Doktorandens overlevelsesguide, del 3: Akademisk skikk og bruk

1 02 2009

Akademikerens topp fem strategier til sosial overlevelse.

Hvis du snakker med en doktorand, ikke spør om når vedkommende skal bli ferdig. Spesielt ikke hvis du aner at disputasjonen burde ligge rett rundt hjørnet. Dette for å unngå panikkanfall (hos doktorgradsstudenten) og akutt hodepine (hos deg selv).

Hvis du snakker med en eldre russisk forsker, ikke spør hva han forsker på. Sannsynligvis er han kvantegruppenes svar på Mick Jagger, og du burde slikke gulvet under skoene hans.

Hvis du er på konferanse, og en rød, svett fyllik setter seg ned ved siden av deg på puben — ikke ignorer ham, og ikke kom med spydige hentydninger om at bordet er opptatt. Det vil vise seg at han er professor, og den eneste på konferansen som forsker på akkurat det samme som deg (foruten lokal festkultur, altså).

Hvis du snakker med en ~40-årig universitetsforsker, ikke spør om han er en professor. Statistikken tilsier at han ikke er det (gjennomsnittsalderen for å bli fast ansatt på universitetet er 43 år) men at han fortjente det for lenge siden (ellers hadde han ikke holdt seg deltidsansatt så lenge).

Hvis du trenger hjelp fra systemadministratørene, konverter til Linux først.

***

I samme serie:

Doktorandens overlevelsesguide, del 1 — overlev møtet med veileder
Doktorandens overlevelsesguide, del 2 — overlev seminaret

Advertisements

Handlinger

Information

15 responses

1 02 2009
~SerendipityCat~

😀

En av grunnene til at jeg ikke har vurdert å begynne på doktorgraden enda er skremmende oppførsel fra nære kjente og bekjente i forbindelse med doktorering og disputaser. Jeg ble ille nok i forbindelse med mastergraden, jeg vet ikke om hjertet mitt tåler et doktorgradsløp…

All ære til dere som tør!!

2 02 2009
Tante Grønn

He he, veldig bra! Digger overlevelsesguiden din. Kanskje den kan gis ut som selvhjelpsbok for stipendiater? Jeg hadde i alle fall kjøpt den 😀

2 02 2009
Krissy

ooh, a bit too late, nr 1 already blown up in your face 😀

nr 3: wanna tell some more? I`m listening. … 😉

2 02 2009
kamikaze

Serendipity: Jeg vet vel ikke om jeg tør! Det er en feil ved personligheten min at jeg har en tendens til å kaste meg ut i skremmende ting først, og tenke etterpå…

Tante Grønn: Takk! Jeg skal overveie det, men foreløpig har den jo bare tre sider…

2 02 2009
kamikaze

Krissy: Haha, ja det var den kommentaren din som inspirerte meg til posten, faktisk 😉

Nummer tre, tja… det begynte jo omtrent som jeg forteller, jeg satt på puben sammen med en håndfull nye og gamle unge forskerbekjentskaper, og en heller tvilsomt utseende fyr dumper ned på setet ved siden av meg. Jeg ignorerer ham en stund, og når han forsøker å snakke med meg setter jeg opp «vik fra meg, satan»-ansiktet mitt og spør om han også er deltaker i konferansen. Ja, sier han, og begynner å snakke med typen på andre siden av seg i stedet. Jeg kikker tilbake på min nyfunne sjelevenn og babler videre, fyllikfyren forsvinner etter hvert og jeg får en hyggelig sidemann og en hyggelig kveld.

Fire dager senere går jeg på det som ser ut til å være et av konferansens mest interessante foredrag (og det var det, også) og det holdes av ingen ringere enn fyllikfyren. Uff…

2 02 2009
Krissy

Hehe, fabelaktig 😀

Det minner også litt om historien om arbeidssøkeren som skal til intervju, og som er ute i siste liten. Når han skal over det siste fotgjengerfeltet, hekter han seg opp i ermet på en mann. Han sverter og banner, og presser sge framfor fyren for å komme først over gata.

Fem minutter senere er han på arbeidskontoret, og resepsjonsdamen henter han inn. Intervjueren er selvsagt mannen han han møtte på i fotgjengerfeltet … :-s

2 02 2009
Erlend

Kaz: Det må jo være helt i orden å spørre om når du er ferdig? Det kan jo ikke ta *så* lang tid å løse denne Riemann-hypofysen? Vi venter jo på barnebarn, vet du.

Krissy: Pff. Jeg har opplevd folk i intervjuer som har rakket ned på en bestemt universitetsforeleser – uten å vite at det var konen til den som satt på den andre siden av bordet. 😉

2 02 2009
kamikaze

Krissy: 😛

Erlend: Pass deg, jeg sitter her med kjevla i hånden og skriver sint bloggpost om menn jeg er sur på…

2 02 2009
Erlend

Kaz: Hadde ikke du et lemma du skulle bevise?

3 02 2009
Isobel

Her tror jeg at jeg kan krysse av alle på lista. Skulle gjerne lest den for noen år siden, det ville spart meg for et par pinlige situasjoner 🙂

4 02 2009
Alter Ego

Apropos forskere og sosial overlevelse i det offentlige rom 🙂 Noe skal man jo markere seg paa, antar jeg. Men alvorlig talt…?

4 02 2009
kamikaze

Alter: Uff…

4 02 2009
Alter Ego

Tjihii… Som sagt: alfaer blir som regel avsloert 😉

4 02 2009
abre

Alter Ego: Jeg tviler sterkt på at Hannemyr er ute etter å «markere seg». Han pleier å framstå som nøktern, kunnskapsrik og saklig i media. Dette er vel et privat (og litt humoristisk?) initiativ som noen har valgt å forvandle til «nyhetssak» fordi mannen er kjent, regner jeg med.

4 02 2009
kamikaze

Alter Ego og Abre: Om Hannemyr er en alfa aner jeg ikke, jeg kan bare huske å ha blitt snurt fordi jeg ikke besto nerdetesten på hjemmesiden hans (jeg ble ikke en nerd).

Men den overskriften tyder i hvertfall på at «forsker» er et mediesexy ord på linje med «sexekspert», «homofil» eller «innvandrer». Jeg burde finne på noe sprell så jeg får komme i avisen!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: