Alle doktorander kjenner følelsen: Det har gått en hel uke siden sist du snakket med veilederen, men du har ikke gjort så mye som du burde ha gjort.
Kanskje har du forsøkt, grått og kjempet uten å komme videre. Kanskje var det ekstra mye spennende å lese på internett den uken. Kanskje har du sneket deg avsted på en ekstra lang weekend-kjærlighetstur med kjæresten. Eller kanskje har du sittet en hel uke og jobbet med noe du trodde var riktig stort, bare for å innse ti minutter før møtetid at a) noen andre allerede har gjort det samme, b) den store fine forklaringen var bare en veldig innviklet måte å løse et veldig simpelt problem på, eller c) du har gjort en elementær feil som kaster hele argumentet overende.
Gode råd er dyre, hvordan overlever du møtet med veilederen?
Strategi 1: Si at du er midt oppe i et stort flott arbeide og du kan like gjerne komme tilbake noen dager senere når det er ferdig og fortelle ham om det. (Ikke å anbefale, da denne metoden krever at du faktisk finner på et stort flott arbeide og gjør det ferdig på et par dager.)
Strategi 2: Finn et stort, vanskelig eksistensielt spørsmål relatert til forskningsproblemet ditt, og still det til veilederen. Bruk hele timen på å stille oppfølgende spørsmål slik at dere ikke får tid til å snakke om hva du har gjort.
Strategi 3: Finn et stort, vanskelig eksistensielt spørsmål som veilederen din har løst, og still det til veilederen. Nå kan du lene deg tilbake i en time; du behøver ikke stille oppfølgende spørsmål engang.
Lykke til!
kamikaze 
Strategi 4: Vaer aerlig. Veilederen har vaert student en gang, h*n ogsaa, og vet hvordan det er. Det at du viser at du jobber og samtidig evner aa innse det naar du har gjort noe feil viser tegn paa modenhet og enhver klok veileder liker det – det lover godt for fremtidig arbeid. Ei uke til eller fra er ikke allverden, tross alt 🙂
Ærlighet er oppskrytte greier i studiesammenheng, altså. Plutselig dumper du borti den mest urimelige på UiO og så kan du ha det så godt. Nå lot jeg bitterheten min kommentere.
phdcomics! nydelig! jeg er veldig med på de to siste alternativene, de funker. samtidig har jeg en veileder som responderer bra på reell fortvilelse….
Alter Ego: Joda, jeg har prøvd alle fire jeg 😀 Men så har jeg en veldig menneskelig veileder også, da. Jeg kjenner professorer man ikke kan komme til og si at man har vært på weekendtur uten at ørene flagrer en stund etterpå.
Iversen: Jupp! Anbefaler nummer tre…
slikejenter: Ja, har du vært inne på phdcomics-siden? Jeg hadde feil link først, men den fungerer nå. De er helt fantastiske!