Hvordan Lage Doktor?

8 09 2008

Kjære professorer, kjære lektorer, kjære postdoktorer, kjære alle dere som fiser nedover på meg i det akademiske hierarkiet. I dag skal vi lære hvordan vi lager doktor med minst mulig egeninnsats. Det fins tre hovedmetoder, men selvfølgelig er kun din egen fantasi og feighet som setter begrensninger når det gjelder å klippe, lime og være kreativ.

Schrödingers metode

Erwin Schrödinger hadde ikke bare katter, han hadde studenter også. Og med den riktige studenten kan du ikke bare lage en doktor, men utføre kvantemekaniske eksperimenter på samme gang! Kult, ikke sant? Metoden er følgende:

Finn en student og et lite, støvete kontor uten vinduer. Plasser studenten i kontoret sammen med store mengder papir og kulepenner og et lite bibliotek om et eller annet marginalt og sinnssykt vanskelig vitenskapsområde. Lås døra og legg nøkkelen på et intelligent sted. Glem hvor det intelligente stedet ligger, tja, glem hele studenten, inntil du tre år senere finner nøklen ved en tilfeldighet. Gå tilbake til døra som kontoret og studenten befinner seg bak.

Ettersom studenters degenererende psyke og radioaktiv stråling fungerer etter mer eller mindre samme prinsipper, er sannsynligheten for at det bak døra befinner seg et geni med århundredets oppdagelse, akkurat like stor som sannsynligheten for at studenten har blitt fullstendig gaga. (Men i motsetning til døde og levende katter, utelukker ikke disse to mulighetene hverandre).

Åpne døra meget forsiktig, iført verneutstyr og med jaktgevær i hånda, og observer ditt verk.

Bushs metode

Hvis du har et problem du ikke kan løse, er det alltid smart å avlede oppmerksomheten gjennom å lage nye problemer. Hver gang studenten kommer for å be om hjelp, foreslår du at h*n forsøker å bruke teknikker fra et helt annet forskningsområde; utstyr studenten med et knippe mindre lettleste bøker om emnet, og send vedkommende på dør med oppmuntrende ord om hvordan de virkelig store resultatene kommer når man kombinerer ulike vitenskaper.

Studenten vil a) bruke et antall uker på å lese bøkene, b) bruke mange flere uker på å lese bøkene igjen i håp om å forstå noe, c) bruke noen uker til på å sjekke at h*n ikke begår elementære idiotfeil som ikke ser hvordan dette skal gi noe som helst, og d) bruke et par uker til for å samle mot til å komme og innrømme at vedkommende ikke forstår en døyt. Hvorpå vi går tilbake til start og fortsetter via induksjon.

Bakdelen med denne metoden er at studenten før eller siden vil utvikle nok intelligens og antipati til å innse hva som skjer og tre bøkene ned over halsen på deg. Fordelen er at det tar noen år innen det skjer.

The silent treatment

Denne er den mest skremmende, og derfor også mest effektive metoden til å bli kvitt brysomme studenter; frykt er et glimrende våpen som lar deg bli kvitt problemene med uskyldigheten i behold. I møte med studenten, sørg for å sitte et hakk høyere opp, gjør deg bred, rynk øyenbrynene (ja, legg gjerne til noen falske øyenbryn for å forsterke effekten) og stirr inngående på studenten i vente på at h*n skal åpne samtalen. Snakk i din dypeste basstone og si aldri mer enn «Mhm» eller til nød «jaha». Studenten vil skjelle seg selv ut etter noter i monologer av typen

«ehhm, jeg har et lite problem…»
(silence)
«ja, det skyldes vel egentlig at jeg ikke helt forstår hva jeg holder på med…»
(silence)
«kanskje har jeg bare ikke jobbet godt nok…?»
(silence, mer øyenbryn)
«ja, nei, jeg har vel kanskje ikke det…»
(silence, se om du kan klø deg selv på nesa med øyenbrynene)
«ok, men jeg skal bare gå og jobbe litt mer jeg da…»
(silence)
«vi ses en annen gang!»
(silence)

Studenten vil pile i vei i maksfart og prise seg lykkelig over at h*n kom seg ut innen du rakk å si noe, og du har ikke gjort en mus fortred. Du sa jo ingenting?

Advertisements

Handlinger

Information

8 responses

8 09 2008
Strekker

Åh, jeg gleder meg allerede! Nå kan jeg glede meg herfra og ut mastergraden. Noe sier meg at Bush’ metode vil virke mest nedbrytende på meg; altså er det den jeg kan forvente.

8 09 2008
Lilja

Hehe – jeg har vært på universitetet lenge nok til å kjenne igjen alle disse typene, og må si meg enig med deg i at den sistnevnte var den jeg fryktet mest, i alle fall. 🙂 Godt innlegg!

8 09 2008
kamikaze

Strekker: Jammen, du har jo tid på deg til å jobbe med mottrekkeene da! Du kan jo begynne å lese de bøkene allerede…

Lilja: Jo, jeg kjenner også eksemplarer av alle tre. Men heldigvis er veilederen min bare bittelitt av hver av de første to, og snakkesalig 🙂

9 09 2008
lille meg

Bakdel? Trodde ikke universitetsfolk brukte det ordet. Ulempe er vel mere passende. Kanskje man lærer det dersom man velger noe annet enn Bush’s metode

9 09 2008
kamikaze

Kjære lille deg: Velkommen til hjørnet mitt! Jeg visste ikke at deler av det norske språket var forbudt for universitetsfolk. Regler er uansett til for å brytes, og som den dialektfanatikeren jeg er, skulle jeg aldri si «ulempe».

9 09 2008
slikejenter

Hahaha, fantastisk! Jeg kjenner meg igjen – skjønt med sterke modifikasjoner, siden veilederen min må tilhøre en ikke-definert kategori fire. På tross av professorske trekk (ekstremt distré, full oversikt over tilsynelatende alle teoretiske innfallsvinkler i hele verden, men forsvinnende lite grep om prosaiske detaljer som (mine) praktiske bekymringer og spørsmål).

11 09 2008
Konrad

Hhhm, under postdoktor og lektor i det akademiske hierarkiet, det må bli doktorstudent det.

Ellers er ordet «ulempe» å anbefale som motsetning til «fordel», «bakdel» er sikkert formelt riktig (særlig oversatt fra tysk), men det skaper helt feil assosiasjoner for frustrerte unge menn. 🙂

11 09 2008
kamikaze

Konrad: Jeg er trønder og refererer gjerne til ting som går dårlig med uttrykket «rævva». Med andre ord er «bakdel» både logisk og presist!

Og frustrerte unge menn med fantasi burde vel bli like inspirert av «fordel»?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: