Jeg har hørt professorer og andre voksne forskere klage over elendige studenter som simpelthen med hyl og skrik må slepes gjennom master- eller doktorgraden. I’ve got news for you suckers. Problemet har en invers.

Jeg er så heldig å ha to veiledere. Heldig, fordi hvis det hadde blitt med den første, hadde det nok også blitt med mastergraden. Forskjellen er at det er jeg som står for slepinga her i gården.

Jeg trodde jobben var overstått når avhandlingen var ferdig, men nei. Det er utrolig hvor mye skade en veileder kan gjøre gjennom alt det han ikke gjør.

Men jeg fortsetter mantraet mitt, og denne gangen er det faktisk sant.

Snart er jeg doktor.
Snart er jeg doktor.
Snart er jeg doktor.
Snart er jeg doktor.

Til jul er jeg doktor.

En stor fordel med å være damenerd er at man møter mange særdeles søte mannenerder. En av disse mannenerdene, som tilfeldigvis også er MiML, har — sammen med en gjeng andre hyggelige mannenerder — laget et dataspill, av typen eventyr.

Jeg gir like godt ordet til dem, og anbefaler alle å ta en titt innom!

***

Dette er kanskje sjokkerende nyheter for dere, men jorden og hele universet som vi kjenner det, er bare et mentalsykehus. Det finnes en virkelig verden der ute, som heter Rus-Tog’Stol, med mennesker som ikke er psykisk syke – slik som vi er her på jorden. De la inn oss her på mentalsykehuset fordi vi er for egoistiske og aggressive til å fungere i samfunnet deres, der det ikke finnes politi, lover – eller engang penger. Friske mennesker gjør det de skal uten noe av dette.

Hvordan vet vi alt dette? Fordi vi har en venn som faktisk har vært der ute. Han heter Odd. En dag da Odd vandret rundt i det vakre vest-norske fjordlandskapet på leting etter interessante steiner, kom han over en merkelig utedo, som viste seg å være en portal til Rus-Tog’Stol. Odd ble sugd ned i hullet og i høy hastighet gjennom et komplekst system av interdimensjonelle tunneller, til han til slutt endte opp på stranda i den eldgamle byen Å’ke. Her forklarete en sykepleier for Odd hvorfor han var blitt sendt dit: Noen pasienter hadde klart å flykte fra jorden, og siden pasientenes oppførsel var helt bisarr og ulogisk for friske mennesker, hadde de ikke klart å fange pasientene. Derfor hadde de tilkalt Odd for å hjelpe dem. Og her begynte en fantastisk reise.

Da Odd kom tilbake, fortalte han oss hva han hadde vært med på, og vi ble alle enige om å fortelle dette fantastiske historien til dere i den medieformen vi elsker mest: Et eventyrspill. Vi er heldige nok til å ha fått den talentfulle kunstneren Ado Ceric med på laget, som har virkeliggjort det fantastiske landskapet som Odd har beskrevet for oss. Vi har ikke kommet så veldig langt med spillet – faktisk er vi fremdeles i Norge (vi har alle sammen andre jobber som skal passes). Vi inviterer dere likevel til å ta en titt på det vi har laget.

Jeanette er kul.

Vi er på kortur med glemte noter, og Jeanette sier “jeg kan godt dele noten din.”

Jeanette er blind.

I dag gir jeg dere Kruspersille. Hun er mye morsommere enn meg, og så lærer hun oss samisk. Løp og les!

Noe med dagens xkcd sier meg at Karmic Koala skal få vente en stund. Noen som har erfaringer å dele?

Jeg stiller meg bak og videreformidler dette oppropet, skrevet av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen.

***

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar i år ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

I dag har jeg skrevet et matlab-program som var smartere enn meg.

Og det var ikke et spesielt smart program engang.

Sukk!

Det finnes noen ting jeg ikke gjør alene. Spise is. Drikke sterkere saker enn vin. Gå på kino.

Og ettersom ingen gadd se Menn som hater kvinner sammen med meg, ser jeg den først nå.

Hvorfor, HVORFOR har Lisbeth Salander en Mac?!

Ja, jeg er klar over at det finnes en hel blogg tilegnet et nerdeliv. Denne bloggpostserien handler derimot mer om mitt desperate forsøk på å bli en ekte datanerd. Det er nemlig forskjell på nerder, og om det er noe som er klart, så er det at høy mattenerdindeks til tross, er jeg omtrent Paris Hilton på datanerdskalaen. Jeg har sjelden følt meg mer ditzy.

Hvorfor alt dette nerdepratet? Jo, jeg har gått hen og fått jobb på datalogisk institutt, og etter to og en halv uke har jeg blitt utsatt for et sterkere nerdegruppepress enn jeg trodde var mulig.

I utgangspunktet virket alt så bra. Sjefen min utbrøt “Jeg hater Windows!” midt i et foredrag (på en Windows-PC) og jeg tenkte med meg selv at dette kommer til å gå bra! Enda mer overbevist ble jeg etter en kinokveld med kolleger. I kebab-sjappa (hva kaller man et sted hvor man kjøper kebab?) planla vi en kebab-robot-vending-machine der roboten bruker laser til å skjære kebaben i et fraktalmønster du selv har tastet inn formelen for. Alt for å kunne svare på spørsmålet “Hvorfor må vi lære dette?!” “For å kjøpe kebab, gutten min!”

Men det er noen problemer. Her skal man praktisk talt ha mastergrad i informatikk for å få installert en printer, og når man skal installere matteprogrammer må man først laste ned installasjonsfilen, så lure pc’en til å tro at filen ligger på en CD selv om den ikke gjør det, så flytte filene som ligger i den virtuelle cd’en over et annet sted, OG gjøre installasjonsfilene eksekverbare først. Men før man gjør noe av det skal man dekode installasjonsmanualen, som er skrevet på informatikksk. Men jeg kommer meg, jeg gjør det. Jeg har sikkert lært meg 20 nye terminalkommandoer denne uka, og i dag glemte jeg nesten å bruke deo innen jeg stakk på jobb.

Forresten, kjære leser, kan du kanskje hjelpe meg litt. Kan du fortelle meg hvordan jeg blir kvitt den alpelua?

Det er bare å innrømme det; jeg er en lat jævel. Jeg har ikke gjort noen dyptpløyende analyse av hvilket parti jeg burde stemme på; ja, jeg har ikke engang satt meg ordentlig inn i hva de forskjellige partiene har programfestet og hva de faktisk har gjort. Stemmeseddelen min er dermed fullstendig avhengig av hva jeg selv har erfart, og hva jeg tilfeldigvis har plukket opp på min vei gjennom diverse nettaviser, blogger og andre fora. Høyst uvitenskapelig, med andre ord.

Men valget var ikke vanskelig i år.

Jeg er ikke fornøyd med den rødgrønne regjeringen — på en del områder har de sviktet stort, for eksempel i forhold til forskning og miljø. Samtidig har de gjort ting som gjør meg stolt av å være norsk, som den nye ekteskapsloven. De har gjort likestilling til en aktuell sak. I studietiden måtte jeg lese svenske aviser og eksilabonnere på Fett for å finne interessant feministisk stoff — nå finner jeg mye av det samme i dagbla’ og aftenpoften. Og de har håndtert finanskrisen på en slik måte at Norge er av de land i verden som har klart seg best.

Det er ikke til å kimse av. De kan godt få sitte litt lenger.

Men jeg liker ikke Arbeiderpartiet. Litt av forklaringen er kanskje at jeg har vokst opp i en AP-familie, der man ikke kunne spise kake uten å få ørene tutet fulle av AP-propagenda. Men like mye av forklaringen ligger i at AP fremstår som arrogante, antiakademiske og i det siste nesten populistiske, med idealismen utgått på dato for lenge siden. Programmessig ligger AP svært nær det jeg mener, men de kompromisser vekk mange av de sakene jeg bryr meg om, politikerne selv fremstår som pompøse, og sakene med Gerd-Liv Valla og Karita Bekkemellem gir inntrykk av et parti der man ligger tynt an når man vel er falt i unåde.

Dermed falt valget på SV — igjen. Jeg er i godt selskap. Og jeg tenker at de får en sjanse til, selv om forskningspolitikken de siste fire årene står til dobbelt stryk. Det kan jo hende at det var de andre partienes skyld.

Kanskje får vi se.