Jeg og alfahannene, alfahannene og jeg

2 02 2009

Jeg er sur. Jeg er så ubeskrivelig sur. Og det er en j**la alfahannes feil.

Nylig ble jeg utsatt for en alfahanne av den særdeles irriterende sorten. Som i tillegg til å vite at han er veldig suveren, tar feil – han er en idiot. Som går bak ryggen din (dvs min) hvis det er den raskeste veien forbi, og lar deg (dvs meg) stå igjen og gjøre jobben en gang til – på hans måte – fordi din (dvs min) måte var “feil” og han gidder ikke å gjøre det på sin egen måte selv. Heldigvis var det ikke jobb det handlet om, bare hobby.

Jeg mener bestemt å ha lest en artikkel på DN.no som handlet om kvinner, karriere og alfa/betahanner. Muligvis har jeg drømt hele artikkelen, for nå kan jeg ikke finne den — men selv om den skulle vise seg å være et produkt av min fantasi, var den interessant. Jeg tror imidlertid ikke at “alfahannene» nødvendigvis behøver å være menn.

Artikkelen handlet om hvordan man som karrierekvinne skal forholde seg til menn på jobben, for å sikre mest mulig suksess. «Alfahannene» ble beskrevet som ekstremt målbevisste og resultatorienterte menn, som ikke er interesserte i å diskutere eller ta hensyn, men vil få saker gjort, effektivt, hurtig, uten noe dill. «Betahannene» skulle være mer prosessorienterte menn, som er interesserte i å tenke og diskutere før de handler. (Personlig kunne jeg like godt delt inn i drittsekker og kjernekarer, men la gå, det er jo ikke sivilisert språk.)

Som kvinne skulle man håndtere disse to mannegruppene forskjellig (som kvinne er man jo per definisjon interessert i å diskutere ut og inn før man fatter beslutninger, må vite). Alfahannene risikerte man, ifølge artikkelen, å bli grundig overkjørt av, ikke minst hvis man var en forsiktig liten dame. For å oppnå best mulig resultater med dem, skulle man gi korte, klare og bestemte beskjeder og kommunisere effektivt og bestemt. Betahannene, derimot, kunne man diskutere og forhandle med.

Min første reaksjon var blah, dette er bare noe vrøvl. Og sett i et kjønnsperspektiv så har jeg ikke så mye til overs for denne «vi mot dem»-vinklingen, stakkars lille hjelpeløse pike mot de store stygge og de litt mindre store gutta. Ikke minst kjenner jeg et antall kvinnelige «alfahanner» som er alt annet enn små og lyserøde.

På den annen side så tror jeg strategiene har noe for seg, hvis man klarer å sile ut kjønnsbabbelet fra suppa. Men det er ikke nok å være kort og kontant, du skal klare å spenne bein for dem som smyger seg bak ryggen din, også. Og jeg er så utrolig inkompetent som drittsekk. Jeg trenger et bøllekurs.

Men det var veldig moro å sitte på seminar og sortere inn kollegene i alfahanner og betahanner.

Advertisements

Handlinger

Information

21 responses

2 02 2009
Esquil

hæ? hvor er gruppen for oss ekstremt målbevisste og resultatorienterte menn som er interesserte i å tenke og diskutere (forutsatt at diskusjonspartneren også er et tenkende vesen, men det er du jo by far)?

2 02 2009
kamikaze

Unnskyld Esquil, jeg er for sur til å kvalifisere som tenkende vesen. (og jeg skal ikke påstå at den DN-artikkelen som jeg eventuelt bare drømte var smart heller)

3 02 2009
anders

Du får som kjent mer ut av et vennlig spørsmål og et balltre enn bare et vennlig spørsmål. ^^

3 02 2009
kamikaze

anders: jeg forstår ikke? teskje?

3 02 2009
Erlend

Og noen ganger får du mer ut av et vennlig spørsmål og en teskje enn du får ut av et vennlig spørsmål og et balltre.

3 02 2009
kamikaze

Denne gangen hjelper det visst ikke med hverken balltre eller teskje, jeg forstår ikke om dere ler av meg eller kjefter på meg.

Jeg byr på kake og snaps til den som lover å ikke være sint på meg!

3 02 2009
abre

Det er vel alfahannene som bør behandles med balltre, er det ikke? Og teskje, gjerne vekselvis. Det er ihvertfall min erfaring.

