En helt vanlig dag på jobben

29 01 2009

kaze: Hei veiledern!

veiledern: Hei kamikaze!

kaze: Du jeg har nettopp innsett at (lang innviklet forklaring på hvorfor det ikke er nok å vise A som vi nettopp har gjort, men vi må også vise B som jeg ikke aner hvordan vi skal vise og stipendet mitt er i ferd med å ta slutt så jeg aner ikke hvordan jeg skal rekke å gjøre det), hjelp!

veiledern: Hm?

kaze: (mer forklaring på hvorfor det ikke er nok å vise A som vi nettopp har gjort, men vi må også vise B som jeg ikke aner hvordan vi skal vise og stipendet mitt er i ferd med å ta slutt så jeg aner ikke hvordan jeg skal rekke å gjøre det), hjelp!

veiledern: (spørsmål til forklaringen hvorfor det ikke er nok å vise A som vi nettopp har gjort, men vi må også vise B)

kaze: (svar på spørsmål til forklaringen hvorfor det ikke er nok å vise A som vi nettopp har gjort, men vi må også vise B)

veiledern: Så vi skal vise B!

kaze: Ja, og jeg ikke aner hvordan og stipendet mitt er i ferd med å ta slutt så jeg aner ikke hvordan jeg skal rekke å gjøre det, hjelp!

veiledern (entusiastisk): Så kult! Dette er skikkelig morsomt altså!

(og dette er litt av forskjellen på fast og midlertidig ansatte forskere)

Advertisements

Handlinger

Information

13 responses

29 01 2009
anders

Er det bare meg eller er denne personen litt vanskelig å prate med?

29 01 2009
kamikaze

anders: Neida, veilederen min er toppen han! Det var bare meg som overdrev litt for å få frem at jeg føler meg en smule stresset.

Isobel: Haha, I wish (når det gjaldt å betale lønna mi altså) — fast ansatte mister jo ikke jobben sin, de kan ha vanskeligere for å få ekstra forskningspenger, men matematikere trenger jo ikke så mye mer enn tavle og kritt. Problemet hos oss er heller å få de faste jobbene.

29 01 2009
Isobel

Haha! Veileder burde ristes hardt og deretter oppfordret til å betale lønna di fra egen lomme.

Publikasjonsspøkelset har kanskje ikke helt nådd matematikk heller. Hos oss er det publish or perish, så fast og midlertidig ansatte er like stressa på å få prosjekter ferdig og publisert.

29 01 2009
Isobel

Det er problemet over alt tror jeg.

29 01 2009
Erlend

Det minner meg om min egen avslutning – tidlig en søndag morgen oppdaget jeg noe som så ut som et gigantisk hull midt i beviset for hovedteoremet. Etter to dager desperat og svett jobbing kom jeg på en vei over vanskeligheten.

Det underlige var at jeg trodde at ideen for å komme over problemet var et nytt lite triks. Noen måneder senere kastet jeg et blikk i en av pensumbøkene til doktorgraden (Milnors «Characteristic Classes») – og der var trikset. Det må ha ligget i bakhodet mitt hele tiden.

Lykke til, forresten 😉

29 01 2009
kamikaze

Isobel: Dessverre 😦

Erlend: Yikes, det er skrekken det, å finne problemer i siste sekund! Det har hendt meg et par ganger før i forbindelse med mindre ting, artikkeldeadline og sånt, men jeg håper jo ting skal være under kontroll når innlevering nærmer seg…

Og takk! Nå går jeg og venter på å få vite om jeg får mer stipend — med litt flaks behøver jeg ikke å bli ferdig enda. Eller også får jeg noen stressede vårmåneder.

29 01 2009
Krissy

ERlend har sikkert rett, svaret ligger kanskje rett foran snuten din 🙂
FOr øvrig synes jeg at veiledern ikke virker fullt så grinete som jeg har hatt inntrykk av tidligere, men hallo- han er jo veiledern din, bør ikke han sitte på svaret, eller i hvert fall kunne hjelpe på gli ? 🙂

29 01 2009
kamikaze

Krissy: Selvfølgelig forsøker han å hjelpe, men samtidig vil jeg jo gjerne finne ut av tingene selv også, jeg vil i hvert fall ikke ha for mye hjelp. Så nå jobber vi mest slik at jeg forteller hva jeg har tenkt å gjøre, og så får han si fra hvis det er velkjente greier eller hvis han tror jeg er på villspor. Iblant kommer han med forslag, men hvis jeg har en egen ide så jobber jeg med den først. Jeg skal jo bli forsker, så må tenke selv 🙂

Veilederen min er overhodet ikke grinete, men han tenker litt annerledes enn meg, og det kan jo være et problem hvis han forsøker å hjelpe mye, ettersom hans måte å se problemer på iblant er unaturlig for meg. I begynnelsen var det en stor utfordring.

Men her var det først og fremst komisk at han syntes disse forviklingene, som jeg slett ikke synes jeg har tid til, var skikkelig kule og interessante.

29 01 2009
Krissy

Og der smatt du mellom :-p

29 01 2009
anders

Det jeg tror du trenger er en badeand. Da blir alt så mye mer avslappende.

30 01 2009
kamikaze

anders: Strålende forslag! Må testes!

31 01 2009
Vivi

Er det slik det føles når man stamper rundt i grøten?

1 02 2009
kamikaze

Vivi: Vel, det er i hvert fall slik det føles når man hører eggeklokka tikke og føler plata blir varmere og varmere der man sitter fast i grøten…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: