Hårfine forskjeller

22 09 2008

Noe av det flaueste jeg gjør, er å gå til frisøren. Det begynner alltid fint, vi babler om været og nyheter og dansker og nordmenn og hår, og så kommer det uunngåelige spørsmålet;

Hva jobber du med da?

Jeg har tre forskjellige svar.

Det første, som jeg egentlig liker best, er rett på sak:

Jeg holder på med en doktorgrad i matematikk!

Denne etterfølges alltid av et lite

åh,

og tjue minutters stillhet mens vi venter på at håret mitt skal få fasong.

For hva slags damer er det egentlig som tar en doktograd i matematikk? Går slike damer til frisør? Og gidder de å snakke med en frisør? Hva sier man til en sånn skapning?

Strategi nummer to er å dele opp sjokkene i små deler, samt lyve på meg lærerpotensiale; da blir man kvitt ganske mye av skrekk-effekten.

kamikaze: Jeg studerer!
frisørdame: Åja, hva studerer du da?
kamikaze: Tja, jeg leser mest matematikk, egentlig
frisørdame: Oisann, det høres vanskelig ut, hva blir du når du blir ferdig da?
kamikaze: Egentlig er jeg allerede ferdig, jeg holder på med en doktorgrad. og så underviser jeg litt og sånn
frisørdame: Jaha, skal du bli lærer da?
kamikaze: Tja, kanskje det, hvem vet?

Og så trekker vi begge et lettet lite sukk over at det ikke gikk verre, og fortsetter å snakke om hår og vær.

Strategi nummer tre har jeg ikke prøvd enda, men jeg har veldig lyst. Jeg vil prøve å si:

Jeg er sykepleier!

Og se hva som skjer.

Advertisements

Handlinger

Information

13 responses

22 09 2008
Sigrun

Interessant, dette!

Har du lest Karin Wiederbergs bok «Kunnskapens kjønn»? Jeg tror i alle fall det var der hun skrev om sine strategier når hun ble spurt om hva hun jobbet med. Jeg hørte det først da hun selv snakket om det på et kurs i kvinneforskning.

Hun fortalte om sin strategi ikke hos frisøren, så vidt jeg husker, men når hun traff menn (på fest blant annet). Var det noen skikkelige duster som hun syntes hun måtte sette på plass, så svarte hun at hun var professor i rettssoiologi. Var det «ufarlige»/sympatiske menn, kunne hun svare at hun var sosiolog eller at hun «drev med kvinneforskning».

22 09 2008
Iversen

Jeg kjenner til den følelsen der, eller i alle fall nesten. I gamle dager jobbet jeg i en bedrift hvor 100% taushetsplikt var greia.

«Så, hva driver du med da?»
«Det… har jeg ikke lov til å si.»

For det slo meg jo aldri at jeg bare kunne jugd.

22 09 2008
Alter Ego

Hehe… Min venninne i Bergen som jobber i Nordsjoeen, sier som regel ‘bare’ at hun jobber i Nordsjoen. «Aaja, i cateringen da?» spoer folk, og hun smiler uten aa si saa mye. For hvis hun sier at hun er et eller annet geoteknisk med ansvar for hva som kommer opp av og gaar ned i roerene, er samtalen slutt. Ute paa byen er hun som regel sykepleier:)

Interessant observasjon, og egentlig fenomen ogsaa. Skjer det samme naar du moeter folk du ikke har sett paa en stund, f.eks. gamle tanter, klassekamerater, folk fra hjemstedet osv?

22 09 2008
kamikaze

Sigrun: Nei, det har jeg ikke, men etter en google-runde fikk jeg veldig lyst. Takk for boktips!

Jeg gleder meg sånn til jeg a) har doktorgrad, og b) noen surt kommenterer at «hvordan det, er du doktor i matematikk, eller?» Da skal jeg glise bredt!

Iversen: Nei, jeg er veldig dårlig til å lyve, det er nok grunnen til at jeg ikke har prøvd det enda.

Alter Ego: Hehe, jo, det er akkurat sånn det er! Det skjer også når jeg møter folk hjemmefra og familie av det fjernere slaget, ja. Jeg tror kanskje de tenker at jeg er blitt høy på pæra, mens jeg jo egentlig bare vil ha lov til å nerde i fred… Men det er ikke alltid det er slik, i fjor begynte å synge i et kor med mange tøffe damer, og der var det ingen som høyde på øyebrynet engang.

23 09 2008
Anders

Trenger flere jenter på realfaglige utdanninger. Veldig synd at mange har så kjipe oppfattninger av hvor de ulike kjønn hører hjemme. på en annen side gjelder vel ikke egentlig dette bare jenter på realfag.

23 09 2008
kamikaze

Hei Anders, nei det gjør det virkelig ikke! Men jeg har ikke god nok fantasi til å skrive hverdagsskildringer fra andre situasjoner enn min egen 😦 Men jeg fikk litt hjelp av Esquil i kommentatorfeltet på hjerneposten her!

23 09 2008
Anders

hehe. nei for all del. kan skjønne hvordan det kan bli litt vanskelig. :p Det esquil skriver er nok et eksempel på triste holdninger ja. folk kan være teite til til tider.

23 09 2008
Avil

Før i tida laug eg alltid på fest.
Du kjem ikkje på fest og møter nye folk og seier du er psykolog. Det blir berre dumt. Anten begynner dei med festlege «no blir eg kjemperedd for å seie noko»-vitsar, eller så fortel dei heile historia om bror sin som er klin kokos og som dei kjenner uhyre mykje ansvar for og som dei ikkje veit kva dei skal gjere med. Eventuelt skal du plagast med intense folk (gjerne med firkanta briller og ein samansatt grad med litteratur og teologi) som meiner du nok vil vere psykolog fordi du slit med så mykje sjølv, og dersom du protesterar får du anten vite at Freud nok ville meine mykje om det der, eller så får du vite at du prøver å legge avstand mellom deg sjølv og pasientane og dermed avdekker eit iskaldt menneskesyn og ikkje egnar deg i yrket.

Eg laug og sa eg var sjukepleiarstudent.

No lyg eg ikkje lenger. Eg har berre slutta å gå på fest.

23 09 2008
Rigmor

Haha! Bare vent, det kan blir verre; du kunne studert noe der ingen vet hva studienavnet betyr.

Eller jobbe med noe som ikke kan forklares på en forståeling måte med bare en setning. Om noen spør, så jobber jeg bare med «miljø og arbeidvsilkår og utvikling og sånt.»

23 09 2008
kamikaze

Velkommen Avil! Uff, jeg er nok skyldig i et par kjedelige psykologvitser 😦 Skal huske det til neste gang! Håper ikke jeg og mine like har skremt deg bort fra fester til evig tid, da!

Hvis jeg slutter å gå til frisøren, ville jeg sikkert blende bedre inn på jobben, ikke minst blant kaffepausefysikerne mine. Men jeg tror jeg foretrekker å klippe meg allikevel 🙂

Hehe Rigmor, det problemet møter jeg når de spør hva jeg forsker på!

24 09 2008
bell4trix

hehe…jeg lo godt av det innlegget. Skrevet om noe viktig men på en humoristisk måte! Kult at du studerer matematikk. Hva har du lyst til å bli tilslutt da? *Nysgjerrig*

24 09 2008
kamikaze

Hei bell4trix, og velkommen hit!

Aller helst har jeg lyst til å bli en gammel professor med stokk og grå knute i nakken som ser streng ut men er snill som et lam, som drikker portvin og røyker pipe på kontoret når studentene har gått hjem igjen.

Men professorjobber vokser ikke på trær, så jeg satser på at jeg kan få en spennende næringslivsjobb i stedet. 🙂 Finans eller teknologi, antar jeg. De påstår at det er bruk for matematikere der ute!

25 09 2008
bell4trix

Ja, det gjør de virkelig! Så topp at du har interessen også! Jeg har lyst å være interessert, men det kjeder meg. Jeg vil heller planlegge ting, hjelpe andre mennesker eller snakke om mellommenneskelige forhold. Godt vi er forskjellig, men synd med tanke på alle de kule matematikkjobbene da! Skal krysse fingre og tær for at du får en professorstilling innenfor et rimelig tidsaspekt! *krysse krysse krysse osv*

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: