Se også del 1: Mord på matematisk institutt
Fredag 4. desember er Victor Fields første dag på matematisk institutt siden mandag. Han rusler mot kafferommet, forbi døren til professor Graf. Denne gangen er døren lukket, og Victor grøsser ufrivillig ved tanken på hva han fant bak den forrige gang. Noen skritt lenger ned stopper han ved en annen dør. Lin J Bunt står det på skiltet, og Victor banker på. Hun er sikkert ute av seg nå som veilederen hennes er blitt skutt. Men ingen svarer.
Kaffekannen er tom. En eller annen tørst jævel har tatt den siste kaffeslurken uten å koke mer. Typisk. Alle dager er dårlige dager i denne byen. Victor leser de rare ordene, han vet hva de betyr selv om han ikke forstår dem. To mål kaffe, trykk på høyre knapp. Stirr tomt på kaffestrålen og håp at hjernen hypnotiseres til å lage smarte ideer.
Al, den oh så selvsikre amerikaneren kommer valsende inn med lange steg som alltid.
-Howdy, Vic! roper han og Victor skvetter et par centimeter, forsøker å rette seg opp samtidig så Al ikke skal se at han skvatt, men vet at han mislykkes. Al G Braiker er to meter lang og muskuløs, og like lett å høre som han er å få øye på.
-Jaså, er du tilbake allerede, Victor, gliser Al. Funnet noen flere lik siden sist?
Victor kneiser med nakken for å se amerikaneren inn i øynene, og føler seg med ett liten. Han vet ikke hva han skal svare, så han holder overleppen stiv i stedet.
-Hvordan går det med forskningen din nå da, Victor, fortsetter Al, når var det du publiserte siste artikkel? Den hadde en stygg feil, hadde den ikke det? Uflaks, ikke sant? Al dunker Victor i ryggen, og det føles ikke vennskapelig.
-Jeg så du holder foredrag om et par uker? spør Victor for å bytte tema. Noe nytt?
-Du vet det problemet professor Graf og Xi har konkurrert om å løse i tjue år nå? begynner Al.
Professor Xi Lin Der er Als veileder, og en kineser uten sans for skandinavisk humor. Ondt blod mellom professorene Xi og Graf oppstod da Graf, på en kongress i Barcelona mange år tilbake, etter å ha kikket litt for dypt i den spanske vinen, holdt en tale der han gjorde seg lystig over korrelasjonen mellom Xis navn og kroppsform. Siden den gang har begge professorene lagt all sin energi i å besvare ett og samme store, berømte spørsmål. Og nå står Al der og påstår at han har svaret.
-Ja, det skulle gammern ha levd til å se! roper Al, heller opp den første kaffekoppen til seg selv, og går sin vei.
-Hvordan kom han inn gjennom døra med det egoet, tenker Victor for seg selv.
kamikaze 
Nyeste kommentarer