Tror ikke noen er sint på deg Kamikaze. Ihvertfall ikke jeg! Send kake og snaps!

3 02 2009
anders

jeg ler definitivt ikke.
poenget er vel bare at man har en tendens til å få viljen sin om man er utstyrt med f. eks. balltre. Tror det er en slags tilpasning av noe en eller annen mafia person, enten i en film eller i virkeligheten, sa: «you get more out of a friendly question and a gun, than just a friendly question …»
Men nå må du ikke tro at jeg går rundt og truer folk da… :p
Jeg tar gjerne kake og snaps!
Erlend: du har god erfaring med teskje?

3 02 2009
kamikaze

anders: aj, håper det ikke betyr at du kjefter 🙂 å bli ledd av tåler jeg nemlig godt. men ok, jeg skjønner poenget nå, må se fler mafiafilmer 😀

*skjærer virtuell kake og heller virtuell snaps til anders og abre*

3 02 2009
anders

hehe … nei. jeg kjefter heller ikke. 🙂 skål!

4 02 2009
kamikaze

anders: skål 🙂

Igor: Hoho, ja kanskje. Men da er det jo synd at du kvalifiserer deg selv som betamann? Velkommen, i alle fall!

3 02 2009
Igor

Jeg har, som den betamannen som jeg er, tenkt.

Mine kategorier for ovenfornevnte mannlige stereotyper er: «Får høy lønn» og «får ikke høy lønn».

4 02 2009
Alter Ego

Alfahanner… *knurr* Min erfaring er at det beste man kan gjoere er aa spille med relativt aapne kort (i forhold til det som har med andre aa gjoere, som de har ‘krav’ paa aa vite/vaere orientert om) og soerge for at man kan se seg selv i speilet, dvs selv vaere redelig selv om ikke alle andre er det. For om alfahanner gjoer som ‘din’ alfahann gjorde, vil for det foerste ingen kunne ta deg paa DIN del av historien.

For det andre gaar alfahanner pr definisjon ALDRI uoppdaget av omgivelsene, og foer eller senere vil ting komme frem eller evt gjenta seg mellom alfahannen og en annen person enn deg, noe som stiller alfahannen i et tvilsomt lys naar andre enn du selv ser moensteret. Hvis din sti er ren, staar du stoett. Alfahannen faar et forklaringsproblem, enten han innser det eller ikke. Selv om du ikke fikk noe ‘bra’ ut av situasjonen som har vaert, kan du bruke den til aa stille sterkt i fremtidige situasjoner. Og det kan vise seg aa bli en veldig stor fordel.

Been there, done that, living it. Og det gaar bra, selv om det er irriterende noen ganger og man har lyst til aa laane klubba fra Anders og Abre og denge til alfamannen i ballene (saa verden skal slippe flere slike i fremtida) noen vennlige knuseslag. 😀

4 02 2009
kamikaze

Alter Ego: Det var en oppløftende kommentar, tross alt!

4 02 2009
Krissy

Du får kjøpe en skiftenøkkel til å stemme om alphahannene. 😀 Så kan man jo slå seg på to teorier:
1. Menn konkurrerer ikke med andre vilkår mot kvinner enn med menn. Men kvinnene har større problemer med deres måte å gå fram på :-p
2. Betamennene er de mest selvsikre mennene, og er i de sikreste posisjoenene. Derfor kan de te seg som gentlemenn mot damene, fordi deres omgangstone simpelthen ikke har noe å si for deres egen karriere.

(Abre_ anyone, what you think? Speak up here, please? :D)

For øvrig må jeg legge til at jeg fremdeles har til gode å havne i et alpha miljø, der menn har en totalt dominerende holdning. Jeg har snarere opplevd en «alles-kamp-mot-alle» i læresituasjoner jeg har vært i.

Og så en ting til: Hva med kvinner i akademiske mijløer? Er disse BARE trivelige og hand-shaking?? Kjæresten til min far jobbet i et forskermiljø som bestod av mange damer. Her var mennene snarere stabilisatorene i miljøet, mens visse kvinner bedrev sjalusi, drama og intrigemakeri av dimensjoner. Nå slutta hun etter en stund for å skifte over til et nytt sted, da det ble for uutholdelig :-s

4 02 2009
kamikaze

Krissy: Tja, tja, som jeg nevner ovenfor tror jeg ikke det fungerer å dele inn i menn og kvinner, egentlig. Jeg kjenner kvinner som faller i alfahannekategorien og menn som faller i sladrekjerringkategorien eller usikkert offer-kategorien, og det er ikke bare en og annen heller. Det er temmelig mange. Beskrivelsen på en alfahanne som kjører sitt eget hensynsløse løp, og som man ikke får innvirkning på med mindre han selv har nytte av det, passer jo som hånd i handske med en fysisk stor og overlegen mann i forhold til en liten dame, men i praksis er ikke alfahannene nødvendigvis store og sterke (og menn), og ofrene er ikke nødvendigvis små og stakkarslige (og kvinner). «Betahannene» identifiserer jeg stort sett med kategorien «fornuftige mennesker uten personlighetsforstyrrelser» og dem finnes jo av begge kjønn.

Samtidig kan man ikke bare ignorere kjønnsroller, de betyr fryktelig mye — det ser vi jo hvis vi kikker oss omkring. Så hvis jeg tar det som forutsetning for å vurdere teoriene dine, så sier jeg nok at 1. høres litt fornuftig ut, kjønnsroller gjør at det er lettere for menn å overkjøre kvinner enn omvendt, og vanskelig for kvinner å håndtere det. 2. Min erfaring er at betakategorien ikke bare inneholder selvsikre menn, og at menn ikke behøver å være selvsikre for å oppføre seg, ei heller at alle menn kun tenker på karrieren.

Det nærmeste jeg har kommet et helt «alfamiljø» må være da jeg gikk et kurs i Italia, sammen med italienske mattestudenter. Det var masser av jenter der, men de fikk ikke sagt så mye. Og jeg ble kronet til hysterisk ekstremfeminist. Herregud for noen krangler vi hadde.

Men for oss vanlige nordmenn er ikke alfamiljøet i seg så aktuelt, heller situasjonen med enkelte alfapersoner, som tar veldig mye plass og er vanskelige å samarbeide med.

Forresten finner jeg ofte at i arbeidssituasjoner der et kjønn dominerer, fungerer minoritetskjønnet som stabilisatorer, som du sier. Kanskje vi oppfører oss litt bedre rundt personer av det annet kjønn?

4 02 2009
Krissy

Alter Ego: Det spillet mistenker jeg at kan gjentas og gjentas og gjentas. Og det er ikke det at ikke «alle andre» oppdager det, men kan handle om maktposisjoner som alphahannene sitter i? Eller noe annet..
(I know: selvmotsigende mot min hypotese 2 overfor)

4 02 2009
Krissy

Og likevel bruker man altså ordet : alpha- «hann». Merkelig? 😉
(rart: nyanseringene leste jeg bare glatt forbi, fordi jeg trodde mer det var ment for å ikke utelukke, enn hva det var faktisk opplevd)..

Jeg tror også at det går an å oppføre seg pent selv om man ikke selv står i bresjen, men jeg aner at stygge sider likevel popper fram oftere 🙂

4 02 2009
kamikaze

Krissy: Ordet alfahann kommer vel fra biologien — når folk snakker om typer i arbeidslivet (karrierepsykologi og sånt) tror jeg de ofte snakker om alfaer. (Et eksempel en kvinnelig alfa som dukker opp i hodet mitt er Gerd-Liv Valla.)

Jeg har jobbet med nesten bare menn i en del år nå, og jeg kan love at det er sladder og intrigespill så det holder her også. Jeg har ikke sett på såpeopera på mange år, og tror ikke det blir nødvendig på en stund heller. 🙂

4 02 2009
abre

Krissy:

Tror dessverre ikke jeg har så mye å bidra med. Jeg er såpass uinteressert i makt, karriere og intrigespill at jeg sjelden får med meg stort av hva det hele går ut på. Men jeg har jo prøvd å beskrive menns atferd tidligere, vha. klipp-og-lim fra biologi-artikler.

Selv er jeg antakelig gamma-hann, eller noe sånt. Prosessorientert, som liker å tenke og diskutere istedenfor å handle.

4 02 2009
Krissy

abre: nå fikk jeg lest den lenken også, artig 🙂 forskeryrket måtte være utmerket for deg som er så prosessorientert, da? men når du en gang har vekkeliminert deg fra miljøet som kaze snakker om ved å bosette deg på bygda, såh .. 😀

kaze: og gerd liv ble selvfølgelig felt ………… :-s

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: