Jeg er en sukkerjunkie og du er pusheren min

16 09 2008

Hei, jeg heter kamikaze, og jeg er hekta på sukker.

Mamma forsøkte å skjerme meg så godt hun bare kunne, men omkring toårsalderen var det gjort. Onkel kom med en smilrull, og kamikaze fikk en sjokoladebit før muttern gjemte godisen høyere enn kamikaze noensinne hadde nådd.

Men det var før sjokoladen. Det kunne vært en tidsregning, før og etter den første sjokoladebiten.

Ti minutter etter sjokoladen hadde kamikaze fullført sin første klatretur (jeg var aldri særlig god til å klatre, og den typiske turen endte gjerne med pustevansker på ryggen i ei maurtue. Men denne første klatreturen gikk særdeles fint, sikkert fordi jeg hadde et klart mål for øye) og smattet i seg hele smilrullen.

1-13 år etter sjokoladen var kamikazes sukkerinntak for det meste begrenset til en rød plastskål med godis hver lørdagskveld.

6 år etter sjokoladen: kamikaze dro på ferie med bestemor i ei uke og kom hjem med hengevom og en liters isboks fylt med godteri. Ble satt på mitt livs første slankekur.

14 år etter sjokoladen begynte kamikaze på videregående, og det var kiosk ved bussholdeplassen hjem. +10 kg på et halvt år og mitt livs andre og siste slankekur.

17-(n-3) år etter sjokoladen (der n er kamikazes nåværende alder) spiste kamikaze like mye sukker som de fleste andre, det vil si en god del, alltid akkompagnert av dårlig samvittighet og dyre løfter om å la være neste gang. Hver ettermiddag satt jeg og ristet for meg selv og tenkte «kakeee! kaaaakeee!» eller nynnet «sjokosjokolade, hvor er min sjokolade?» til jeg ga etter for tvangstankene og sprang ned til kantinen etter påfyll.

(n-3) år etter sjokoladen: kamikaze innrømmer overfor seg selv at hun har et avhengighetsproblem, og lager strenge regler for sitt eget sukkerinntak: kake og godis to ganger i uka, ellers vanker det 20 minutter stepmaskin (og det fins ikke noen annen mosjonsform som er så drepende kjedelig som stepmaskinen, så det kunne ikke bli mer effektivt).

Problemet er bare det at folk blir provoserte når jeg ikke vil ha kake. I begynnelsen gikk det fint; de fleste regnet nok med jeg skulle sprekke etter et par uker. Men i lengden blir folk faktisk sure hvis man ikke spiser kake med dem.

Jeg kan selv huske at jeg tidligere ble lei meg hvis jeg hadde bakt kake og folk ikke ville smake, og jeg mumlet gjerne noe om kosthysterikere for meg selv. Men nå når jeg har faste regler, ser jeg hvor ofte folk byr på kake (seriøst, jeg blir tilbudt kake annenhver dag), og så ofte vil jeg ikke spise sukker. Da er jeg på kjøret igjen om ei uke. I tillegg vil jeg jo også spise litt av favorittgodteriet mitt, så da takker jeg helst nei til kaken, samtidig som jeg simulerer sukkerabstinenser og tar i ekstra. Jeg hadde blitt en strålende epilepsi-stuntdame i Dr House.

Så kjære deg som byr på kake. Jeg er sikker på at kaken er god. Jeg er sikker på at du har lagt ned masse energi i å lage den. Jeg har veldig lyst på den kakebiten. Jeg føler faktisk en sterk trang til å rappe hele kakefatet mens ingen ser, låse meg inn på bøttekottet og gomle kake til kjevene løsner. Derfor sier jeg nei takk.

Advertisements

Handlinger

Information

21 responses

16 09 2008
Iversen

Kake rocker. Jeg er grisfornøyd med at jeg har innfunnet meg med at det er helt okei å bli enorm sålenge det betyr at jeg får spise mye god mat.

Men over til noe mye viktigere. Du har aktivert (eventuelt ikke deaktivert) sånne snapshot prewievs her på siden, kan jeg foreslå å slå den greia av?

16 09 2008
vibeke

De fleste baker kaker med hvetemel. Du kan bare si at _nei takk, men du er under utredning for cøliaki, og kan derfor, inntil videre, ikke spise kake_ Det funker det altså. Så sier de _å, men så synd, da skulle jeg ha bakt med glutenfritt_, men du kan si _at neida, ikke gjør noe slikt for MIN skyld_. Så kan du jo ha det slik en stund framover.
Det var forøvrig veldig ofte du blir tilbudt kake. Er det på jobb, eller? I så fall burde dere innføre fruktfat 🙂
Bra post, forresten. Jeg fikk litt lyst på sjokolade.

16 09 2008
kamikaze

Iversen: Åh, takk! Jeg har lurt sånn på hvordan jeg skulle slå av de boksene! Var mye enklere når jeg visste hva det het (for de er vel borte nå?)

vibeke: Velkommen hit! Smart ide med cøliakien, det skal jeg prøve 🙂 Kakene kommer mest gjennom venner og kor — når man synger i kor med 60 pers og dessuten involverer seg i diverse planlegging, blir man simpelthen dynket i kaker. Og vi har nok for mange Iversener for at vi skal få gjennomslag for bare fruktfat, men jeg prøver å ha fruktfat også innimellom 🙂

16 09 2008
slikejenter

HVOR er alle disse menneskene som byr på kake? Den eneste som alltid stikker kake i ansiktet mitt og nøder meg er min far, og ham ser jeg ikke så ofte (hoftene mine takker for dette). Jeg greier ikke si nei til kake, så jeg er egentlig glad for at kakebakebyderne holder seg vekk.

16 09 2008
Iversen

No prob, Bob. De er vekk nå, det var herlig.

16 09 2008
~SerendipityCat~

Åh..nå er det eneste jeg klarer å tenke på kake…
Skjønner problemet ditt!!

16 09 2008
tornerose

Hehe, ble litt sukkersugen my self her. Jeg er en av dem som sluttet med sukker i lang tid og jeg oppdaget det samme som du; alle spiser kake ofte! Eller søtsaker.. Og Ja, folk ser rart på deg om du sier nei. Og de blir helt stresset av å ikke finne noen alternativer de kan servere. De fleste sier; det kan vel ikke skade med en bit? Men det er nettopp den ene biten som får hele lasset til å velte. Nå har jeg begynt å skeie ut i ferien, og har klart å finne masse gode unnskyldninger hver gang noen serverer meg kake. Det merkes på form, kropp og kviser. Så det er tilbake til strengere regime, regime ala kamikaze. Takk for påminnelsen 😉

16 09 2008
minneapolise

Jeg begynte for ikke så lenge siden min første «diett», regelen er ingen tomme karbohydrater (grønnsaker, frukt, og helt grovt brød er greit, sukker, pasta, ris, etc er ikke lov). Fordi jeg er som deg, ikke flink til å stoppe meg selv når jeg først begynner.
Det har vært overraskende enkelt (nå forberedte jeg meg på det verste, men likevel), men det er pinlig når jeg er sammen med andre og må si nei takk til mat andre har laget. Jeg liker ikke å være «til bry», selv om det egentlig ikke burde være det.

16 09 2008
Siri

så bra at jeg leste denne posten rett etter at jeg hadde spist middag.

16 09 2008
rigmor

Urettferdig. Kake?? Send dem hit!
Her kommer det aldri noen med kake!

16 09 2008
tornerose

Den følelsen av å være til bry har jeg følt på mye.. hater det. Skikkelig uggent er det å føle seg til bry, eller bli noe som må taes ekstra hensyn til. vil helst bare forbigå i stillhet eller no;)

16 09 2008
kamikaze

Åh, så koselig med jentekveld i kommentatorfeltet!

slikejenter: hehe, mulig jeg bare har en særs lite slankehysterisk omgangskrets. Det er spesielt gjennom koret mitt jeg får masse kake, og sangere har jo gjerne litt ekstra materiale for resonans…:P

SerendipityCat, Tornerose og Siri: Velkommen hit! Oida, beklager, var ikke meningen å vekke sukkerhungeren, snarere å skrive den av meg. Tenkte ikke på at det er smittsomt 😉

Minnea og Tornerose: Ja, det er pinlig når andre blir stresset fordi man vil unngå sukker! Kanskje jeg burde begynne å ta med en frukt eller noe, for ikke å sitte uservert.

rigmor: Du skal finne deg et kor med runde glade damer 🙂

17 09 2008
vaarloek

jeg vet! folk er sukker-og kakefiksert, og om man ikke deler begeistringen (evt gjør det, men har et regime å følge 😉 så er det utrolig slitsomt å hele tiden si nei og så måtte forklare seg. litt som å være vegetarianer/veganer :O jeg har sutra så utrulig mye over det her allerede, men det er helt sant: jeg har spist mer sukker den en og en halve måneden jeg har vært i Singapore, enn jeg gjorde HELE FORRIGE HALVÅR. jeg spiste ikke sukker, jeg spiste en jordærterte og et par sjokoladebiter på jobb (to forskjellige ganger), men så var det totalstopp. jeg kjøpte ingeting som inneholdt sukker, men fråtset i frukt og annet godt. jeg trengte ikke sukker, bare tanken ga meg tannpine og oppblåst mage. men nå, nå spiser jeg sukker hver dag, sikkert. jeg vedder på at maten, alle de gode grønnsakene i marinader, er fulle av sukker, og det er desserter her jeg aldri har smakt før og når man kommer til et annet land føler man seg i alle fall til bry og nesten litt frekk om man sier nei takk. sukk. stakkars tennene mine, stakkars magen 8( jeg gleder meg til å vende tilbake til min sukkerfrie hverdag.

og bare for å tipse; hvis du virkelig vil slippe sukkersuget, så slutt helt. jeg lover deg at etter noen uker uten sukker vil selv vanlig syltetøy smake som en konsentrert sukkerbit :S

17 09 2008
ingridmj

Jeg er også avhengig. Tror jeg. All or nothing. Jeg sier pent «nei, takk» og så blir de sure. Og så går jeg hjem med god samvittighet for at jeg klarte å holde meg, og belønner meg selv med 200 g Freia for utmerket innsats. Det er viktig med belønning, da gir regler og avtaler mer mening.

Kult innlegg.

17 09 2008
Synline

Sukker kobler inn belønningssystemene mine. Helt klart en «mye vil ha mer»-mekanisme ute og går der ja. De (få) gangene jeg unngår å ta første biten, går alt så meget bedre. Men den ene biten, den velter tue og lass. Og jeg skufler innpå med begge hender.

Sukk. Skulle hatt litt viljestyrke på boks.

18 09 2008
kamikaze

vaarloek: Jeg vet ikke om jeg klarer å slutte helt, rent sosialt. Det er så utrolig stressende allerede når jeg spiser sukker med folk en gang annenhver uke.

ingridmj: Velkommen hit! Haha, herlig strategi 😀 Og det lyder skremmende kjent.

Synline: Velkommen du også! Si fra hvis du finner den viljestyrken på boks da!

19 09 2008
Sorgenfri

Hei, jeg heter Sorgenfri, jeg er også hekta på sukker.
Dette er mitt første besøk hos AS (anonyme sukkerjunkies), og det er trøst i å vite at jeg ikke er alene. :o)

21 09 2008
kamikaze

Hei og velkommen Sorgenfri! Jeg har en stygg følelse av at vi nok kommer til å behøve flere møter, ja…

24 09 2008
bell4trix

Jeg signerer, sukkerjunkie og ingen viljestyrke på boks…:o)

8 10 2008
mulig forretningsidé « en løk skreller seg selv

[…] og ni dager i Vietnam er kroppen min innstilt på å motta sukker (her snakker vi virkelig sukkerpushere). den skriker etter sukker; sjokolaaade, skriker den, kaaakeee, kjeeeeks. og ei stund lot jeg den […]

12 10 2008
Andre møte i Anonyme Sukkerjunkies « kamikaze

[…] fordi jeg har brutt mot den fine kakeregelen min — selv om det har holdt hardt; nå i mørketiden blir sukkerpushingen opptrappet hinsides all […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: