Og da var den saken avgjort.
kamikaze
flyger lavt, tenker høyt
Nyeste kommentarer
 | purchase abilify onl… til Man kan ikke varsle om kjønnsd… |
 | Lele til Man kan ikke varsle om kjønnsd… |
 | susy til Hei, jeg heter Aasa |
| susy til Jeg blir kvalm av kåte gamle… |
 | Ann til Rasismebegrepet — kast e… |
kamikaze 
Det værste er at jeg egentlig er litt enig, matematikk er morro!
Hei kinefine, og velkommen 🙂 Jeg håper du ikke er så ironisk som Krissy tror du er 😉
*sagt med lygekors*, håper jeg 😉
Krissy: For å være mattehater er du uvanlig glad i matematikere, må jeg si?
forfatter er nr 93…
trodde det var drømmejobben, men begynner å ane hvorfor ikke.
men, that aside, er du enig i avgjørelsen?
Esquil: Får man spørre hva som ligger i hvorforet? Som stipendarbeidende akademiker tror jeg vi har ganske like arbeidsvilkår? Menmen, nå er jeg alt annet enn fornøyd med dem, så det er kanskje akkurat dem du tenker på — og dem kommer jeg til å blogge mer om.
Er jeg enig? Jeg er glad i matten og medstudentene mine, men jeg er altså ikke glad for arbeidsvilkårene som akademiker, og hvordan det er i privat næringsliv vet jeg ikke enda. Jeg håper det kan være gøy. Jeg håper jeg får en jobb :S
Hvordan har man regnet seg frem til det da? 😛 (ok, den var bløt, men så er klokka 2:30 og da 🙂 )
Shoaib: 😛
det kommer lange perioder uten inspirasjon, det kan gå dager uten at man skriver et ord, og da tjener man jo heller ikke noe de dagene. bransjen er lite inkuderende, synes jeg, det er vanskelig å komme med i forskellige ordninger og foreninger, iveren til å ta imot nye er ikke der, kanskje alle kjemper for seg selv og ikke vil ha konkurrenter, hva vet jeg. for min del er det ihvertfall i stor grad et alene-yrke. og den ensomheten er kanskje det største problemet akkurat nå.
så er det veldig gøy iblant, selvfølgelig.
Esquil: Jeg kjenner meg igjen i en del av det, ikke minst i den ensomheten. Alle forskere har det ikke sånn, men jeg har nå funnet meg et emne som jeg er nokså alene med. Jeg har plenty av folk å drikke kaffe med, men bare en ofte opptatt veileder å snakke med om problemer, og — kanskje enda viktigere — fremgang. Det er alltid et veldig kick å innse at man har funnet svaret, men det hadde vært enda mer gøy hvis man hadde en medsammensvoren å forklare det til. Kjenner meg også igjen i hvordan det er å gå uten inspirasjon, jobbene våre fungerer likt der. Litt av gamet er å finne ut av hvordan man får nye ideer — jeg er avhengig av å ha et ekstremt rotete skrivebord; hvis bordet er tomt, er hodet mitt også det.
Jeg leste et sted at vitenskapelige artikler i snitt leses <1 gang, så dere forfattere leder nok på forskerne der, i hvert fall 🙂 1-0. På den andre siden får vi lønn før vi produserer noe, forutsatt at det kommer resultater innen noens tålmodighet tar slutt, så 1-1 i yrkesproblemer.