Innvandring til besvær?

3 09 2008

Jeg er ikke innvandringsfiendtlig! sier Joakim, og jeg tror på ham; han virker som en hyggelig fyr. Men Joakim, du skal ikke tro på alt du hører, spesielt ikke på radioen. Og muligens skal du vaske ørene.

Basert på merkelige tall («70% av norske innsatte av utenlandsk opprinnelse»), inntrykk du har («det virker nesten som alle som søker asyl kan slippe inn») og episoder du har vært vitne til («innvandrere får mer økonomisk hjelp på sosialen, enn hva norske får») konkluderer du med at «innvandringspolitikken i Norge er for liberal».

At 70% av alle innsatte i norske fengsler er innvandrere, er tull og fanteri. Det riktige tallet var, ifølge stortinget, 18% i 2004-2005. I 2002 var 11,3% av alle straffede innvandrere; 9,6 av disse var ikke-vestlige [1]. Dette er høye tall, men ikke i nærheten av dem du presenterer.

De utenlandske gjerningsmennene har gjerne dårlig utdannelse, lav inntekt og/eller psykiske problemer [2]; og hvis vi sammenligner innvandrerne med en tilsvarende utsatt gruppe nordmenn, vil forskjellene være mye mindre. Vi burde vurdere hva vår behandling av innvandrere, gjør med dem. Vi setter dem på asylmottak, gir dem i beste fall en lavstatusjobb, og er ikke gode nok til å gi dem det utgangspunktet de behøver for å lage sitt eget liv; vi sender dem rett inn i den befolkningsgruppen hvor kriminaliteten er høyest. Du sier: «men ta inn kriminelle, er som du sier, bare idiotisk.» Jeg spør: Tenk om de ble kriminelle av det livet de fikk her?

Du vil at vi uten videre skal sende vekk asylsøkere uten legitimasjon, men det er en grunn til at vi ikke gjør det. De asylsøkerne som bør få opphold, er dem som virkelig er på flukt fra noe. Hvis du for eksempel er en politisk flyktning i ditt eget hjemland, er det rimelig dumt å gå rundt med pass på deg i tilfelle du blir stoppet og ransaket. Har du ikke ID, kan ingen vite at de burde skyte deg.

Norge har hjulpet til med å rive ned et par land de siste 10 årene, og nå kommer noen av innbyggerne hit fordi de ikke lenger er trygge hjemme. Har ikke vi da en viss moralsk plikt til å hjelpe, også hvis det går ut over oss selv?

Selv om jeg er kritisk til det du legger fram, og måten du gjør det på, er jeg enig i noen av konklusjonene dine. Jeg mener at vi må:

-Slippe inn flere høyt utdannede innvandrere og studenter, kanskje spesielt fra de landene det kommer mange flyktninger fra. Disse har bedre muligheter for å skaffe jobb og integrere seg, og kan fungere som brobyggere mellom nordmenn og andre innvandrere.
-Sende ut dem som begår alvorlige forbrytelser innen de får statsborgerskap.
-Legge tilrette for opplæring i norsk språk og kultur, og kreve deltagelse.
-La være med å sende ut innvandrere som faktisk har klart å integrere seg etter et lenger opphold i landet. Vi behøver dem.

[1] Innvandrere i Norge – Hvem er de, og hvordan gå det med dem, Del II Levekår, SSB, 2004.

[2] Innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn, SSB, 2000.

Reklame