Hva er vellykkethet?

4 01 2009

Krissy vil vite hva jeg legger i begrepet vellykkethet, og jeg kan i hvert fall late som om jeg er en lydig blogger og oppfylle lesernes ønsker 🙂 En del av historien er også at Abre kom meg i forkjøpet og gjorde hjemmeleksen før jeg ble ferdig med kladden. Om det er noe jeg misunner Abre (foruten intelligens og formuleringsevne og evne til å ha rett (dvs si ting jeg er enig i)) så er det kommentarfeltet hans, som ga meg litt av inspirasjonen jeg manglet.

Som Abre tenker jeg først og fremst at ordet vellykket oftest brukes om andre mennesker, og kanskje spesielt om folk man ikke kjenner så godt. Det uttrykker et inntrykk av suksess og feilfrihet, uten riper i lakken. Når man virkelig kjenner en annen, kjenner man også de dårlige sidene, mislykketheten, prosjektene som feilet, gangene man sviktet. For vi mennesker feiler og svikter, vi gjør det. Så vellykkethet finner man først og fremst hos dem man ikke kjenner godt nok til å se svakhetene hos.

Jeg tenker nå engang først og fremst i bilder, og når jeg hører ordet vellykket, ser jeg for meg et par med gode jobber, stort nyvasket forstadshus med designmøbler og ild i peisen, skinnende fin bil, nydelige barn og en lurvete hund. Jeg innser faktisk at ordet får meg til å tenke på et par jeg vet om — jeg kjenner dem ikke godt, men de gir et inntrykk av, nettopp, vellykkethet. De er sjarmerende og vennlige, de snakker engasjert om jobbene sine, de kler seg pent, de har et nydelig hus, de har epletrær i hagen, de har en designdings som måler opp hvor mye pulverkaffe man skal ta om gangen. De er ikke snobbete, men de er veldig «rett».

Men jeg kjenner altså ikke disse menneskene veldig godt. Enten er det fordi jeg ikke kjenner dem som jeg ser på dem som vellykkede, eller så er det tvert om — fordi de bare viser sine beste sider, kjenner jeg dem ikke egentlig.

Jeg ville aldri sett på meg selv som vellykket. Ikke fordi jeg synes at jeg er mislykket, men jeg kjenner jo bedre enn noen de målene jeg ikke nådde, drømmene som ble liggende igjen et sted jeg reiste fra, vennene jeg ikke alltid greide å stille opp for, og de gangene jeg svek meg selv. Mine beste sider er ikke dem alle andre vil ha. Jeg er stolt av dem, men de gir meg ikke noen følelse av å være misunnelsesverdig.

Jeg innser at hva jeg anser som vellykket, ikke har særlig mye å gjøre med hva jeg selv har lyst på. Ok, den lurvete hunden ønsker jeg meg, men det stopper der. Vellykketheten ligger i normen, i hva flest mulig andre ser opp til og beundrer og — tror jeg — misunner. For selv om jeg ikke har lyst på et digert hus (jeg er mørkeredd og hater å vaske), så vil jeg jo gjerne bli beundret.

Konklusjonen blir at for meg er vellykkethet en illusjon om feilfrihet.

Hos Abre peilet diskusjonen over på lykke, som for meg (og tydeligvis også for Abre) er noe helt annet enn vellykkethet — og den diskusjonen var interessant. Men den tror jeg vi tar der den hører hjemme, nemlig i Abres kommentarfelt.

Advertisements

Handlinger

Information

10 responses

5 01 2009
Krissy

Aww, du tok også utfordringen – nå ble jeg sånn glad overraska!! 🙂 🙂 Takk for teksten, det var gøy å lese hva du tenkte omkring temaet. Jeg kom med dette forslaget til post i en tid jeg lurte svært på utfallet av noe, som for meg betydde en del.
Så kom jeg til tenke på dette med vellykkethet. Hva er det, og hva betyr det for ulike folk?

Nå var det jo heller ikke helt tilfeldig hvem jeg ba å skrive om dette. Jeg plukket ut et par bloggere, som alle har til felles at de har eller har hatt høye amibsjoner (i et eller annet henseende), og som JEG anså å være relativt «vellykka». 😉

Det rare er at de fleste er relativt nøkterne når det gjelder eget syn på seg selv. Og så er det noe med at selv om man kan være suksessfulle på en eller flere arenaer, så vil de fleste oppleve svakhet og tilkortkommenthet i en eller annen sammenheng.

5 01 2009
kamikaze

Krissy: Jeg har hatt en kladd liggende ganske lenge som jeg ikke var fornøyd med, og da Abre kom meg i forkjøpet fikk jeg vel det sparket bak jeg trengte for å få gjort den ferdig 😉 Men jeg håper situasjonen din løste seg til det beste!

Når du sier at du anser meg som vellykket, så illustrerer det jo litt av det jeg sier — jeg vet jo hvilke ambisjoner jeg har hatt (også som matematiker) som jeg ikke har sjanse til å nå opp til, og jeg vet nok om meg selv til å se at det fins andre som gjør det bedre også på de punktene hvor jeg gjør det bra. Og derfor synes jeg ikke at jeg er vellykket, selv om jeg har det fint med hvordan det går for tilfellet.

5 01 2009
abre

Godt sagt, Kamikaze. Du får godt fram dette med fasade. Og det er et viktig poeng at man først og fremst oppfatter folk som vellykket når man ikke vet altfor mye om dem.

Og da tenker jeg jo med en gang på blogging.

For på sett og vis er det også en fasade vi setter opp. Den er riktignok ikke først og fremst styrt av andres forventinger, men vi presenterer oss selv på den måten vi selv vil, i den grad vi greier det. Og selv om vi snakker sant, blir det jo et redigert bilde. Og da framstår man nok gjerne som mer vellykket enn man egentlig er. For det eneste man trenger å være flink til, er å formulere seg.

Jeg ville heller aldri ha kalt meg selv vellykket. Og «abre» er bare en liten del av meg: den delen som egner seg til presentasjon utad. 🙂

Som jeg såvidt nevnte i mitt eget kommentarfelt, pleier jeg ikke være særlig privat på bloggen. Dvs, det er mye jeg aldri nevner. Andre har andre grenser, og jeg har stor beundring for de som har greid å skape forståelse for sykdom gjennom å være åpne om det i bloggen sin. Og kanskje har vi et ansvar for å bidra litt til å synliggjøre det som vanligvis er usynlig, når vi først har en «fasade» vi har kontroll over? For det sitter mange «tapere» rundt om som egentlig er alt annet enn det. Det er en god ting hvis vi bloggere kan være med på å skape større forståelse for det.

5 01 2009
kamikaze

Abre: Det er interessant det du sier om bloggere. Ikke minst tror jeg at mange karikerer og spiller på visse sider ved seg selv (det gjør i hvert fall jeg) — samtidig vet jeg ikke om de bloggerne jeg leser nødvendigvis forsøker å være (eller er, i mine øyne) vellykkede, men heller interessante. Det sier kanskje mest om de bloggene jeg leser. Samtidig så er det muligvis nettopp det å være interessant som er vellykkethet i dette miljøet?

Det med åpenhet er en todelt ting. På den ene siden er det mange som har skapt forståelse for sykdom gjennom sin åpenhet, og det er fint. Men det skal ikke være noe åpenhetskrav. Det er ikke alle som takler det, og dessuten er det flott hvis blogging kan være en arena også for dem som ikke har mulighet til å delta andre steder.

5 01 2009
Floken i nettet: Hva er vellykkethet?

[…] Se post hos Kamikaze om samme tema.      abre © 31/12/2008     » […]

5 01 2009
Krissy

Men det er noe med det også, blir man vellykka bare fordi livet alltid smiler til en. Det er jo egentlig en del av det man sier, når man bretter ut de som tilsynelatende har det godt over hele fjøla..

Det er vel ingen som er ufeilbarlige av oss kjødelige, og når jeg tenker på folk jeg anser som «vellykka» så mener jeg ikke folk uten noen som helst laster.
Men dere har alle lykkes på et eller flere felt. Kaze i matematikk blant annet..

5 01 2009
kamikaze

Forresten Krissy, du har ikke en blogg vel?

6 01 2009
abre

Kamikaze: Du har selvsagt rett. Det bør aldri være noe krav – og ikke engang noen forventning – om at bloggere skal være åpne om seg selv. Og jeg skal ihvertfall være den siste til å foreslå noe sånt, siden jeg ikke skriver om private ting i det hele tatt. Så det ble nok litt feil å snakke om «ansvar». Kanskje jeg heller burde si «fin anledning»?

Dessuten: Erfaringer gir innsikt, og det går an å bruke denne innsikten til å si noe generelt, uten å nødvendigvis brette ut de konkrete efaringene.

6 01 2009
kamikaze

abre: Ja, det sistnevnte tror jeg du er et fint eksempel på 🙂

6 01 2009
Krissy

Kaze: jepp. Saken løste seg til det beste 🙂 🙂

ad det m blogg, nei, jeg har nok ikke det. Men det blir neppe landesorg av den grunn 😀

Ønsker deg en trivelig aftens!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: