og religionshijab. I forhold til politiet så mener jeg at hovedretningslinja må være at personlige religiøse og politiske referanser må legges igjen i garderobeskapet. Vi kan jo ikke da si at det er OK at du bruker hijab om det ikke er av religiøse grunner, men du kan ikke bruke den om det er fordi du er troende.

I forhold til kvinneundertrykking tror jeg det er nødvendig å definere nærmere hva man mener med nettopp det – og det er ikke bare bare, for det er ikke nødvendigvis så enkelt å skille mellom når man velger selv og når «bare» man godtar.

20 02 2009
kamikaze

Undre: Jeg er enig, den handler ikke bare om bluferdighet, absolutt ikke, og den handler ikke bare om religion og ikke bare om kvinneundertrykking. Det er også derfor jeg gjerne vil se de moderate, se hva de har å si. At de religiøse er åndssvake er jeg enig i når som helst. Samtidig tror jeg en religiøs kvinne kan bære hijab fordi imamen sier at hun skal det, samtidig som hun er frigjort på mange andre måter. Noe annet ville være å stille spørsmålstegn ved Gud.

Igjen — i forhold til politiet er jeg helt enig. Ingen hijab, ingen religiøse symboler, ingen forskjell i uniform.

Det er argumentene i forhold til kvinneundertrykking som blir feil for meg, at man skal forby hijab fordi den er kvinneundertrykkende. Hvis vi skal forby hijab på grunn av kvinneundertrykking, burde vi samtidig forby kvinner å jobbe i lavtlønnede kvinneyrker — eller i hvert fall forby mer enn 50% kvinneandel. For eksempel.

21 02 2009
Undre

Jeg tenker at så lenge det er ting man blir forventet å gjøre eller føler man må gjøre fordi man har en vagina så har vi ennå et godt stykke å gå.

3 03 2009
Lothiane

Du skriver om dette på en interessant måte, Kamikaze – jeg kan altfor lite om temaet til å mene noe veldig sterkt, men jeg greier ikke få fram de helt sterke følelsene rundt et hodeplagg. Om nå disse kvinnene velger å gå med hijab så må det vel være deres personlige valg. Det at kvinner i Iran blir tvunget er nå en ting, det er virkelig undertrykkende – men er det noe bedre hvis de i andre land blir nektet? Jeg synes ikke det.

3 03 2009
kamikaze

Lothiane: Vi er enige her. Jeg klarer heller ikke å hisse meg opp over hijaben, men jeg klarer derimot å hisse meg opp over hvordan folk diskuterer den 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: